Publisert: , Oppdatert:

Ny norsk skipsovervåkningssatellitt skutt opp

Etter fire år med suksess for den norske AISSat-1, ble tvillingen skutt opp tirsdag 8. juli. Norsk skipsovervåking er med det blitt enda bedre.

– Med to satellitter i bane er vi sikret kontinuerlig overvåking og trygging av skipstrafikken i våre farvann, sier administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter.

– Skipsovervåkningen av havområdene er nå styrket og sjansen for at vi skal miste overvåkningsevnen er redusert. Vi har rett og slett redusert sårbarheten. AISSat-1 var et forsøksprosjekt som har levert langt over forventning. Nå har vi enda bedre evne til å overvåke, og vi blir enda mer pålitelige i vår distribusjon av data og informasjon til mange offentlige brukere, legger sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket til.    

Lenger levetid enn antatt

12. juli 2010 var en merkedag for norsk romvirksomhet. Da ble AISSat-1 skutt opp med en indisk bærerakett. Dette var Norges første nasjonale overvåkingssatellitt, et forskningsprosjekt som viste seg å ha så stor nytteverdi for landet at den i lang tid nå har fungert operativt for Kystverket og andre etater.

8. juli 2014  var det klart for oppskyting av AISSat-2. Den ble skutt opp med en russisk Sojus-rakett fra Bajkonourbasen i Kasakhstan. AISSat-2 er en kopi av den første satellitten og har samme arbeidsoppgaver. Den måler 20 x 20 x 20 cm og vekten er seks kilo.
Antatt levetid på den første satellitten var to til tre år. Nå har den fungert i fire, og kan kanskje operere i seks år til hvis uhell ikke skulle skje. Med tvillingen AISSat-2 i bane, blir det bedre dekning, og større sikkerhet for kontinuerlig drift.

Nummer tre planlagt

I midten av 2015 skal AISSat-3, opp og Norge vil muligens da få en flåte på tre satellitter som går i bane samtidig.

– Det kan skje. Det er i tråd med de ønskene vi har. Vi blir da mindre sårbare, forteller seniorrådgiver Magne Osmundsen ved Norsk Romsenter.

Overvåker og sikrer

De to satellittene holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør de ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips identitet, posisjon, fart og retning.

AIS er et system som skal forhindre kollisjon mellom skip, og alle fartøy over 300 bruttotonn er pålagt å ha systemet om bord. AISSat-1 var den første satellitten som kunne fange opp AIS i sann tid fra polar bane.

Ved å kombinere informasjon fra andre satellitter og andre informasjonskilder, kan satellitten brukes til en rekke formål.

– AIS-satellittene viser at Norge kan utvikle nyttelaster og operere satellitter som støtter opp om nedstrømsaktivitet innen høyt prioriterte og samfunnsviktige områder, sier Bo Andersen.

Allsidig bruk

Kystverket og andre etater bruker AIS-dataene innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl), kartlegging av trafikken i Arktis, støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst og oppsyn med skipsaktivitet i farvann der Norge har interesser.
Dataene fra AISSat-1 har vist seg å være uvurderlige for brukeretatene.

– Satellitten har gitt en fantastisk oversikt for Kystverket, Kystvakta, Hovedredningssentralen og flere andre brukeretater. Det er en oversikt som vi aldri tidligere har hatt, sier Osmundsen.

De offentlige etatene har nå meget god oversikt over skipstrafikken langs kysten, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen.

Kontrollerer

Verdens fiskeriaktiviteter er ikke koblet til lokale regioner eller fiskested, men er en global industri. Ved å ha en satellitt som kan se skipstrafikken over hele jorda har det vært mulig å følge de samme fartøyene på deres ferd over verdenshavene.
Blant annet opererer fiskefartøy langs soner der fiskeri er forbudt, og holder seg helt på grensen som perler på en snor.

12 000 observasjoner

Som antatt er skipstrafikken også i nordområdene betydelig.  Flere land grenser mot Nordpolbassenget, men det er størst trafikk mellom Norge og Svalbard, fordi det der er isfritt til og med på vinteren.

AISSat-1 har samlet nærmere 12 000 observasjoner over nordområdene siden 2010, et resultat som andre overvåkingsmetoder ikke kan konkurrere med. Vi har også sett trender i skipstrafikken som tidligere ikke har latt seg måle. Ett eksempel er at vi nå vet at 80 prosent av skipstrafikken i nordområdene går gjennom norske farvann om vinteren.

Samarbeid

AISSat-1 og 2 er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Kystverket, Kongsberg Seatex og Norsk Romsenter. KSAT har støttet arbeidet med bakkestasjonstjenester fra Svalbard.

AISSat-2 har kostet 12 millioner kroner å utvikle og bygge. Prisen på AISSat-3 vil synke til åtte millioner kroner.

En fjerde norske satellitt er også utvikling. Norsat-1 skal etter planen opp i løpet av 2016. I tillegg til et nestegenerasjons AIS-instrument vil den ha med seg forskningsinstrumenter.

Kontaktpersoner:

  • Arve Dimmen, direktør ved Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket
    Tlf: 95 19 05 95/ 70 23 10 50. E-post: arve.dimmen@kystverket.no
  • Terje Wahl, avdelingsdirektør forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter
    Tlf: 90 12 48 50/22 51 18 15. E-post: terje.wahl@spacecentre.no

Siste nytt