Publisert: , Oppdatert:
- Pål Are Lilleheim

Spørsmål og svar om e-navigasjon

Her finner du vanlig stilte spørsmål og svar om e-navigasjon og Kystverkets e-navigasjonsarbeid.

Hva er e-navigasjon?

e-navigasjon er en global strategi utviklet i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å legge til rette for digital, automatisk og sømløs utveksling av informasjon mellom skip og mellom skip og myndigheter.

Hva er formålet med e-navigasjon?

Formålet med e-navigasjon er å øke sjøsikkerheten for kommersiell skipsfart gjennom forenklet utveksling av elektronisk informasjon mellom skip og mellom skip og landbasert virksomhet, og forenkle arbeidsprosessen til navigatører og landbaserte myndigheter.

Hva er IMOs strategiske implementeringsplan for e-navigasjon?

En strategisk implementeringsplan for e-navigasjon ble godkjent av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 2014. Den legger grunnlaget for global innføring av e-navigasjon i IMOs medlemsland.

Den strategiske implementeringsplanen for e-navigasjon prioriterer fem løsninger:

1. Brukervennlig og harmonisert brodesign (S1)

  • Etablere ny Guideline for S-mode - “The concept of standardized modes of operation, S-mode” (2016-2017)
  • Oppdatere “Revised performance standards for Integrated Navigation Systems (INS)” (2018-2019)

2. Automatisk og standardisert skipsrapportering (S2)

  • Revidere “Guideline and criteria for ship reporting systems” (2016-2017)

3. Pålitelig broutstyr og navigasjonsinformasjon (S3)

  • Lage nødvendig tillegg til “General requirements for shipborne radio equipment forming part of the global maritime distress and safety system (GMDSS) and electronic navigational aids” (2018-2019)

4. Integrering av informasjon i grafiske grensesnitt(S4)

  • Etablere Guideline for “Harmonized display of navigation information received via communications equipment” (2016-2017)

5. Harmonisere landbasert informasjon til skip (S5)

  • Implementere foreslåtte landbaserte elektroniske tjenester (Maritime Service Portfolios (MSP)) med støtte fra andre internasjonale organisasjoner (2018-2019).

I tillegg jobber andre internasjonale organisasjoner med e-navigasjonstiltak:

IALA:

  • Maritime tjenester
  • Arkitektur
  • Kommunikasjonsløsninger

IHO:

  • S-100 standard rammeverk
  • Datamodellering

IEC:

  • Tekniske standarder for navigasjon og kommunikasjon for systemer og utstyr

WMO:

  • Elektronisk værinformasjon for seilaser i polare strøk

Hvilke fordeler gir e-navigasjon?

I et globalt perspektiv:

  • Standardiserer brodesign som styrker muligheten for arbeid på tvers av landegrenser, og effektiviserer opplæring og reduserer materielle kostnader.
  • Reduserer handelsbarrierer ved å forenkle lokale løsninger og byråkrati.
  • Reduserer risikoen for hendelser og ulykker.

For sjøfarende:

  • Forenkler arbeidet i hverdagen og opplæring.
  • Styrker brukergrensesnittet for menneske-maskin-interaksjon.
  • Gir forenklet og tidsriktig tilgang på informasjon.
  • Gir tidsbesparelser, økt effektivitet og styrket responstid hos brobesetning.
  • Reduserer administrativ arbeidsmengde.
  • Støtter mer effektiv bruk av ressurser på bro.
  • Styrker kvaliteten, nøyaktigheten og påliteligheten til informasjon.
  • Gir bedre situasjonsforståelse.
  • Gir enklere tilgang til nødvendig informasjon.
  • Styrker kunnskapen om systemer gjennom standardisering.
  • Styrker maritime tjenester og sikkerheten i VTS-regulerte områder gjennom enkel tilgang til tilgjengelige tjenester og varsler.
  • Styrker navigasjonssikkerheten/reduserer risikoen for ulykker.

For kyststater, flaggstater og havnestater:

  • Styrker effektiviteten i opplæring, sertifisering og tilsyn.
  • Forbedrer situasjonsforståelse ved å gi enkel tilgang til standardisert og pålitelig informasjon.
  • Forbedrer effektivitet i tilsyn, koordinering, kontroll og informasjon.
  • Reduserer risikoen for hendelser og ulykker gjennom effektiv bruk av VTS-tjenester.

For bransjer, organisasjoner og industri:

  • Tilbyr fleksibilitet innen opplæring og rotasjon som følge av et mer standardisert og effektivt marked for standardiserte broprodukter.
  • Forenkler rapportering og reduserer arbeidsmengden ved operasjoner.
  • Styrker sikkerheten for egen flåte.
  • Styrker situasjonsforståelsen for personell på bro.
  • Støtter opp under hurtigere og mer effektiv beslutningstaking ombord.
  • Øker navigasjonssikkerheten i VTS-regulerte områder.
  • Gir en retning for utvikling av nye produkter i et omfattende marked.
  • Åpner for nye produkter og muligheter.

Hvorfor ble e-navigasjon etablert?

I 2005 sendte Japan, Marshalløyene, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia og USA et felles innspill til IMOs maritime sikkerhetskomite. Innspillet definerte et behov for å utstyre skipsførere og redere med moderne og kvalitetssikrede verktøy for å gjøre navigasjon og kommunikasjon mer pålitelig. Det overordnede målet vil være å redusere feil som – i ytterste konsekvens – kan føre til tap av liv og skader, miljøskader og store kommersielle kostnader.

På bakgrunn av innspillet ble e-navigasjon opprettet som et nytt punkt på IMOs agenda, der målet var å utvikle en strategisk visjon for utnyttelse av eksisterende og nye navigasjonsverktøy − spesielt elektroniske verktøy − på en helhetlig og systematisk måte. E-navigasjon skal bidra til å redusere navigasjonsulykker og feil og mangler ved å utvikle standarder for et nøyaktig og kostnadseffektivt konseptuelt system. Visjonen støtter opp under IMOs dagsorden for sikker, sikker og effektiv frakt på rene hav.

Medlemmer av IMO og en rekke mellomstatlige og frivillige organisasjoner har bidratt i utviklingen av e-navigasjonskonseptet, inkludert International Hydrographic Organisation (IHO), Comité International Radio-Maritime (CIRM), International Association of Lighthouse Authorities (IALA), International Shipping Chamber (ICS), Baltic og International Maritime Council (BIMCO) og International Electrotechnical Commission (IEC).

Hva betyr e-navigasjon for Kystverket og etatens tjenester?

e-navigasjon er en viktig del av Kystverkets arbeid for å imøtekomme sjøtransportens behov og utfordringer i fremtiden. Det er et sentralt verktøy for å sikre at digital informasjon om farleder gjøres tilgjengelig for navigatører på en enkel og effektiv måte. Som nasjonal transportmyndighet jobber og legger Kystverket til rette for utvikling og innføring av e-navigasjon i Norge. Utviklingen skjer i tett samarbeid med maritimt næringsliv og maritime brukere. Kystverket jobber både politisk og praktisk med tilrettelegging, testing og innføring av e-navigasjonstjenester.

Kystverket er en pådriver i utviklingen av en rekke digitale meldings- og informasjonssystemer, deriblant anbefalte seilingsruter og ruteinformasjon, navigasjonsvarsler, farvannshindringer, farvannsreguleringer, samt varsel om vær, isforhold, bølger og strømforhold. E-navigasjonsprinsipper blir vektlagt i videreutviklingen av disse tjenestene.

Hva er maritim kommunikasjon?

Maritim kommunikasjon er en samlebetegnelse for systemer som brukes i kommunikasjonen mellom skip og mellom skip og landbasert virksomhet. Eksempler på maritime kommunikasjonssystemer er VHF, AIS, VDES og satellittkommunikasjon. 

Maritim kommunikasjon er et av fokusområdene innen e-navigasjon.

Hva er VDES?

VDES (VHS Data Exchange System) er den nye internasjonale standarden for toveis-kommunikasjon til havs. VDES tilrettelegger for sømløs informasjonsoverføring mellom skip og land. VDES er under utvikling og vil bli avtakeren til AIS som kommunikasjonssystem.

Hva har Kystverket gjort innen skipsrapportering?

Skipsrapportering er et av Kystverkets hovedområder innen e-navigasjon. Kystverket har de siste årene vært engasjert i flere nasjonale og internasjonale prosjekter som har testet ut ulike elementer knyttet til automatisk skipsrapportering. To av disse er gjennomført i norsk farvann.

Under e-navigasjonsparaplyen ble automatisk skipsrapportering testet ut i Oslofjorden i 2016, der et fartøy utvekslet automatiske seilingsruter med Horten sjøtrafikksentral. En tilsvarende test er ble også gjennomført ved Kvitsøy sjøtrafikksentral i Rogaland året før. Testene ble utført i tett samarbeid med norsk industri.

I dag utveksles ruteopplysninger muntlig mellom fartøy og sjøtrafikksentral via VHF-kommunikasjon. Sjøtrafikkforskriften forplikter fartøyet å kontakte sjøtrafikksentralen på VHF før avgang og før fartøyet ankommer sjøtrafikksentralens tjenesteområde. Avhengig av trafikksituasjonen i området gir sjøtrafikksentralen klarsignal om at fartøyet kan fortsette sin planlagte rute eller om fartøyet må justere kurs eller fart. Testen legger grunnlaget for at informasjonsutvekslingen skjer digitalt og automatisk via elektroniske sjøkart.

I 2016 ble det også gjennomført en test av automatisk skipsrapportering i Malakka- og Singaporestredene som en del av forsknings- og utviklingsprosjektet SESAME Straits. Testen var et samarbeid mellom Norge, Singapore og Brasil.