Publisert: , Oppdatert:

Kystverkets brukerkonferanse 2012

Gå til mediasiden og last ned originalfiler

Resultater fra brukerundersøkelsen, trening, risikoanalyser, kystens ”hurtigtog”, e-navigasjon, og farledsgjennomgang var blant temaene som bøle presentert under Kystverkets brukerkonferanse i Geiranger i slutten av april.

I utgangspunktet var det påmeldt 47 deltagere, men det kom noen frafall dagene før.

Konferansen ble åpnet av avdelingsdirektør Arve Dimmen ved Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling. Han presenterte gode framtidsutsikter vedrørende oppgradering av merkesystemet langs kysten. Videre oppfordret han deltakerne til å bruke konferansedagene aktivt til å utveksle ønsker for framtidig infrastruktur.

Brukerundersøkelse

Bakteppet for konferansen var oppsummering av en forhåndsutsendt brukerundersøkelse vedrørende navigasjonsinnretninger.

Hele 902 personer bidrog med gode svar, og resultatene ble gjennomgått av Rune Midtkandal som for øvrig ledet konferansen.

Undersøkelsen gir noen klare tendenser:

  • Flertallet navigerer optisk i størst mulig grad, både under dag- og nattseilas
  • Sjømerkene benyttes i stor grad som rene tørningspunkter i leden
  • Sektorseilas er fortsatt et viktig navigasjonsprinsipp
  • Tradisjonell merking av kysten bør opprettholdes, men korridormerking vil enkelte steder gjøre navigeringen mer intuitiv
  • Det er svært viktig å opprettholde god merking langs kysten selv om navigasjonsutrustningen på båtene forbedres
  • Dagmerkefunksjonen på sjømerkene er svært viktig

Videre ble det gitt ”stilkarakterer” og fyldige kommentarer på to nye navigasjonsinnretninger; mini-HIB og en ny fyrlykt. Begge disse fikk god score, og det skal kun mindre korrigeringer til før disse kan kjøres gjennom en standardiseringsprosess.

Brukerundersøkelsen åpnet også for at deltagerne kunne spille inn forslag til områder langs kysten som burde få ekstra fokus framover. Her kom det inn veldig mange gode innspill som vil bli fordelt regionsvis og vurdert opp mot Kystverkets årlige planer.

Realistisk trening

Jon E.Dyb representerte Fagskolen i Ålesund og gav en komprimert, men god og beskrivende presentasjon på hvordan navigasjonsutdanningen er lagt opp i henhold til Standards of Training, Certification and Watch keeping (STCW). Faget ledelse har de senere årene fått større fokus, og man prøver i stor grad å implementere de forskjellige fagene i simulatorøvelser for å gjøre treningen mest mulig realistisk.

Petter J.Andersen fra Kystverkets senter for farled, fyr og merker informerte om SINMAT-prosjektet (System for integrerte maritime tjenester) og den nye digitale produksjonslinja i form av Nautisk Fagsystem. Han ble supplert av systemleverandøren, Geodata representert av sivilingeniør Olav Kavli.

Kystens lyntog

Ottar J.Aare er direktør i Hurtigbåtenes Rederiforbund. Han holdt et engasjert innlegg om kystens lyntog og behovet for 50-knops hurtigbåt i fast rute mellom Stavanger og Trondheim.

Teknologien på båtsiden har vært tilstede i mange år, og det som må til for å kunne realisere prosjektet er:

  • Stad Skipstunnel må åpnes
  • Effektive terminaler/knutepunkter må etableres på strategisk riktige steder
  • Flere ruteanbud må sammenslås, og man kan gå ned fra 11 til seks båter på strekningen
  • Man må enkelte uværsdager måtte akseptere å ta buss forbi Sletta og Hustadvika slik det har vært praktisert i 60 år på førstnevnte strekning.

Oppstartskostnaden på høyhastighetsprosjektet ligger rundt 1,7 milliarder kroner, sammenlignet med 1000 milliarder for den sørnorske høyhastighetsringen med tog.

Risikoanalyser

F-risk er et prosjekt som ble startet ved etablering av en risikomodell for innenriks fergetrafikk i 1997. I 2002 ble det tatt initiativ til prosjektet H-risk via Sjøfartsdirektoratet og Rederienes Landsforening mfl. Prosjektene styres av Sjøfartsdirektoratet og Rambøll, ved sivilingeniør Terje Norddal, har vært prosjektleder. Begge prosjektene inneholder stor datafangst på det norske maritime rutenettet, grundige risikoanalyser og mye av den framtidige datafangsten foreslås automatisert via AIS-systemet.

Norddal foreslår også å utvikle tilsvarende modeller for lastefartøy og andre fartøystyper.
Trond Langemyr fra Kystverkets Sjøsikkerhetsavdeling ga en grundig, reflektert og nyansert presentasjon av begrepet maritim risikoanalyse.

Utfordringer, virkeområder, internasjonalt arbeid (IWRAP) via IALA, og bruk av AIS-data ianalysene ble synliggjort. Typiske bruksområder for risikoanalyser i Kystverket ble også gjennomgått.

E-navigasjon

Finn Martin Vallersnes fra Kystverket Vest startet dag to med et innlegg om e-navigasjon i Norge. Bakgrunnen for prosjektet var et initiativ fra Storbritannia knyttet til mangelen på teknologisk koordinering og relatert regulatorisk utvikling.

I 2009 godkjente IMO et forslag til en koordinert tilnærming for implementering av en strategi for e-navigasjon. Norge leder dette internasjonale arbeidet.

E-navigasjon handler om å få skipet sikkert og effektivt fra havn til havn, på en miljøvennlig måte ved hjelp av globale navigasjons- og kommunikasjonssystemer, i samspill med landbasert virksomhet. Det skal være spesiell fokus på den menneskelige faktor.

Strategisk implementeringsplan skal presenteres for IMO i 2014.

Sikker seilas

Hurtigruten Group, representert ved Herodd Widding og Glenn Pedersen, presenterte sitt prosjekt ”Sikker Seilas”. Prosjektet ble iverksatt etter uhell første kvartal 2011, som bestod i grunnberøringer og kaistøt med mindre kai- og skrogskader. Rapporter etter hendelsene kunne tyde på at brorutinene var for rutinepreget og at enkelte hadde for avslappede holdninger til sin gjerning.

Risikoanalyser er sentrale virkemidler i prosjektet, vaktordningen er endret og det er blant annet fokus på CRM, barrierefjerning, havne- og farledsgjennomgang for å sikre seilasen.

Skal gjennomgå farledene

Rune Midtkandal informerte om den nær forestående farledsgjennomgangen som et ledd i prosessen for å lage en plan for kontroll med vedlikeholdsetterslepet.
Arbeidet skal være en kombinasjon av en innledende skrivebordsanalyse og kategorisering på farleds- og objektnivå. Nautisk Fagsystem skal benyttes som verktøy, med oppfølgende farledsbefaringer etter behov.

Prosjektet går i 2012 og 2013 og skal danne grunnlaget for en NAVPLAN med konkrete tiltak for perioden 2014-2019.

Tett brukerkontakt blir avgjørende for å oppnå et godt resultat.

Utfordringer i lostjenesten

I Jim Pedersens fravær stilte Nils Petter Hovemoen sporty opp og hadde et generelt innlegg om lostjenesten og deres daglige utfordringer. Det var fokus på utdypningsprosjekter, behov for tørningsmerker samt behov for å fristille loser fra losgjerningen i perioder for deltagelse i eksempelvis farledsgjennomgang, risikoanalyser og annet prosjektarbeid. Losene bør ha mer utstrakt deltagelse i plan- og prosjektarbeid for å få gehør for sine praktiske og daglige utfordringer.

Hovmoen forklarte videre at det er en utfordring at mannskapet på fartøyene som loses har så mye forberedende arbeid før et anløp at losen ofte blir stående alene som navigatør under innseilingen.

Bedre samspill

Tony Haugen fra Kongsberg Seatex kjørte presentasjon om forbedret farledstjeneste med fokus på AIS-tjenesten.

Sømløs integrasjon ved hjelp av datakommunikasjon mellom fartøy, farled og infrastruktur på land skal regulere samspillet.

Teknologien er klar for virtuell farledsoppmerking, navigasjonsvarsling, distribusjon av vær/strømdata i sann tid, automatisk styring av indirekte belysning og distribusjon av DGNSS integritetsmeldinger. Innen fem år er trolig papirbaserte sjøkart historie.

Hurtigbåtfokus

Det siste faglige innlegget ble gjennomført av Per Vold, mangeårig styreformann i Hurtigbåtenes Rederiforbund. Han har vært hurtigbåtreder i Ytre Sogn siden 1975, og har vært en sterk pådriver for forbedret hurtigbåtmerking langs kysten.

Vold gikk gjennom forløpet fra og med Sea Cat-ulykken i 1991, via Kystfart-prosjektet, Sleipner-ulykken i 1999 og rapportlevering og taletid på Stortinget i 2000. Det har eksistert en del frustrasjon som følge av at det er avstand mellom festtaler og politiske avgjørelser rundt det å bevilge penger til forbedret merking av kysten. Det er ikke gitt at kommende generasjoner vil påta seg ansvaret, risikoen og belastningen som hurtigbåtdrift medfører. Det ble også formidlet honnør til Kystverket for arbeidet som blir gjort med lykkeønskninger om videre arbeid.

Avdelingssjef for senter for Farled, Fyr og Merker, Roger Njord Svinø avrundet konferansen ved å informere om avdelingen, fokusere på kvalitetssikring og videre utfordringer.

 (Presentasjonene fra brukerkonferansen vil bli lagt ved denne saken så snart nødvendige tilllatelser til publisering er innhentet)

Siste nytt