Publisert: , Oppdatert:

Norges satellitt er ett år

I dag har den norske satelitten AISSat-1 flydd i ett år. Det gjør den bedre enn forventet og er en fenomenal suksess for både brukere og eiere.

12. juli i fjor ble Norges første ikke-kommersielle satellitt skutt opp fra en base i India. Formålet var å bedre overvåkingen av skipstrafikken i norske farvann, og spesielt i nordområdene.

Et år etter kan samarbeidspartnerne Kystverket, Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex gjøre opp status, og den er hyggelig.

- Det har vært en liten revolusjon for oss i overvåkingen av havområdene generelt. Vi har fått vite veldig mye mer om skipsruter og har fått langt flere trafikkdata, forteller sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

Alle skip over 300 bruttotonn er lovpålagt å ha en AIS-sender ombord. Langs norskekysten finnes det et nett av landbaserte stasjoner som fanger opp disse signalene fra fartøy som befinner seg opp i mot 40 nautiske mil fra land. Det er også disse signalene som AISSat-1 fanger opp i rommet. I motsetning til de landbaserte stasjonene kan satellitten fange opp signaler fra skip langt til havs.

Dette sikkerhetssystemet forhindrer kollisjoner og gjør det lettere å organisere skipstrafikken. Systemet gjør det også mulig å holde øye med skipenes bevegelser.

Blant landene i det europeiske maritime samarbeidet, European Maritime Safety Agency (EMSA), er Norge det første landet som har egen satellitt for AIS.

Ved hjelp av AISSat-1 kan myndighetene spore aktiviteten til fartøyene og undersøke om de driver ulovlig fiske. AISSat-1 har også vært med på å oppklare oljeutslipp.

- Satellitten har absolutt innfridd. Den har fungert veldig bra operativt, og vi bruker data fra den til å holde høye med både norske og internasjonale farvann, sier Dimmen.

AISSat-1 har i tillegg vært en teknologisk suksess. Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Bjørn Narheim forteller at forventingene til denne demonstrasjonssatellitten var at den skulle ha en minimum levetid på et år og maksimum tre år.

- Den har operert i ett nå, og fra en teknologisk synsvinkel kan vi si at den har vært en komplett suksess. Men den oppfører seg bedre enn forventet også. Den leverer data til brukerne oftere enn det vi hadde lovet. Vi hadde heller ikke lovet globale data, men leverer den også. Den yter bedre enn spesifisert, så det må jo være bra å kunne si på ettårsdagen, sier Narheim, og legger til at det ikke er noen tvil om at teknologien som satellitten er basert på, er bærekraftig.

Kystinfo kart

Tillitsvalgte og direktører i losforbundet og kystverket

Siste nytt