Publisert: , Oppdatert:
- Marianne Henriksen

Ny teknologi vil redusere miljøbelastningen ved oljeutslipp

Tiden det tar fra et oljeutslipp er avdekket til rensearbeidet er i gang, avgjør hvor stor skade miljøet vil bli påført. Derfor har Kystverket nå utviklet nye kartløsninger for å effektivisere gjennomføringen av en oljevernaksjon i fjæra.

FØR: Melding om oljeutslipp fra grunnstøtt skip. Registrering i felt med penn og papir, etterbehandling av data i kartløsning – i beste fall samme kveld gir tidkrevende oppbygging av felles situasjonsbilde.

SNART: Melding om oljeutslipp fra grunnstøtt skip. Registrering i felt via mobil kartløsning, som umiddelbart blir tilgjengelig for aksjonsledelsen. Felles situasjonsbilde skjer nærmest i sann tid.

Takket være utviklingen av en kartbasert beredskapsløsning minimeres tiden som går fra meldingen kommer om akutt forurensning, til rensearbeidet er i gang.
Simen Slotta, prosjektleder og seniorrådgiver i Kystverket, forteller om hvordan rensearbeidet av oljesøl i fjæra kan bli løst raskere og mer effektivt takket være en ny kartteknologi som er utviklet. Utviklingsprosjektet har vært ledet av Kystverket i nært samarbeid med Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO).
Les om prosjektorganiseringen her!

– Ny teknologi gjør at vi kan agere raskere, mer effektivt og med større nøyaktighet. Vi utnytter ressursene bedre, og kan redusere miljøbelastningen naturen utsettes for ved et oljeutslipp, sier Slotta.
Den nye teknologien gir enhetlige og nøyaktige data, og er et resultat av innføringen av standardiserte registreringsskjema og objekter som festes til en detaljert kystkontur. Når dette synkes inn til server, blir informasjonen tilgjengelig i kartløsningen til alle involverte.

Forenkler og gir oversikt
Seniorrådgiver Rune Bergstrøm i Kystverket har store forventninger til den nye teknologiske løsningen. Han mener det vil lette arbeidet ved en aksjon, gjøre planleggingen bedre i tillegg til beregningen av kostnader for oppryddingsaksjonen.
– Dette vil lette arbeidet med å prioritere opprensking av strender og utarbeiding av konkrete arbeidsplaner. Samtidig vil det gi oss en langt bedre oversikt over hvor mye og hvor mange meter av strandsonen som er forurenset.  Det vil gi oss et lang bedre utgangspunkt for å planlegge ressursinnsats  og beregne kostnader for oppryddingsaksjonen, sier Bergstrøm.

Raskere kommunikasjonslinjer
Han forklarer hva den kartbaserte nye beredskapsløsningen betyr i praksis for de som skal trå til når akutt forurensning inntreffer.
– Vi får et helt nytt situasjonsbilde dersom vi for eksempel skulle håndtert en aksjon på størrelse med den som fulgte Full City-grunnstøtingen i 2009, sier Slotta.
Han forklarer at basert på erfaringer fra større hendelser med akutt forurensning i 2009 og 2011, ville Kystverket se på hva som kunne gjøres for å forbedre verktøyene som allerede eksisterte. De så at kartløsninger som ble tatt i bruk ved Full City i 2009, Kystinfo kartløsningen, ga mulighet for å digitalisere og rapportere på en bedre måte. En positiv erfaring var lettere samarbeid mellom involverte parter, og enklere kommunikasjon.

Så utviklingspotensial
– Utfordringen var at den ikke var tilrettelagt en feltløsning, vi gjorde fortsatt notater på papir, i beste fall på kvelden. Det oppstod en forsinkelse mellom hva som ble observert i felt og det som ble lagt inn i løsningen. I tillegg la ikke løsningen til rette for nøyaktig registrering. Men den ga et grovt overblikk og var absolutt til hjelp i aksjonen, sier Slotta.

Kystverket så potensialet som lå i å utvikle en feltløsning. Etter å ha sjekket at andre nasjoner ikke hadde utviklet noe liknende, ble innovasjonsarbeidet med kartløsningen påbegynt. Dette ble et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og NOFO.
– Vi ville få inn data i sann tid fra felt, og få det raskt over til de som koordinerer aksjonsgjennomføringen, sier seniorrådgiveren.

Effektivitet og presisjon
De nye verktøyene skulle bestå av to hovedkomponenter med et klart mål: Å raskt bygge felles situasjonsbilde for involverte parter, være tilgjengelig for nettbrett og mobil – og på sikt redusere miljøbelastningen ved fremtidige oljevernaksjoner.
Verktøyene skal gi høyere effektivitet og økt presisjon i gjennomføringen av aksjoner.
– Med ”Strandappen”, som vi kaller den mobile feltløsningen, kan du samle inn data i felt, ta bilder og video, vise oljepåslag, og raskt kommunisere dette inn til webkartløsningen, sier Slotta.

Involverte brukerne
Et testteam bestående av erfarne folk fra både Godafoss- og Full City-aksjonen har sikret bred involvering fra brukersiden i utviklingsarbeidet.
– Kystverket har en god geodatainfrastruktur. I utviklingen av kartløsningene får vi igjen for ressursene vi har lagt i den. Nå gjenstår implementering av de løsningene, sier Slotta.
Den store syretesten på de kartbaserte beredskapsløsningene skal skje til høsten, da er de planlagt brukt i en større beredskapsøvelse. Slotta ser også utviklingspotensial i de nye løsningene.
– Jeg ser for meg at vi kan integrere mer sømløst data og tjenester fra fly og satellitt i webkartløsningen, sier prosjektlederen.

Imponerte US Coast Guard
Kystverket har allerede fått tilbakemeldinger på at den såkalte ”strand-appen” gjør inntrykk. Det kom fram da US Coast Guards inngikk samarbeid om oljevernberedskap med Kystverket høsten 2014:

”Møtet med US Coast Guard avdekket at Kystverket i Norge har erfaring med og kunnskap om temaer som samarbeidspartnerne vil høste stor nytte av å få tilgang til. Det viste seg også at Kystverket har kommet lengst digitalt, i forhold til utvikling av en strand-app som Kystverket nå utvikler” sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly.

........................................................................................................

Prosjektgruppa har fra Kystverkets side bestått av Stig Nordaas, Silje Berger og Hilde Dolva, mens NOFO har bidratt med Karl Henrik Bryne, Torger Reve og Kristin K. Husebye. Slotta fremhever en engasjert prosjektgruppe som en svært viktig faktor i utviklingsarbeidet.

- Uten deres engasjement og praktisk-orienterte brukerfokus, ville de nyutviklede løsningene ikke blitt så bra som de nå er blitt, sier Simen Slotta.

Fakta

Om løsningene:

  • Webkartløsning basert på Adaptive
  • Feltløsning basert på Android-appen Norgeskart
  • Registrering i felt basert på SCAT-metodikken
  • Tilrettelagt for offline bruk med lokal lagring av bakgrunnskart og data
  • Enhetlig registrering i felt med høy presisjon – data snappes til kystlinje
  • Registreringer av oljepåslag, bilder og video tatt opp i felt synkes til server
  • Oppbygging av felles situasjonsbilde nærmest i sanntid
  • Benyttet smidig utviklingsmetodikk - Scrum
  • Samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og NOFO – se prosjektorganiseringen

Strandapp før og nå

Illustrasjonene viser først tidligere arbeid ved en oljevernaksjon, mens siste tegning viser dagens ønskede situasjon ved en aksjon - det registreres inn mot en server, alle involverte kan få oversikt og fordele ressurser i tilnærmet sann tid.

Illustrasjon: Kystverket/Marianne Henriksen

Relaterte dokumenter

Siste nytt