Utbygging av fiskerihavner og farleder
Prioritering av tiltak i fiskerihavner og farleder tar utgangspunkt i Kystverkets langsiktige handlingsplan.

Handlingsprogram for perioden 2010 – 2019 er veiledende for tiltak i perioden 2010 – 2013 og for planlegging av tiltak for perioden 2014 – 2019.
Ved utbygging av fiskerihavner prioriteres tiltak som har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen.
Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar. Det gis tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.
I tråd med næringsutviklingen
Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for fremtidig utbygging av fiskerihavner. Endringer i flåten til større fiskefartøyer er medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre fremkommelighet i farledene. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.
Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Endringer i fartøystyper og endret trafikkbilde setter nye krav til farleder og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Nye store fiskefartøy, næringsutvikling i fiskeindustrien og tiltak for bedre skjerming av havnene, er grunnlag for Kystverkets utbygging av fiskerihavner langs hele kysten. Ny aktivitet skaper grunnlag for kommunale fiskerihavnetiltak som flytebrygger og kaier.
Avhending av ikke-aktive fiskerihavner
Statlige fiskerihavner med liten eller ingen betydning for fiskerinæringen skal søkes avhendet til kommunene eller andre brukerinteresser. Ved alternativt eierskap og utnyttelse av denne infrastrukturen vil Kystverket oppnå forvaltnings- og vedlikeholdsmessige innsparinger, som vil komme andre havner til gode. Ved avvikling av statens ansvar i fiskerihavner skal det tas hensyn til kystkultur og kulturhistoriske verdier i de gamle havnene.
Bygger på brukerbehov
Kystverkets prosjekter og tiltak i handlingsprogrammet skal bygge på lokale behov slik disse framkommer i kommunale og regionale prioriteringer og planer. Handlingsprogrammets prioritering er gjort i forhold til politiske føringer og etatens egne mål og strategier. For en del av de større prosjektene blir det utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser.
Relaterte dokumenter
Eksterne lenker
Relaterte tema
Siste nytt
-
Millionavtale med Partnerplast
Kystverket har inngått avtale med Partnerplast om å få levert sjømerker av typen Dirigens.
-
Sørger for isfri sjøvei
I år har vi en «isvinter». Det er 12 år siden sist. Vi sørger for at de mest trafikkerte sjøveiene er farbare. Alle små og store isbrytere er nå i sving.
-
760 000 tonn flyttet fra vei til sjø med tilskudd fra Kystverket
Siden 2017 har Kystverket gitt tilskudd til redere for å etablere nye sjøtransporttilbud som kan konkurrere med veitransport. Hittil har mer enn 760 000 tonn gods blitt flyttet over på sjøveien med ordningen. Nå åpner Kystverket for nye søknader.
-
Anbefaler nasjonalt maritimt responssenter
Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har utarbeidet forslag til maritim strategi for digital sikkerhet. Etatene kommer med flere konkrete anbefalinger, inkludert etablering av nasjonalt responssenter.
-
Et tilbakeblikk på fiskerihavnene
Fiskerihavner langs kysten vår skifter nå eiere. Et nytt kapitel for en svært viktig del av kysthistorien.
- Gå til nyhetsarkiv