Publisert: , Oppdatert:
- Marianne Henriksen

Ser andre beredskapsbehov rundt Svalbard og Jan Mayen

– Denne beredskapsanalysen blir eit nyttig verktøy for oss som har ansvar for den statlege beredskapen mot forureining i miljøsårbare område, seier seniorrådgivar Synnøve Lunde i Kystverket.

Ho viser fram ”Beredskapsanalyse for skipstrafikken i områda rundt Svalbard og Jan Mayen”, og forklarer kvifor dette også er ein viktig analyse:

– Dersom det skjer noko i desse farvatna, blir det forventa at staten kan setje i verk tiltak for å hindre skade på særskilt sårbart miljø. Det stiller høge krav til beredskapen, seier Lunde.

Bidrag frå ei rekkje tilsette med ulike kompetanseområde i Kystverket har resultert i beredskapsanalysen vi no har.

Seks ulike scenario

Denne beredskapsanalysen er del tre i ein serie av sjølvstendige rapportar. Dei to tidlegare har teke for seg risikoen for hendingar som fører til utslepp og miljørisiko i dei same havområda.

Beredskapsanalysen for skipstrafikken i områda rundt Svalbard og Jan Mayen tek for seg seks ulike scenario, eitt frå Jan Mayen, fire rundt Spitsbergen og eitt ved Bjørnøya. GAP-analysar, som viser avstanden mellom situasjonen i dag og ønskte situasjon, følgjer kvart scenario.

– Analysen freistar å gi svar på kva vi har av utstyr, korleis vi kan klare å agere effektivt, om vi har evne til å nå fram i tide og om vi treng nytt og annleis utstyr, seier Lunde.

Avstandar, kulde og type drivstoff utfordrar

Det blir peikt på behov som bør møtast for ei betre beredskap, og klare tilrådingar.

– Store avstandar, kalde farvatn og andre typar drivstoff stiller andre krav til korleis vi responderer, for eksempel korleis vi kan bli kvitt oljehaldig avfall i desse farvatna, seier Lunde.

Av den grunn er dispergering og brenning av utslepp meir aktuelt i havområda rundt Svalbard og Jan Mayen enn andre stader.

Kunnskap, øving og materiell må til

Ho trekkjer fram tilrådingane om å ruste opp sjøgåande ressursar som syslemannen sitt tenestefartøy Polarsyssel og Kystvakta med meir materiell, opplæring, trening og øving. Slik kan dei bli viktige ressursar i beredskapen.

– Fartøya til kystvakta er også sentrale ressursar i oljevernberedskapen då dei i stor grad er tilstades i nord gjennom heile året. Desse bør utstyrast som fullverdige oljevernsystem, seier Lunde.

------------------------------------------------------------------------------------------

Noen anbefalinger fra analysens sammendrag:
• Øke kunnskapen om lette destillaters forvitring og spredning, da det er behov for å øke kunnskapen om slike oljetyper spesielt med tanke på hvordan forviteringen skjer i kaldt klima. Denne kunnskapen vil være avgjørende og en forutsetning for videre anbefalinger, anskaffelser og plassering av påføringsutstyr for kjemisk dispergering i utredningsområdet.

• Forskning og utvikling på destillater med tanke på mekanisk opptak, samt andre alternative metoder som blant annet brenning. Det anbefales et testprogram som omfatter laboratorieanalyser og forsøk i Kystverkets nasjonale senter for testing av oljevernutstyr.

• Beredskapsressurser i området må gjøres selvstendige, det gjelder både sjøgående enheter for mekanisk opptak og dispergering, og for aksjonering på strand. Der et tradisjonelt oljevernsystem baserer på to eller tre fartøy, bør utviklingen gå i retning av selvstendige enheter.

• Videre er Kystvaktens fartøy sentrale ressurser i oljevernberedskapen. Kystvaktens helikopterbærende Nordkappklasse bør være et sentralt bidrag også innen oljevernberedskapen i nordområdene. Ny Nordkappklasse må designes slik at de kan utstyres som fullverdige oljevernssystemer, inkludert god ORO-tankkapasitet, mulighet for tilpasset og skjermet plassering av egnet oljevernutstyr, nødlossekapasitet, etc. Det anbefales at det installeres IR-kapasitet og oljedeteksjonsradar på alle ytre Kystvaktfartøy.

• Det bør etableres en hurtig innringingsberedskap etter mønster fra fastlandet ved bruk av lokale fartøy ut fra Longyearbyen i høysesongen. Avtale må inngås, materiell anskaffes og nødvendig øving gjennomføres.

• Kystverket har for tiden ikke kontrakt med noen fartøy med oljevernsertifikat på Svalbard som kan inngå i en kystnær beredskap (FKB). Det anbefales at det inngås avtaler med seks fartøy på Svalbard, inklusive sertifisering og opplæring etter mønster fra fastlandet.

• For strandaksjoner i utredningsområdet bør fokuseres på metoder som i størst mulig grad baserer seg på behandling av forurensningen på stedet («in-situ«) og som er minst mulig logistikk- og mannskapskrevende. Enheter bør i størst grad være selvhjulpne og kunne operere på egenhånd.

• God fjernmålingskapasitet er en forutsetning for å gjennomføre effektiv aksjonering. Det må imidlertid understrekes at under arktiske forhold er dette i særdeleshet viktig med tanke på å gjennomføre aksjoner i mørke, tåke og i isfylte farvann. I tillegg til sensorsystemene er det behov for kommunikasjonsløsninger for punkt til punkt kommunikasjon mellom operative sjøgående enheter og overvåkingsressurser. Videre er det behov for videreutvikling av kartbaserte beredskapsløsninger for å behandle data fra alle operative enheter som leverer data til felles situasjonsbilde og aksjonsledelse.

• Det bør jobbes videre med en forventningsavklaring med Sysselmannen om hvordan en større forurensningshendelse på Svalbard skal håndteres.

• Det anbefales at Kystverket følger videre med på hvordan skipstrafikken responderer på tungoljeforbudet i verneområdene på Svalbard.

Fakta

Kystverket har på bakgrunn av ein sannsynlighetsanalyse og ein miljørisikoanalyse utarbeidt ein beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen og havområda utanfor. Analysen ser på dimensjonering av den statlege beredskapen mot akutt forureining.

Her kan den lastast ned:

Siste nytt