Publisert: , Oppdatert:

Sjøsikkerhet i en situasjon med losmangel

PRESISERING: Sjøsikkerhetsarbeidet i Norge utøves av mange aktører. Sjøsikkerheten vår er summen av en rekke faktorer og Kystverket har ansvaret for mange av disse. I forbindelse med de pågående forhandlingene om ny særavtale for losene i Kystverket, har sjøsikkerheten blitt dratt inn i debatten, skriver sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket Arve Dimmen

I Kystverkets kontinuerlige arbeid for trygg og sikker ferdsel langs Norges langstrakte, varierte og stedvis krevende kystlinje, er losing ett av mange tiltak.

English version of the article: Maritime Safety in a situation of pilot shortage
Kysten er utbygd med over 22000 navigasjonsinnretninger som skal vise vei langs kysten. Gode vær-, bølge- og strømvarsler er helt nødvendig for å kunne ta riktige forholdsregler. Vi har trafikksentraler som overvåker skipstrafikken i områdene der trafikken med høyest risiko foregår. Denne tjenesten forebygger farlige situasjoner som kan utvikles, og bidrar til sikker og effektiv seilas gjennom VTS-områdene. Trafikken reguleres for å redusere risiko. Seilingsleder for transittrafikk utenfor kysten, som nå er innført langs hele fastlands-Norge, er et eksempel på dette. Samtidig blir det stadig utviklet nye teknologiske løsninger både på skip og på land, og vi har i dag bedre oversikt over trafikkbildet enn noen gang før gjennom overvåknings- og meldingssystemene.

Men uansett hvor mange teknologiske hjelpemidler, overvåknings- og navigasjonssystem som bygges ut – den viktigste forutsetningen for god sjøsikkerhet kommer vi ikke utenom: Lokalkunnskap og kompetanse for sikker navigasjon i våre kystfarvann. Dette er bærebjelken i vår lostjeneste.

Vi har en veldig spesiell kystlinje i Norge. Langs store deler av kysten har vi en innaskjærs farled som er seilbar for store fartøy. Bunnforholdene er stort sett hardt fjell, som gjør at feilnavigering kan gi en nådeløs konsekvens. Vi har mange trange sund som er navigasjonsmessig krevende, og steder hvor motgående trafikk er krevende å håndtere. Dette medfører at kravene til lokalkunnskap er store. Norge har derfor, i varierende grad, hatt krav om bruk av los for skipsfarten helt siden 1720. Losplikten gjelder i dag generelt for fartøy med totallengde over 70m i farvannet innenfor grunnlinjen, med noen unntak.

Dagens lospliktforskrift ble endret med virkning fra januar 2011. Et omfattende arbeid ligger bak forskriften, der bl.a. en risikoanalyse fra DNV fra 2006 er sentral for utformingen. De lospliktige fartøyene deles her inn i tre risikoklasser basert på deres egenskaper og skadepotensiale, både knyttet til menneskeliv og miljøforurensing. De som blir plassert i høyeste risikonivå er enten store fartøy, fartøy som fører farlig eller forurensende last, eller som har mange passasjerer.

Losplikten kan tilfredsstilles enten ved å ta om bord en los, som i Norge vil si en statslos ansatt i Kystverket, eller ved at skipets navigatør innehar et farledsbevis. Den nye lospliktforskriften innebærer at et farledssbevis utstedes for et gitt område basert både på en teoretisk prøve og på en praktisk utsjekk av kandidaten – en god kvalitetssikring av at vedkommende har den realkompetansen som kreves for faktisk å være i stand til å navigere sikkert langs kysten. Med innspill fra næringen samarbeider Kystverket med maritime høgskoler for å kunne gi navigatører en gradvis opplæring i kystnavigasjon, for å kunne søke om et ordinært farledsbevis. Vi registrerer nå et økende antall seilaser på farledsbevis, og det er nå flere seilaser på farledsbevis enn med bruk av los. Dette er en positiv trend som vil bidra til å nå målet om å flytte transport over fra vei til sjø.

Et rammevilkår for lostjenesten er at den fullfinansieres av brukerne, dvs. at de lospliktige fartøyene betaler avgifter for seilaser innenfor grunnlinjen (losberedskapsavgift) og for bruk av los (losingsavgift). I 2010 utgjorde dette om lag 650 millioner kroner, fordelt på rundt 45 000 losoppdrag og over 46 000 farledsbevisseilaser. Dette var en 6% økning i losoppdrag fra 2009, året da finanskrisen slo inn i skipstrafikken med en 12% reduksjon ift. 2008. Årets prognose tyder på at vi i år vil være tilbake på nivået fra før finanskrisen. Svingningene i løpet av et år er imidlertid store; det er nær dobbelt så mange losingstimer i juli som i februar. Dette skyldes både cruisetrafikken og en del annen sesongvariabel trafikk.

Dette danner noe av bakteppet for den situasjonen vi er inne i nå, med en mangel på tilgjengelige loser i sesongtoppen. Dette gir en krevende situasjon for de som skal få dette til å gå rundt. Selv små ventetider kan gi betydelige logistikkproblemer forbundet med tilknyttede aktiviteter. <br>I en situasjon med losmangel kan skipsførere søke om dispensasjon til å seile uten los. Det er en markant økning i slike tillatelser denne sommeren i forhold til tidligere år. Spørsmålet man derfor stiller seg er: Hvordan vil dette påvirke sjøsikkerheten?

Vi ønsker primært at lospliktige seilaser skal gjennomføres med bruk av los eller farledsbevis. Når dette ikke er mulig, kan som sagt Kystverket gi en dispensasjon fra dette kravet etter søknad fra skipets kaptein. Dette blir gjort etter en konkret vurdering av risikoen ved den enkelte seilas, der fartøy og type last, samt mannskapets kompetanse og farvannskunnskap blir vurdert i forhold til farvannets beskaffenhet, vær etc. Kystverket innvilger i størrelsesorden 1500 slike søknader per år. På grunn av situasjonen nå, gis det 2–3 ganger flere dispensasjoner enn normalt. Dette er ikke en ønsket situasjon, men det er heller ikke dramatisk.

Dispensasjonssøknader innvilges kun når man etter en vurdering finner at risikoen fortsatt kan holdes innen gitte rammer, og Kystverket har avslått en rekke dispensasjonssøknader på slikt grunnlag. Selv om tallet på innvilgede dispensasjoner noen steder nå er høyere enn vanlig, er det de samme kriterier som legges til grunn for vurdering av en dispensasjonssøknad. Kystverket registrerte ingen ulykker ifm. dispenserte seilaser i 2010.

På bakgrunn av de erfaringene vi nå gjør oss, vil Kystverket se på hva vi kan gjøre for bli mer robuste til å møte behovene til en næring hvor det er så store sesongvariasjoner som det er innen skipsfarten. Gjennom god dialog med næringsaktører har vi jobbet målrettet for å redusere sannsynligheten for storulykker innen skipsfarten, med eksempelvis bruk av los, sjøtrafikksentraler og eskorteoperasjoner. Men risiko handler om fremtiden, og en svært lav ulykkessannsynlighet gir ingen garanti for at det ikke vil skje en ulykke i morgen. Så i den videre tilpasning av lostjenesten til det operative behovet, vil vi sørge for alltid å ha Kystverkets nullvisjon med oss i arbeidet: ”Det skal ikke forekomme sjøulykker i Norge som medfører tap av liv, alvorlig personskade eller forurensning.”

Av Arve Dimmen
Sjøsikkerhetsdirektør Kystverket.

Fakta

Arve Dimmen
Sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket

Relaterte dokumenter

Siste nytt