Publisert: , Oppdatert:

Spørsmål og svar om tilskuddsordning for overføring av gods fra veg til sjø

Transportaktivitet påfører samfunnet (eksterne) kostnader i form av ulykker, støy, kø, lokal luftforurensning, klimagassutslipp og slitasje på infrastruktur.Sammenlignet med veitransport innebærer sjøtransport færre ulykker, redusert utslipp til luft og reduserte vedlikeholdskostnader per tonnkilometer. Tilskudd til godsoverføring skal bidra til regjeringens mål om å legge til rette for en konkurransedyktig nærskipsfart slik at godstransport på vei overføres til kjøl der dette er mulig.

Under finner du svar på typiske spørsmål om den nye tilskuddsordningen. Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye spørsmål blir besvart. Har du spørsmål og kommentarer kan disse til post@kystverket.no merket med godsoverføring.

Hva er tilskudd til godsoverføring fra vei til sjø?

Tilskudd til godsoverføring fra vei til sjø skal stimulere til etablering av nye sjøtransporttilbud, eller i særlige tilfeller oppgradering av eksisterende tilbud, mellom norske havner og øvrige havner i EØS-området.

Hvor lenge varer ordningen?

Ordningen varer til 16.2.2020. Prosjekter som tilkjennes støtte i 2020 vil kunne motta støtte frem til 2022.

Hvem forvalter og administrerer ordningen?

Kystverkets hovedkontor administrerer og forvalter tilskuddsordningen.

Hva er formålet med tilskuddsordningen?

Tilskudd til godsoverføring skal bidra til å styrke sjøtransportens konkurransekraft og målet om å overføre 30 % av all godstransport over 300 km fra norske veier til sjøs.

Hvem kan søke?

Redere etablert innen EØS-området, med skip som er flagget i et EØS-land, kan søke om støtte til etablering av nye sjøbaserte ruter.

Med reder menes den eller de personer som utstyrer og driver et skip for egen regning. Rederen kan være eier av skipet, men kan også drive totalbefraktning på et innleid skip ("bareboat charter"). Rederen kan være en enkeltperson eller en sammenslutning, f.eks. et ansvarlig selskap eller et aksjeselskap. Hvis skipet drives av et partsrederi, anses alle partseiere som redere etter denne definisjonen.

Redere kan samarbeide med andre aktører, men støtten vil kun bli betalt ut til rederen. Flere redere kan inngå samarbeid om prosjekter. Ved samarbeid med andre aktører, vil tilskuddet kun bli betalt ut til rederen.

Hvilke typer prosjekter kan motta støtte?

Tilskuddet kan tildeles prosjekter som fører til overføring av godstransport fra norske veier til sjøs og som har en nytteeffekt for samfunnet. Et prosjekt er definert av ruten; seilingsmønsteret, godset som skal fraktes, alle relaterte tjenester og den overførte veitransporten.

Det er kun nye sjøtransporttilbud som kan motta støtte, ettersom støtten skal gå til etablering av nye tilbud, og ikke gå til transport av gods som allerede fraktes sjøveien. I særlige tilfeller kan det gis tilskudd til et eksisterende tilbud som ellers står i fare for å bli lagt ned og godset overført til vei.  Tilskuddet skal i slike tilfeller gå til oppgradering av det eksisterende tilbudet slik at det på sikt blir levedyktig uten støtte. For denne type søknad gjelder særlige vilkår. Se ordningens retningslinjer for nærmere informasjon.

Hvilke krav gjelder for tildeling av støtte?

Generelt kreves det at sjøtransporttilbudet som etableres:

  • generer samfunnsnytte (nytteverdi) som følge av at transporten foregår på kjøl istedenfor veg
  • er avhengig av støtte for å gjennomføres
  • er levedyktig etter støtteperiodens utløp (maksimum 3 år)

Hvilke lastetyper omfattes av ordningen?

Alle lastetyper omfattes av ordningen. Kystverket godkjenner følgende satser ved omregning av andre lastetyper til tonn:

Volum

Vekt i tonn

Volum

Vekt i tonn

1 m3

0,515

20 fots container

7,5

1 pall

0,740

40 fots container

15

1 lastemeter

0,750

45 fots container /semitrailer

17

Hva er nytteverdi?

Nytteverdi er samfunnsgevinsten som oppnås ved godstransport på kjøl istedenfor vei, og utgjør den samfunnsøkonomiske besparelsen. Denne besparelsen er lik differansen i de marginale eksterne kostnader på norsk område som følge av godstransport på norske veier sammenlignet med sjø.

Hvordan beregnes nytteverdien?

Nytteverdien beregnes ved hjelp av Kystverkets beregningsverktøy.

Nytteverdien fremkommer som differansen mellom de totale eksterne kostnadene for veitransportalternativet og sjøtransportalternativet. Verktøyet beregner de eksterne kostnadene på en gitt veidistanse i Norge, mens de samme kostnadene på den alternative distansen på sjø avgrenses til innenfor Norsk økonomisk sone (NØS).

Kystverket vil ved behov bistå med beregning av nytteverdien. En endelig beregning foretas i forbindelse med saksbehandling av søknaden.

Hva med rutetrafikk?

Ved rutetrafikk vil godsoverføringen kunne variere i mengde og type gods mellom rutens ulike strekninger/relasjoner. Nytteverdien skal ved rutetrafikk beregnes individuelt for hver relasjon. Summen av beregningene vil utgjøre prosjektets samlede nytteverdi.

Ved kompliserte rutemønstre anbefaler vi søkere å ta kontakt med Kystverket innen søknad sendes.

Hvordan beregnes støtten?

Totalt tilsagnsbeløp for et prosjekt tilsvarer beregnet nytteverdi av estimert godsoverføring for prosjektet, inntil det fastsatte støttetaket.

Støtteperioden deles inn tre like lange perioder. Søker avgjør periodens lengde (maks 1 år) i søknad. For hver av de tre støtteperiodene beregnes periodens tilsagnsbeløp etter en fallende utbetalingsprofil; 50 % av det totale tilsagnsbeløpet etter første periode, 33,33 % etter andre periode og 16,67 % etter tredje periode.

Hva er støttetak?

Støttetaket angir den øvre grensen for tilskudd som kan innvilges per prosjekt. 

Ved tilskudd til driftskostnader er øvre grense for tilskudd:

  • 30 prosent av de støtteberettigede driftskostnadene eller
  • prosjektets beregnede nytteverdi

Det laveste av disse to beløpene utgjør maksimalbeløpet for tilskudd.

Ved tilskudd til investeringer i omlastingsutstyr er øvre grense for tilskudd:

  • 10 prosent av de støtteberettigede investeringskostnadene eller
  • prosjektets beregnede nytteverdi

Det laveste av disse to beløpene utgjør maksimalbeløpet for tilskudd.

Det er ikke mulig å kombinere støtte til drifts- og investeringskostnader. De samme driftskostnader kan inngå i søknader om støtte til etablering av nye tilbud, som i søknader om støtte til endringer av et eksisterende tilbud som står i fare for å legges ned.

Hvilke typer kostnader er støtteberettiget?

Alle driftskostnader som direkte kan henføres til overføring av gods fra veg til kjøl vil kunne være støtteberettiget. Slike kostnader kan være enten kostnader til drift av prosjektet eller investeringer i omlastningsutstyr. Det er ikke anledning til å kombinere disse to alternativene.

Hva som regnes som støtteberettigede kostnader vil være det samme både for nye prosjekter og oppgradering av eksisterende tilbud som står i fare for å legges ned.

Aktuelle driftskostnader knyttet til den aktuelle ruten kan blant annet inkludere:

  • Kostnader ved å leie, lease eller avskrive fartøyer
  • Kostnader ved å leie, lease eller avskrive installasjoner som muliggjør omlasting mellom sjø, bane og vei
  • Kostnader ved å bruke maritim infrastruktur (se kommentar nedenfor)
  • Utgifter relatert til drift av teknologisk utstyr (kommersiell drift av teknikker, teknologier eller utstyr, tidligere testet og godkjent, herunder transportinformasjonsteknologi/ITS)
  • Kostnader knyttet til personell og opplæring
  • Kostnader til drivstoff
  • Kostnader for å promotere den aktuelle ruten, herunder utgifter til informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter
  • Administrasjonskostnader knyttet til det aktuelle prosjektet
  • Kostnader knyttet til regnskapsmessig skille og mulighetsstudier

Prosjektkostnader kan også inneholde kostnader som ikke er støtteberettiget.

Merk at støtteberettigede kostnader ikke nødvendigvis vil være det samme som prosjektets totale kostnader. De støtteberettigede kostnadene vil derimot være en del av prosjektkostnadene.

Kostnader som ikke er støtteberettiget:

  • Kostnader knyttet til transport som i hovedsak benytter indre vannveger
  • Alternative kostnader som ikke lar seg dokumentere med bilag
  • Kapitalkostnader knyttet til infrastrukturutbedringer, for eksempel utvidelse eller tilpasning av kaitilbud

Hvordan virker EØS-avtalens konkurranseregelverk inn?

EØS-avtalens konkurranseregelverk legger begrensninger på tildelinger av statlig støtte med bakgrunn i at slike ordninger kan hindre nødvendige omstillinger i næringslivet og slik kunne føre til uønskede konkurransevridninger mellom bedrifter og sektorer i økonomien. Av dette følger at ordningen i høyest mulig grad ikke skal bidra til at eksisterende sjøtransport og jernbanens konkurransekraft svekkes eller påvirkes i betydelig grad.

Følgende begrensninger følger av EØS-avtalens retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportsektoren:

  • Tilskudd kan tildeles kun ett sjøtransporttilbud pr rute, uten mulighet for gjentagelse eller utvidelse.
  • Tilskuddet er av begrenset varighet, maksimalt 3 år, og kan ikke forlenges etter den avtalte perioden

Hvordan skal «kun ett sjøtransporttilbud per rute» forstås?

Tilskuddsordningen skal understøtte en konsentrasjon av godsvolumer. I løpet av tilskuddsperioden forventes det at enhetskostnadene reduseres og at sjøtransportratene blir mer konkurransedyktige. Tilskudd til konkurrerende sjøtransporttilbud på samme rute vil undergrave en slik godskonsentrasjon. Det skal følgelig ikke gis støtte til redere som konkurrerer om det samme godset. Følgende kriterier vil legges til grunn for å vurdere dette.

Et prosjekt om opprettelse eller oppgradering av et sjøtransporttilbud, defineres i forhold til ruten som trafikkeres, godstypene som transporteres, samt tjenestetilbudet som inngår i produksjonen av det spesifikke sjøtransporttilbudet. Søknad skal synligjøre antall tonnkilometer som overføres fra veg til sjø, samt miljøgevinsten som følger av dette. Kravet om klart definerte prosjekter relateres altså til sjøtransporttilbudets seilingsmønster, godstypen som fraktes, og andre relaterte tjenester.

Unntaket er der det kan påvises overlapp mellom prosjekters ruter, det vil at prosjektene er komplementære i et samlet tilbud og ikke i konkurranse med hverandre. Eksempelvis vil transportkjøperes behov for type sjøtransport kunne variere; en mineralprodusent som etterspør et tørrbulktilbud vil ikke ha nytte av et ro-ro-tilbud – og vice versa. Kostnader og nytteeffekter må i slike tilfeller kunne vises for hvert eget prosjekt samt inkludere en vurdering av det komplementære tilbudet.

For å unngå uklarheter oppfordres potensielle søkere til å ta kontakt med Kystverket tidlig i søknadsprosessen.

Hva er kumulering?

Kumulering av støtte innebærer at all offentlig støtte, også støtte fra andre støtteordninger og EU-program, må inkluderes i beregningen av støttetak.

Kumulering med annen statsstøtte for de samme støtteberettigede kostnadene er tillatt opp til det mest fordelaktige støttetaket, inntil 30 % av driftskostnadene.

Søkere av tilskudd plikter å oppgi all øvrig offentlig støtte som kan knyttes til de samme støtteberettigede kostnadene som skal inngå i prosjektet.

Støtten kan ikke kumuleres med støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning ("public service compensation").

Hvorfor må støttetildelinger registreres?

Støttetildelinger over 500 000 euro må i henhold til forskrift av 29. juni 2016 nr. 834 om registrering av offentlig støtte registreres i det nasjonale registeret.

Hvordan søker jeg?

Kystverkets elektroniske søknadsskjema skal benyttes ved søknad om tilskudd fra denne ordningen. Skjemaet er tilgjengelig på bokmål, nynorsk og engelsk. For å fylle ut og sende inn søknadsskjemaet trenger du Altinn-rollen «utfyller/innsender» eller «selvregistrert bruker». Man kan se hvilke roller man har på siden Profil, roller og rettigheter. Om du ikke har noen av de nevnte rollene, må du få rollen delegert til deg. Dersom du er ukjent med rapportering i Altinn finner du informasjon og linker under «Hjelp og veiledning».

Kystverket har utarbeidet en detaljert veileder for søknadsprosessen. Veilederen er tilgjengelig sammen med ordningens retningslinjer på www.kystverket.no/godsoverforing

Søkere utenfor Norge skal også benytte Altinn. Det er også utarbeidet en engelsk versjon av retningslinjene og veilederen. Søkere fra utlandet oppfordres til å ta kontakt med Kystverket for veiledning.

Kystverket kan frem mot søknadsfristen møte aktuelle søkere for å avklare evt. spørsmål underveis.

Hvilke krav stilles til søknad?

Søknaden skal først og fremst vise en tilfredsstillende økonomisk, faglig og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet. Av dette følger at:

  • Søknadsfristen må overholdes.
  • Ordningens retningslinjer må følges. Søknad må inkludere dokumentasjon på forhåndsberegnet nytteverdi, synliggjøre behovet for støtte (i maksimalt tre år), samt vise hvordan prosjektet vil være levedyktighet fra og med fjerde periode. Alle nødvendige opplysninger for å behandle søknaden må oppgis; herunder forventet mengde overført gods i hver enkel periode, type gods, godsets opprinnelse og destinasjon, samt en oversikt over alle kostnader som anses å være støtteberettigede.
  • Alle søkere plikter å oppgi all offentlig støtte som kan knyttes til de støtteberettigede kostnadene som inngår i prosjektet.

Hva er saksgangen?

Søknadsbehandlingen vil ta utgangspunkt i en vurdering av prosjektet sett opp mot retningslinjenes tildelingskriterier. Dokumentasjonen og søkers egne vurderinger vil veie tungt i en eventuell innvilgelse. Dersom antall støtteberettigede søknader overstiger budsjettet vil Kystverket rangere prosjektene i forhold til beregnet nytteverdi per tilskuddskrone, deretter beregnet nytteverdi.

Behov for verifisering av opplysningene i søknad vil bli vurdert individuelt. For innvilgede søknader utarbeider Kystverket et tilskuddsbrev som vil inneholde Kystverkets vurdering av prosjektet, informasjon om prosjektets formål og beskrivelse av hva prosjektmidlene kan benyttes til, samt relevante vilkår for tilskuddet. Tilskuddsmottaker må, innen 2 uker fra vedtakets dato, bekrefte aksept av vilkår. Tilskudd vil bortfalle uten nærmere varsel dersom Kystverket ikke mottar skriftlig aksept innen fristen.

Vedtaket kan påklages jf. fvl. §28 innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Klager har rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningslovens §§ 18 og 19. Dersom Kystverket opprettholder avslaget sendes klagen videre til Samferdselsdepartementet for endelig behandling.

Hvordan prioriterer Kystverket mellom prosjektene dersom det ikke er nok midler?

Den årlige bevilgningen i statsbudsjettet setter de økonomiske rammene for ordningen. Dersom antall støtteberettigede søknader overstiger budsjettet vil Kystverket rangere prosjektene i forhold til beregnet nytteverdi per tilskuddskrone, deretter beregnet nytteverdi.

Hvor lang er saksbehandlingstiden?

Saksbehandlingen følger forvaltningsloven. Forutsatt at søknaden er komplett ved søknadsfrist, vil søknader behandles så raskt som mulig innenfor seks uker.

Kan søknaden unntas innsyn?

Det er strenge regler for å kunne unnta informasjon fra offentligheten. Dette følger av offentleglova. Følgelig skal søknader om tilskudd fra denne ordningen i utgangspunktet være offentlige.

Offentleglovas § 11 krever at Kystverket vurderer innsyn selv når det er hjemmel for å unnta dette. Søkere må derfor selv opplyse i søknaden hvilken informasjon som påkaller konfidensialitet, for eksempel forretningssensitiv informasjon. I slike tilfeller er det ønskelig at denne delen av søknad er sladdet og at de konfidensielle opplysningene tas inn i et eget vedlegg som merkes “fortrolig”. Kystverket foretar en selvstendig vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene fra offentligheten, og kan komme til en annen konklusjon enn søker. Søker vil i så fall bli varslet om dette på forhånd.

Hva får jeg utbetalt?

Totalt tilsagnsbeløp for et prosjekt tilsvarer beregnet nytteverdi av forventet (estimert) godsoverføring for prosjektet i støtteperioden, inntil støttetaket.

Det utbetalte støttebeløpet baseres på faktisk godsoverføring. Dersom en totalt sett overfører mindre enn forventet, vil utbetalt støtte nedjusteres tilsvarende. Dersom estimert godsoverføring oppnås før den enkelte periode er ferdig, kan tilskuddet bes utbetalt.

Støtteperioden deles inn i tre like lange perioder. En periode kan være ett år eller kortere. For hver av de tre støtteperiodene beregnes periodens tilsagnsbeløp. Denne følger en fallende utbetalingsprofil: 50 % av det totale tilsagnsbeløpet i første periode, 33,33 % i andre periode og 16,67 % i tredje periode.

Hva om faktisk godsoverføring avviker fra forventet godsoverføring?

Dersom en totalt sett overfører mindre enn forventet kan dette «tas igjen» i neste periode. Dersom en totalt sett overfører mer enn forventet kan dette overføres til neste periode.

Muligheten til å «ta igjen» og overføre godsmengdene mellom periodene sørger for at det totale beløp som utbetales tilsvarer nytteverdien av faktisk overført gods i støtteperioden, opptil verdien av det totale tilsagnsbeløpet.

Hva er utbetalingsfaktor?

Kystverket vil for hver periode beregne en utbetalingsfaktor. Denne vil være lik periodens tilsagnsbeløp delt på antall tonn forventet overført gods i perioden.

Ved rutetrafikk beregner Kystverket i tillegg en egen utbetalingsfaktor for hver strekning. Utbetalt støtte vil være lik antall overførte tonn gods multiplisert med periodens, og ev strekningens utbetalingsfaktor.

Når kan jeg be om å få utbetalt tilskuddet?

Hovedregelen er at utbetaling skjer etterskuddsvis, på grunnlag av fremlagt dokumentasjon på faktisk overført godsmengde. Det er imidlertid adgang til å innvilge forhåndsutbetaling av tilskudd. Se mer om forhåndsutbetaling nedenfor.

Selve utbetalingen trenger ikke nødvendigvis skje etter at hele perioden er over, men kan skje flere ganger i perioden, etter hvert som faktisk godsoverføring kan dokumenteres. En bør på forhånd avtale med Kystverket hvor ofte utbetaling skal skje.

Kan støtten utbetales på forskudd?

Tilsagn om støtte gir grunnlag for forskuddsutbetaling av inntil 25 % av den totale støtten i første periode. Forskudd kan utbetales fra og med prosjektets oppstartdato. Søker kan be om forskuddsbetaling uten å måtte dokumentere noe bestemt behov. Det er tilstrekkelig at sjøtransporttilbudet er startet.

Forskuddsutbetalt støtte vil avregnes mot periodens endelige støtte. For mye forskuddsutbetalt støtte kan være en indikasjon på at prosjektet går dårlig. Kystverket vil i slike tilfeller foreta en vurdering av om det fortsatt er hold i prognosene og forretningsplanen angitt i søknad og be om nærmere informasjon eller tilleggsdokumentasjon etc.

Dersom det vurderes at prosjektet ikke lenger vil oppnå levedyktighet, vil videre støtteutbetalinger innstilles. Dersom støtten avsluttes, vil ikke det medføre krav om tilbakebetaling av forskudd. Mer informasjon om dette kan fås direkte fra Kystverket.

Regneeksempler

I eksemplene nedenfor går prosjektet ut på å overføre 100 000 tonn fra vei til sjø mellom Hitra og Hirtshals.

Samtlige eksempler nedenfor tar utgangspunkt i følgende forutsetninger:

Tilsagn gitt utgjør 13,5 mill. kr. for hele støtteperioden.

Forventet godsoverføring tilsvarer  

  • 20 000 tonn i første periode
  • 30 000 tonn i andre periode
  • 50 000 tonn i tredje periode 
  • 70 000 tonn i fjerde periode.

Utmålt støtte for de tre periodene tar utgangspunkt i ordningens fallende utbetalingsprofil der 50 prosent av totalt tilsagnsbeløp kan utbetales etter første periode, 33,33 prosent etter andre periode og 16,7 prosent etter tredje periode.

Grensen for støtten som kan utbetales i de tre periodene utgjør 6,75 mill. kr. i første periode, 4,5 mill. kr. i andre og 2,25 mill kr. i tredje periode.

Støtten som utbetales vil være basert på antall tonn gods som faktisk overføres, ganget med periodens utbetalingsfaktor (UBF). Denne faktoren beregnes på grunnlag av periodens utmålte støtte fordelt over periodens forventede godsoverføring målt i tonn.   Med utgangspunkt i utmålt støtte for de ulike periodene blir utbetalingsfaktorene for de ulike periodene beregnet slik:

UBF1 = (6,75 mill. kr/20 000 tonn) = 337,5 kr. pr tonn

UBF2 = (4,25 mill. kr/30 000 tonn) = 141,5 kr. pr tonn

UBF3 = (2,25 mill. kr / 50 000 tonn) = 45 kr. pr tonn

Godsoverføring i henhold til plan

Dersom prosjektet etter første periode oppnår overføring av de forventede godsmengder (20 000 tonn) vil tilskudd som utbetales etter 1. periode beregnes slik:  

20 000 *337,5  kr = 6,75 mill. kr

Oppnår prosjektet tilsvarende godsoverføring i andre og tredje periode, vil utbetalingen for andre og tredje periode bli:

141,5 kr * 30 000 tonn = 4,5 mill. kr etter andre og

45 kr * 50 000 tonn = 2,25 mill. kr etter tredje periode.

Mindre overført gods enn estimert i første periode

Hvis godsoverføringen etter første periode viser å være mindre enn forventet, eksempelvis 5 000 tonn mindre enn estimert i søknad, vil utbetalingen etter første periode beregnes slik:

15 000 tonn * kr 337,5 = 5,06 mill. kr. 

Den manglende godsoverføringen på 5 000 tonn kan dekkes opp i neste periode med UBF1. Utbetaling av tilskudd i neste periode vil for de første 5 000 tonn beregnes da med den forrige periodens utbetalingsfaktor. Deretter vil utbetalingsfaktor UBF2 gjelde for det godset som overføres inntil totalt 35 000 tonn er overført. Utbetalt tilskudd vil kunne se slik ut:

337,5 kr * 5 000 tonn = 1,68 mill. kr +

141,5 kr * 30 000 tonn = 4,75 mill. kr.

Totalt 6,5 mill. kr.

Dersom det overføres mindre enn estimert også i andre periode, vil det være tilsvarende mulig å dekke inn igjen manglende godsoverføring i tredje periode.

De godsmengder som ikke er overført ved utløp av støtteperioden, vil ikke kunne tas igjen i fjerde periode. Tilskuddet som utbetales vil isteden reduseres tilsvarende den manglende godsoverføringen målt i tonn og beregnet på grunnlag av den utbetalingsfaktoren som gjelder.

Tilsvarende vil det ikke bli utbetalt tilskudd for gods utover det som er estimert i søknad.

Mer overført gods enn estimert i første periode

Ved overføring av mer gods enn det som er estimert for den enkelte perioden, vil det ikke utbetales mer støtte. Du kan isteden overføre overskuddsoverføringen til neste periode. Du kan i søknad velge å be om at tilskudd utbetales løpende etterhvert som godsoverføringen kan dokumenteres. Dersom du klarer å overføre mer enn estimert og du ønsker at det utbetales tilskudd fra neste periode, vil det i praksis bety at neste periode igangsettes tidligere.

I eksempelet ovenfor vil utbetaling av en samlet utbetaling av støtte for eksempelvis 10 000 tonn beregnes slik:

337,5 kr * 20 000 = 6,75 mill. kr. + 141,5 kr * 10 000 = 1,415  mill kr.

Totalt vil det kunne utbetales nærmere 8,2 mill. kr. etter første periode.

Utbetaling av tilskudd for de 10 000 ekstra overførte tonn forutsetter at budsjettmidler er tilgjengelig.

Dersom du ikke ønsker at påfølgende periode igangsettes, kan du avvente utbetaling for de ekstra overførte 10 000 tonn til du er ferdig med neste periode.

Forskuddsutbetaling med påfølgende avregning

Tilsagn om tilskudd og oppstart av første periode gir grunnlag for å be om utbetaling av inntil 50 % av beregnet tilskudd for første periode, eller inntil 25 % av det totale tilsagnsbeløpet. For eksempelet ovenfor vil maksimalt forskudd utgjøre 3,375 mill.kr.

Forhåndsutbetalt tilskudd vil bli avregnet mot faktisk overført gods. Dersom det etter første periode viser seg at prosjektet overfører mindre enn planlagt vil det resterende tilskuddet for perioden bli redusert. Eksempelvis, hvis total godsoverføring etter første periode viser seg å bli 10 000 tonn mindre enn estimert vil periodens avregnede støtte bli

337,5 kr * 10 000 tonn – forskuddsutbetalt tilskudd

Periodens totale avregnede støtte vil i dette tilfellet være mottatt på forhånd.

Dersom prosjektet, etter første periode, ender opp med å overføre mindre enn 10 000 tonn, vil tilskuddet som er forskuddsutbetalt være høyere enn det er grunnlag for å utbetale.

Forskuddsutbetalinger som innebærer at avregnet tilskudd blir mindre enn forskuddsutbetalt tilskudd, kan være en indikasjon på at prosjektet går dårlig.

Kystverket vil i slike tilfeller foreta en vurdering av om det er fortsatt er hold i søknadens forutsetninger og ev. be om ny informasjon eller tilleggsdokumentasjon.

Dersom det vurderes at prosjektet ikke lenger vil oppnå levedyktighet, vil videre støtteutbetalinger bli innstilt.

Dersom prosjektet avsluttes, vil Kystverket normalt ikke kreve at utbetalt forskudd tilbakebetales.

Rutetrafikk

Fordi rutetrafikk medfører en kombinasjon av flere nytteverdiberegninger, vil slike prosjekter kreve tett oppfølging av Kystverket. Dersom det oppstår avvik mellom forventet overføring og reell overføring, vil Kystverket justere eventuelle avvik mellom periodene som beskrevet ovenfor. I tillegg vil det være mulighet for å dekke opp manglende overføring med overskudd på en annen strekning.

Kystverket kan i så fall fortsette å betale ut støtte basert på strekningen som har mest overføring, med strekningens utbetalingsfaktor, inntil man når det totale tilsagnsbeløpet.