Publisert: , Oppdatert:
- Anne Grethe Nilsen

Tester AIS prototype på Svalbard

Gå til mediasiden og last ned originalfiler

Kystverket tester ut en ny prototype av en mer miljøvennlig og driftssikker landbasert AIS basestasjon som er spesielt tilpasset arktiske forhold. Prototypen skal settes opp på Svalbard i oktober 2016 og testes ut i operativ drift frem mot sommeren 2017.

 ‒ Det som er unikt med denne AIS basestasjonen er at den kun skal driftes ved hjelp av batterier, vindgenerator og solceller. Dette er nybrottsarbeid i utviklingen av AIS basestasjoner, sier fungerende sjøsikkerhetsdirektør Trond Langemyr i Kystverket.

AIS prototypen har fått navnet «Greenfield», et begrep som ofte brukes i forbindelse med steder uten infrastruktur som strøm og elektronisk kommunikasjon.

Et viktig verktøy i kystberedskapen

Det automatiske identifikasjonssystemet AIS er et viktig verktøy i kystberedskapen. For å kunne overvåke og regulere skipstrafikken utenfor Svalbard på en effektiv og sikker måte er sjøtrafikksentralen i Vardø avhengig av AIS-data som viser skipsbevegelser i sanntid, og dette er mulig ved hjelp av landbasert AIS overvåking.  AIS basestasjoner mottar signaler som viser fartøyets posisjon, kurs og fart, i tillegg til data om fartøyets identitet, type, dimensjoner og seilas.

I dag overvåkes skipstrafikken utenfor Svalbard av Vardø sjøtrafikksentral ved hjelp av satellittbasert AIS, men satellittbasert AIS-data gir ikke alene et godt nok grunnlag for at sjøtrafikksentralen skal kunne følge skipstrafikkens bevegelser kontinuerlig. Norges to AIS-satellitter, AISSat-1 og AISSat-2, passerer Svalbard med 90 minutters intervaller og gir trafikkinformasjon i en periode på fem til ti minutter, mens landbasert AIS vil kunne gi oppdaterte data over skipsbevegelser hvert 10. sekund.

Forventer stor trafikkøkning

I en sjøsikkerhetsanalyse som i 2014/15 ble gjennomført av Kystverket på bestilling fra Samferdselsdepartementet, er utbygging av landbasert AIS identifisert som et viktig tiltak for å styrke maritim trafikkovervåking på Svalbard.

I 2015 ble det registrert over 600 lospliktige seilaser på Svalbard, av disse nærmere 230 passasjer- og cruiseskip og rundt 180 lasteskip.

Prognosene i analysen som er utarbeidet av DNV GL viser en generell trafikkøkning i norsk farvann på 41 prosent frem mot 2040. Prognosene forespeiler spesielt stor økning i utseilt distanse for cruiseskip, som igjen betyr en større sannsynlighet for ulykker med et stort potensial for tap av mange menneskeliv. Endringen i ulykkessannsynligheten vil være størst for Svalbard.

Gir høy effekt og nytteverdi

Utbygging av landbasert AIS på Svalbard er i Sjøsikkerhetsanalysen vurdert til å ha høy effekt og nytte for å redusere risiko for både grunnstøtinger og kollisjoner. Sannsynligheten for grunnstøting eller kollisjon på Svalbard er ansett som lav, men konsekvensene, både for mennesker og miljøet, kan bli svært store.

‒ Her har sjøtrafikksentralen i Vardø en viktig forebyggende rolle, og i mange tilfeller er det å kunne se trafikksituasjonen i sann tid en kritisk faktor. Erfaringen fra norskekysten viser at ved mange av grunnstøtingsulykkene er tiden mellom motorstopp eller feilnavigering, og til skipet treffer land, som oftest mindre enn en time, og i enkelte tilfeller bare noen få minutter, opplyser Langemyr.

Den fungerende sjøsikkerhetsdirektøren opplyer at landbasert AIS er et viktig verktøy som gir fullverdig og tidsriktig oversikt over situasjonsbildet når alvorlige hendelser skjer.  

‒ Landbaserte AIS-basestasjoner gir sjøtrafikksentralen god oversikt over fartøyets posisjon hvert 10. sekund, noe som gir muligheten til å gi assistanse eller iverksette skadebegrensende tiltak til rett tid. Det er nettopp derfor utbygging av landbasert AIS en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre sjøtrafikksentraltjenesten på Svalbard like godt som langs norskekysten ellers, sier Langemyr.

Tilpasset arktiske forhold

Prototypen skal frem mot sommeren 2017 overvåke skipstrafikk til og fra Longyearbyen. I testperioden skal Kystverket prøve ut ulike scenarioer for optimal overføring av data, deriblant overføring via satellitt eller via andre AIS basestasjoner.

‒ Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan optimalisere overvåkingen av batteriene slik at vi får best mulig effekt ut av dem. Under testing vil vi dra nytte av utviklingen som blant annet skjer innen bilindustrien for utbedring av batteriteknologi, opplyser senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket.

Den nye AIS prototypen er utviklet av Kongsberg Seatex og er designet for å kunne motstå utfordrende arktiske forhold. Med vind- og solcelleenergi som energikilde er den spesielt energieffektiv og miljøvennlig, og vil kun ha behov for vedlikehold hver sjette måned.

Når testperioden er gjennomført i 2017 og prototypen er i stabil drift, vil den settes i produksjon. Stasjonen vil da kontinuerlig sende data til overvåkingssystemene til sjøtrafikksentralen i Vardø.

‒ En landbasert AIS basestasjon på Svalbard vil gi oss live overvåking på lik linje med resten av norskekysten. Det gir oss muligheten til å drive havovervåking på en mye bedre måte enn tidligere, spesielt opp mot store passasjerskip og omlastingsskip som opererer kystnært utenfor Svalbard. Vi vil også få bedre oversikt over andre fartøy i området som kan bistå i en eventuell redningsaksjon, opplyser sjøtrafikksentralsjef Ståle Sveinungsen ved Vardø sjøtrafikksentral.

Fakta

Fakta om AIS prototype

  • Har fått navnet «Greenfield» etter begrepet som brukes i sammenheng med lokaliteter uten infrastruktur som strøm og elektronisk kommunikasjon.
  • Kan driftes i seks måneder uten strømtilførsel til solcelle eller vindgenerator
  • Registrerer skipsbevegelser opptil 60 nautiske mil.
  • Er utstyrt med tre solcellepaneler (mot øst, sør og vest) for optimal utnyttelse av solens bane.
  • Overflødig strøm kan brukes til å varme opp og beskytte batteriene mot kulde. 
  • Er utstyrt med totalt 20 batteripakker fordelt på to skap. Når et batteri er utladet vil strømmen automatisk koble seg opp til neste batteri.
  • Batteripakkene inneholder totalt 3330 amperetimer (ah), som skal være nok til å kunne drifte både AIS basestasjonen og satellittkommunikasjon i seks måneder uten strømtilførsel. 

Fakta om AIS

  • AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.
  • Kystverket etablerte i 2005 nettverket AIS Norge, som består av om lag 50 basestasjoner som fanger opp informasjon om alle skip over 300 bruttotonn som seiler i internasjonal fart.
  • I senere år har Kystverket satt opp AIS prøvestasjoner på Bjørnøya, Hopen og ved Svea på Svalbard.
  • Kystverket drifter AIS Norge og distribuerer AIS data til andre offentlige myndigheter som har myndighetsoppgaver innen sivil trafikkovervåking og beredskap for å hindre og håndtere ulykker til sjøs.
  • Det automatiske identifikasjonssystemet AIS er et svært viktig overvåkingsverktøy i den nasjonale kystberedskapen. AIS blir brukt av de fleste beredskapsetatene for blant annet overvåking av skipstrafikk, og koordinering av redningsaksjoner og aksjoner mot akutt forurensning.

Les mer om AIS

Siste nytt