Publisert: , Oppdatert:

NTP: – En plan for bedre samferdsel i hele landet

Det sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen, som har ledet transportetatenes og Avinors arbeid med Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), i en felles pressemelding fra de involverte etatene.

Mer til drift og vedlikehold

Jernbaneverket, Kystverket , Statens vegvesen og Avinor vil ta vare på kapitalen som ligger i jernbanene, farledene, riksvegene og flyplassene. Behovene øker i takt med trafikkveksten og økte krav fra samfunnet, men også fordi vedlikeholdet koster mer når infrastrukturenstadig blir mer teknisk komplisert. Sterkere og oftere ekstremvær gjør det nødvendig med en mer robust infrastruktur som tåler konsekvensene av klimaendringene. For Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen foreslås derfor en stor økning av midlene til drift, vedlikehold og fornyelse for å ruste opp forfallen infrastruktur. Flyplassene er godt vedlikeholdt, men også der vil det framtidig kreve mer både til drift og vedlikehold.

Tredelt satsing

Det foreslås betydelige midler for å gi bedre kapasitet, framkommelighet og sikkerhet. Dette skal gjøres på en måte som ivaretar krav til miljø og universell utforming. Transportetatene foreslår en samlet strategi med tre hovedelementer:
• Utbygging av kollektivtrafikk og tilrettelegging for gåing og sykling for å ta trafikkveksten i byene
• Utbygging av jernbane og veg for å bidra til regionforstørring og regional utvikling
• Utbygging og opprusting av transportnettet mellom byer, regioner og landsdeler

Stor trafikkvekst i byene

Det er forventet en dramatisk befolkningsvekst i byene de kommende årene. Trafikkveksten i byene må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling.

– Dette krever betydelige investeringer i utbygging av kollektivtrafikk i byene, samtidig som det må satses sterkere for å tilrettelegge for sykling og gåing, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Etatene foreslår at staten går inn med øremerkede tilskudd til “bypakker”for å møte behovet for en betydelig styrket kollektivtransport, samtidig som byene og de omkringliggende kommunene må bidra med en arealpolitikk som bygger oppunder kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byene må også bidra med restriksjoner på bilbruk gjennom tidsdifferensierte bompenger og en restriktiv parkeringspolitikk.

Større og sterkere regioner

Det foreslås fortsatt utbygging av jernbanen rundt de største byområdene og i Intercity-området på Østlandet.

– Jernbaneutbyggingen bidrar til regionforstørring og sterkere regioner. Intercitybanene får en standard som gjør at de også kan brukes som en del i et eventuelt høyhastighetsbanenett, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

I andre deler av landet vil vegutbygging bidra til regionforstørring og regional utvikling. Eksempelvis vil utbygging av E39 på Vestlandet knytte Bergen, Haugesund og Stavanger bedre sammen, og utbygging av E6 vil styrke tilvekstregionene i Nordområdene.

Utbygging av transportnettet

Avinor bygger ut terminalene på Gardermoen og Flesland, og oppgraderer andre større lufthavner. Det foreslås også nye flyplasser i Lofoten og på Helgeland som gir forutsetninger for mer frekvent flytrafikk og større fly.

– Kapasitetsutvidelsen på de store flyplassene er nødvendig for å skape økonomisk grunnlag for driften av hele flyplassnettet i Norge. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å bygge nye flyplasser. Disse tiltakene må baseres på annen finansiering, sier konsersjef i Avinor AS, Dag Falk-Petersen.

Det blir økt kapasitet for godstransport på jernbanen. Kryssingsspor og utbygging av Alnabruterminalen er de viktigste tiltakene.

For sjøtransporten utbedres farledene langs kysten og inn mot de viktigste havnene.

I riksvegnettet prioriteres sammenhengende utbygging og utbedring av de viktigste vegene E6, E16, E18 og E39.

Mer gods på sjø og bane

For å få mer gods på sjø og bane, må godsstrømmene konsentreres slik at logistikkostnadene reduseres. Transportetatene foreslår tiltak som kan bidra til dette, men det er også behov for tiltak utenfor etatenes ansvarsområde.

– Det er derfor behov for en bred samfunnsanalyse, der en ser på muligheter og tiltak for å få mer effektiv godstransport og bedre utnyttelse av sjø og bane på lange transportavstander, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.

Halvering av antall trafikkdrepte

Transportetatene og Avinor foreslår ambisiøse mål for trafikksikkerheten. I vegtrafikken skal antallet drepte halveres og være høyst 100 i 2024. Antallet drepte og hardt skadde skal ikke overstige 500.Møtefri veg, flerfeltsveger eller veger med fysisk midtrekkverk, foreslås der trafikken tilsier dette. Det foreslås også tiltak mot utforkjøring og tiltak for å unngå påkjørsler av fotgjengere og syklister.

Reduserte klimagassutslipp

Det forslås et bredt spekter av virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren: Utbygging av jernbane og annen kollektivtransport, tiltak for mer gåing og sykling, restriktive tiltak for biltrafikk i byer, arealbruk som begrenser transportbehovet med bil, tiltak for mer godstransport på sjø og bane, avgifter som påvirker til mer klimavennlige transportmidler, utslippskrav til ferjer og støtte til FoU for mer klimavennlig transport og distribusjon av biodrivstoff.

– Med disse tiltakene er det mulig å nærme seg målet for transportsektoren i klimaforliket, men det kreves kraftige tiltak for å sikre at målet nås til 2020, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Økonomiske rammer

Oppdraget fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri og Kystdepartementet har vært å foreslå tiltak innenfor økonomiske rammer som spenner fra 20 % mindre enn dagens nivå til 45 % over dagens bevilgningsnivå.Innretting av transportpolitikken vil være avhengig av rammenivået i de kommende årene, og i stor grad bestemme omfang og framdriften på mange områder.

God infrastruktur på 20 år

Transportetatene er også bedt om å svare på hva som skal til for å klare en enda større satsing, mer enn 45 % høyere rammenivå. Transportetatene og Avinor mener at det vil kreve en mer effektiv og raskere planlegging, bl.a. bør et nytt planregime vurderes. Det er også nødvendig å legge til rette for økt konkurranse og effektiv produksjon. Sist, men ikke minst er det avgjørende med en langsiktig og forutsigbar finansiering.

– Med disse forutsetningene er det mulig for transportetatene å bygge ut infrastrukturen til god standard i løpet av 20 år, avslutter vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Siste nytt