Publisert: , Oppdatert:

Spørsmål og svar om tilskuddsordning for overføring av gods fra veg til sjø

Under finner du svar på typiske spørsmål om tilskuddsordningen. Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye spørsmål blir besvart. Spørsmål og kommentarer kan sendes til godsoverforing@kystverket.no 

Hva er nytteverdi?

Nytteverdi er samfunnsgevinsten som oppnås ved godstransport på kjøl istedenfor vei, og utgjør den samfunnsøkonomiske besparelsen. Denne besparelsen er lik differansen i de marginale eksterne kostnader på norsk område som følge av godstransport på norske veier sammenlignet med sjø.

Hvordan beregnes nytteverdien?

Nytteverdien beregnes ved hjelp av Kystverkets beregningsverktøy.

Nytteverdien fremkommer som differansen mellom de totale eksterne kostnadene for veitransportalternativet og sjøtransportalternativet. Verktøyet beregner de eksterne kostnadene på en gitt veidistanse i Norge, mens de samme kostnadene på den alternative distansen på sjø avgrenses til innenfor Norsk økonomisk sone (NØS).

Kystverket vil ved behov bistå med beregning av nytteverdien. En endelig beregning foretas i forbindelse med saksbehandling av søknaden.

Hvilke lastetyper omfattes av ordningen?

Alle lastetyper omfattes av ordningen. Kystverket godkjenner følgende satser ved omregning av andre lastetyper til tonn:

Volum

Vekt i tonn

Volum

Vekt i tonn

1 m3

0,515

20 fots container

7,5

1 pall

0,740

40 fots container

15

1 lastemeter

0,750

45 fots container /semitrailer

17

Hva med rutetrafikk?

Ved rutetrafikk vil godsoverføringen kunne variere i mengde og type gods mellom rutens ulike strekninger/relasjoner. Nytteverdien skal ved rutetrafikk beregnes individuelt for hver relasjon. Summen av beregningene vil utgjøre prosjektets samlede nytteverdi.

Ved kompliserte rutemønstre anbefaler vi søkere å ta kontakt med Kystverket innen søknad sendes.

Hvordan virker EØS-avtalens konkurranseregelverk inn?

EØS-avtalens konkurranseregelverk legger begrensninger på tildelinger av statlig støtte med bakgrunn i at slike ordninger kan hindre nødvendige omstillinger i næringslivet og slik kunne føre til uønskede konkurransevridninger mellom bedrifter og sektorer i økonomien. Av dette følger at ordningen i høyest mulig grad ikke skal bidra til at eksisterende sjøtransport og jernbanens konkurransekraft svekkes eller påvirkes i betydelig grad.

Følgende begrensninger følger av EØS-avtalens retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportsektoren:

  • Tilskudd kan tildeles kun ett sjøtransporttilbud pr rute, uten mulighet for gjentagelse eller utvidelse.
  • Tilskuddet er av begrenset varighet, maksimalt 3 år, og kan ikke forlenges etter den avtalte perioden

Hvordan skal «kun ett sjøtransporttilbud per rute» forstås?

Tilskuddsordningen skal understøtte en konsentrasjon av godsvolumer. I løpet av tilskuddsperioden forventes det at enhetskostnadene reduseres og at sjøtransportratene blir mer konkurransedyktige. Tilskudd til konkurrerende sjøtransporttilbud på samme rute vil undergrave en slik godskonsentrasjon. Det skal følgelig ikke gis støtte til redere som konkurrerer om det samme godset. Følgende kriterier vil legges til grunn for å vurdere dette.

Et prosjekt om opprettelse eller oppgradering av et sjøtransporttilbud, defineres i forhold til ruten som trafikkeres, godstypene som transporteres, samt tjenestetilbudet som inngår i produksjonen av det spesifikke sjøtransporttilbudet. Søknad skal synliggjøre antall tonnkilometer som overføres fra veg til sjø, samt miljøgevinsten som følger av dette. Kravet om klart definerte prosjekter relateres altså til sjøtransporttilbudets seilingsmønster, godstypen som fraktes, og andre relaterte tjenester.

Unntaket er der det kan påvises overlapp mellom prosjekters ruter, det vil at prosjektene er komplementære i et samlet tilbud og ikke i konkurranse med hverandre. Eksempelvis vil transportkjøperes behov for type sjøtransport kunne variere; en mineralprodusent som etterspør et tørrbulktilbud vil ikke ha nytte av et ro-ro-tilbud – og vice versa. Kostnader og nytteeffekter må i slike tilfeller kunne vises for hvert eget prosjekt samt inkludere en vurdering av det komplementære tilbudet.

For å unngå uklarheter oppfordres potensielle søkere til å ta kontakt med Kystverket tidlig i søknadsprosessen.

Hvordan beregnes støtten?

Totalt tilsagnsbeløp for et prosjekt tilsvarer beregnet nytteverdi av estimert godsoverføring for prosjektet, inntil det fastsatte støttetaket.

Støtteperioden deles inn tre like lange perioder. Søker avgjør periodens lengde (maks 1 år) i søknad. For hver av de tre støtteperiodene beregnes periodens tilsagnsbeløp etter en fallende utbetalingsprofil; 50 % av det totale tilsagnsbeløpet etter første periode, 33,33 % etter andre periode og 16,67 % etter tredje periode.

Hva er støttetak?

Støttetaket angir den øvre grensen for tilskudd som kan innvilges per prosjekt. 

Ved tilskudd til driftskostnader er øvre grense for tilskudd:

  • 30 prosent av de støtteberettigede driftskostnadene eller
  • prosjektets beregnede nytteverdi

Det laveste av disse to beløpene utgjør maksimalbeløpet for tilskudd.

Ved tilskudd til investeringer i omlastingsutstyr er øvre grense for tilskudd:

  • 10 prosent av de støtteberettigede investeringskostnadene eller
  • prosjektets beregnede nytteverdi

Det laveste av disse to beløpene utgjør maksimalbeløpet for tilskudd.

Det er ikke mulig å kombinere støtte til drifts- og investeringskostnader. De samme driftskostnader kan inngå i søknader om støtte til etablering av nye tilbud, som i søknader om støtte til endringer av et eksisterende tilbud som står i fare for å legges ned.

Hva er kumulering?

Kumulering av støtte innebærer at all offentlig støtte, også støtte fra andre støtteordninger og EU-program, må inkluderes i beregningen av støttetak.

Kumulering med annen statsstøtte for de samme støtteberettigede kostnadene er tillatt opp til det mest fordelaktige støttetaket, inntil 30 % av driftskostnadene.

Søkere av tilskudd plikter å oppgi all øvrig offentlig støtte som kan knyttes til de samme støtteberettigede kostnadene som skal inngå i prosjektet.

Støtten kan ikke kumuleres med støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning ("public service compensation").

Hvorfor må støttetildelinger registreres?

Støttetildelinger over 500 000 euro må i henhold til forskrift av 29. juni 2016 nr. 834 om registrering av offentlig støtte registreres i det nasjonale registeret.

Hvilke typer kostnader er støtteberettiget?

Alle driftskostnader som direkte kan henføres til overføring av gods fra veg til kjøl vil kunne være støtteberettiget. Slike kostnader kan være enten kostnader til drift av prosjektet eller investeringer i omlastningsutstyr. Det er ikke anledning til å kombinere disse to alternativene.

Hva som regnes som støtteberettigede kostnader vil være det samme både for nye prosjekter og oppgradering av eksisterende tilbud som står i fare for å legges ned.

Aktuelle driftskostnader knyttet til den aktuelle ruten kan blant annet inkludere:

  • Kostnader ved å leie, lease eller avskrive fartøyer
  • Kostnader ved å leie, lease eller avskrive installasjoner som muliggjør omlasting mellom sjø, bane og vei
  • Kostnader ved å bruke maritim infrastruktur (se kommentar nedenfor)
  • Utgifter relatert til drift av teknologisk utstyr (kommersiell drift av teknikker, teknologier eller utstyr, tidligere testet og godkjent, herunder transportinformasjonsteknologi/ITS)
  • Kostnader knyttet til personell og opplæring
  • Kostnader til drivstoff
  • Kostnader for å promotere den aktuelle ruten, herunder utgifter til informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter
  • Administrasjonskostnader knyttet til det aktuelle prosjektet
  • Kostnader knyttet til regnskapsmessig skille og mulighetsstudier

Prosjektkostnader kan også inneholde kostnader som ikke er støtteberettiget.

Merk at støtteberettigede kostnader ikke nødvendigvis vil være det samme som prosjektets totale kostnader. De støtteberettigede kostnadene vil derimot være en del av prosjektkostnadene.

Kostnader som ikke er støtteberettiget:

  • Kostnader knyttet til transport som i hovedsak benytter indre vannveger
  • Alternative kostnader som ikke lar seg dokumentere med bilag
  • Kapitalkostnader knyttet til infrastrukturutbedringer, for eksempel utvidelse eller tilpasning av kaitilbud

Hvordan prioriterer Kystverket mellom prosjektene dersom det ikke er nok midler?

Den årlige bevilgningen i statsbudsjettet setter de økonomiske rammene for ordningen. Dersom antall støtteberettigede søknader overstiger budsjettet vil Kystverket rangere prosjektene i forhold til beregnet nytteverdi per tilskuddskrone, deretter beregnet nytteverdi.

Kan søknaden unntas innsyn?

Det er strenge regler for å kunne unnta informasjon fra offentligheten. Dette følger av offentleglova. Følgelig skal søknader om tilskudd fra denne ordningen i utgangspunktet være offentlige.

Offentleglovas § 11 krever at Kystverket vurderer innsyn selv når det er hjemmel for å unnta dette. Søkere må derfor selv opplyse i søknaden hvilken informasjon som påkaller konfidensialitet, for eksempel forretningssensitiv informasjon. I slike tilfeller er det ønskelig at denne delen av søknad er sladdet og at de konfidensielle opplysningene tas inn i et eget vedlegg som merkes “fortrolig”. Kystverket foretar en selvstendig vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene fra offentligheten, og kan komme til en annen konklusjon enn søker. Søker vil i så fall bli varslet om dette på forhånd.

Når kan jeg be om å få utbetalt tilskuddet?

Hovedregelen er at utbetaling skjer etterskuddsvis, på grunnlag av fremlagt dokumentasjon på faktisk overført godsmengde. Det er imidlertid adgang til å innvilge forhåndsutbetaling av tilskudd. Se mer om forhåndsutbetaling nedenfor.

Selve utbetalingen trenger ikke nødvendigvis skje etter at hele perioden er over, men kan skje flere ganger i perioden, etter hvert som faktisk godsoverføring kan dokumenteres. En bør på forhånd avtale med Kystverket hvor ofte utbetaling skal skje.

Hva får jeg utbetalt?

Totalt tilsagnsbeløp for et prosjekt tilsvarer beregnet nytteverdi av forventet (estimert) godsoverføring for prosjektet i støtteperioden, inntil støttetaket.

Det utbetalte støttebeløpet baseres på faktisk godsoverføring. Dersom en totalt sett overfører mindre enn forventet, vil utbetalt støtte nedjusteres tilsvarende. Dersom estimert godsoverføring oppnås før den enkelte periode er ferdig, kan tilskuddet bes utbetalt.

Støtteperioden deles inn i tre like lange perioder. En periode kan være ett år eller kortere. For hver av de tre støtteperiodene beregnes periodens tilsagnsbeløp. Denne følger en fallende utbetalingsprofil: 50 % av det totale tilsagnsbeløpet i første periode, 33,33 % i andre periode og 16,67 % i tredje periode.

Hva er utbetalingsfaktor?

Kystverket vil for hver periode beregne en utbetalingsfaktor. Denne vil være lik periodens tilsagnsbeløp delt på antall tonn forventet overført gods i perioden.

Ved rutetrafikk beregner Kystverket i tillegg en egen utbetalingsfaktor for hver strekning. Utbetalt støtte vil være lik antall overførte tonn gods multiplisert med periodens, og ev strekningens utbetalingsfaktor.

Hva om faktisk godsoverføring avviker fra forventet godsoverføring?

Dersom en totalt sett overfører mindre enn forventet kan dette «tas igjen» i neste periode. Dersom en totalt sett overfører mer enn forventet kan dette overføres til neste periode.

Muligheten til å «ta igjen» og overføre godsmengdene mellom periodene sørger for at det totale beløp som utbetales tilsvarer nytteverdien av faktisk overført gods i støtteperioden, opptil verdien av det totale tilsagnsbeløpet.

Kan støtten utbetales på forskudd?

Tilsagn om støtte gir grunnlag for forskuddsutbetaling av inntil 25 % av den samlet tilsagnsbeløp i forbindelse med oppstart av sjøtransporttilbudet.

Forskuddsutbetalt støtte vil avregnes mot periodens endelige støtte. Dersom det viser seg at forskuddet utgjør en vesentlig større utbetaling enn det som oppnås overført etter første periode, kan det være en indikasjon på at prosjektet går dårlig.

Kystverket vil i slike tilfeller foreta en vurdering av om det fortsatt er hold i prognosene i forretningsplanen som angitt i søknad og be om nærmere informasjon eller tilleggsdokumentasjon etc.

Dersom det vurderes at prosjektet ikke lenger vil oppnå levedyktighet, vil videre støtteutbetalinger innstilles. Dersom støtten avsluttes, vil ikke det medføre krav om tilbakebetaling av forskudd.

Mer informasjon om dette kan fås direkte fra Kystverket.

Hvordan følger Kystverket opp innvilgede prosjekter?

Tilskuddsmottaker plikter å rapportere senest ved utløpet av hver periode via Kystverkets elektroniske rapporteringsskjema.

I tillegg følger Kystverket opp prosjektet gjennom tertialvise statusmøter med tilskuddsmottakerne.

Rapporten skal angi mengde overført gods, tilhørende fraktstrekninger, og inkludere et prosjektregnskap for perioden.

Det kreves attestasjon fra uavhengig regnskapsfører/revisor. Eventuelle avvik må forklares.
Ved større avvik mellom estimert og overført mengde gods må det redegjøres for hvordan prosjektet vil hente inn avviket i neste periode.

Dersom det ikke lenger er sannsynlig at prosjektet vil bli levedyktig etter støtteperioden, vil videre støtteutbetalinger bli innstilt.

Kystverket har adgang til å evaluere prosjektet og iverksette kontroll med at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet § 10.

Hva om vi ønsker å endre seilingsmønster underveis?

Mottakere av støtte kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet som ikke er i tråd med forutsetningene i tilskuddsbrevet, uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av Kystverket.