Publisert: , Oppdatert:
- Harald Borgø

Statlig bruk av losavgifter i 2019

Lostjenesten hadde i 2019 en samlet inntekt på 857 mill. kroner, mens de samlede kostnadene inklusiv investeringer i sum beløp seg til 890 mill. kroner. Lostjenesten fikk et underskudd på 34 mill. kroner. Budsjettert resultat var et underskudd på 19 mill. kroner. Utover i 2019 økte aktiviteten og inntektene betydelig, noe som resulterte i en ekstraordinær avgiftsreduksjon på 44 mill. kroner i årets fem siste måneder. Dette som et tiltak for å unngå oppbygging av overskudd.

Losavgiftene var på 771 mill. kroner i 2019, mens resterende 86 mill. kroner av inntektene er statlig finansiering. Losavgiftene fordelte seg med 66 % fra losingsavgift (timesats når los er om bord), 33 % fra losberedskapsavgift (betales av alle lospliktige fartøy over 8000 BT) og 1 % fra farledsbevisavgift (for farledsbevisprøve og utstedelse av farledsbevis). Inntektene var 27 mill. kroner (4 %) høyere i 2019 enn i 2018. Den økte inntekten skyldes mer lospliktig trafikk. Avgiftssatsene økte kun med 0,1 % i gjennomsnitt i 2019, ved at farledsbevisavgiften økte med 2,1 % og øvrige avgifter var uforandret. Den lospliktige trafikken økte med 2,8 %. Det var økning både i antall losoppdrag (+3,2 %), dispensasjoner og seilas med farledsbevis (+2,2 %).

I 2019 ble det utført 40.820 losoppdrag, noe som er 1.278 flere oppdrag enn i 2018. 34 % av alle lospliktige seilas hadde los om bord, mens 65 % var seilas med farledsbevis. Antall utførte losingstimer økte med 4,8 % fra 2018 til 2019. I gjennomsnitt varte et losoppdrag 3,5 timer i 2019, mot 3,4 timer i 2018. Økningen i losingstimer kombinert med økning på fartøystyper med stor tonnasje (cruiseskip, offshore spesialfartøy inklusiv rigger, samt tankskip) er forklaringen på inntektsøkningen.

Lasteskip betalte 36 % (272 mill. kroner) av losings- og losberedskapsavgiftene i 2019. Resten ble betalt av tankskip (30 % / 229 mill. kroner), cruiseskip (18 % /137 mill. kroner), offshore- og spesialfartøy (12 % / 90 mill. kroner), passasjerskip/ferger (4 % / 27 mill. kroner) og fiskefartøy (1 % / 7 mill. kroner). Inntekten fra tankskip og offshore- og spesialfartøy økte i 2019, mens inntekten fra lasteskip og passasjerskip gikk ned.

Samlet kostnad inklusiv investeringer var 92 mill. kroner (12 %) høyere i 2019 enn i 2018. Personalkostnadene på 475 mill. kroner utgjorde 53 % av lostjenestens samlede kostnader i 2019, mot 419 mill. kroner i 2018. Dette er en økning på 13 %. Andre driftskostnader økte fra 332 til 364 mill. kroner (+10 %), mens investeringene på 6 mill. kroner var på nivå med 2018 (-3 %).

Driftsorganisasjonen til lostjenesten utgjorde 96 % av de samlede driftskostnadene på 839 mill. kroner, mens forvaltning og farledsbevisordningen stod for 4 % av kostnaden. De største kostnadene var på losing/statslosene (57 %), tilbringertjeneste (30 %) og losformidling (5 %). Samlet ledelse og administrasjon for driftsorganisasjonen utgjorde 4 % av lostjenestens samlede driftskostnad.

Både inntektene og kostnadene var betydelig høyere enn budsjett i 2019, noe som skyldes økning i antall losoppdrag, lengre varighet på losoppdrag og stor økning blant tankskip med omlasting av russisk gass utenfor Honningsvåg. For å unngå et stort overskudd, ble losberedskapsavgiften redusert med 39,8 % i perioden 1. august – 31. desember 2019. Dette skulle gi 40 mill. kr lavere inntekt, mens reduksjon i inntekten beløp seg til 44 mill. kr.

Lostjenesten styrte mot et underskudd på 19,1 mill. kroner i 2019 for å tilbakeføre størstedelen av overskudd pr 31.12.2018 på 26 mill. kroner. Den økte aktiviteten og reduksjonen i losberedskapsavgiften på 44 mill. kroner førte til et underskudd på 34 mill. kroner istedenfor. Det akkumulerte overskuddet ble dermed endret til et akkumulert underskudd på 7 mill. kroner pr 31.12.2019. I 2019 var avgiftssatsene holdt for lave slik at overskuddet fra 2018 ble tilbakeført til brukerne. For å gjenopprette balanse mellom inntekter og kostnader fra 2020 var det behov for å øke losavgiftene med 2 prosentpoeng ekstra pr 1. januar 2020.

Både inntektene og kostnadene hadde en topp i 2013 og 2019, se tabellen over som viser regnskapstall (uten prisjustering) de siste 9 årene. Avgiftssatsene ble i perioden 2011-2016 redusert eller hadde en lavere økning enn forventet lønns- og prisjustering. I 2017 og 2020 ble avgiftssatsene økt utover forventet lønns- og prisjustering for at inntektene igjen skulle gi et resultat med balanse mellom inntekter og kostnader. Dette etter en periode fra 2012 til 2016, samt i 2019, med styring mot underskudd for at brukerne skulle få tilbakeført tidligere års (for mye) innbetalt losavgift. Kostnadene hadde en økning frem til 2013, for så å falle frem til 2016. I 2017-2019 har kostnaden økt igjen som følge av flere losoppdrag og losingstimer.

Siste nytt