Publisert: , Oppdatert:

Delte nødslep-erfaring for å bli bedre beredt

Det kom konkrete forslag til bedre beredskap for nød- og havslep da ekspertisen fra næringen ble samlet på en workshop i Tromsø 18. og 19. november.

Et sekstitalls deltakere representerte et stort spenn i maritim kompetanse. De hadde funnet veien til ishavsbyen fra Sverige og Danmark, og representerte både myndigheter og privat næring. Redningsselskapet, Hovedredningssentralen og ulike kompetansefelt fra næringen i Norge bidro til gode faglige diskusjoner.

Behov for å dele kunnskap og erfaring Aasebø

Workshopen ble i år arrangert av Kystverket i samarbeid med Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt, Marintek.

–  Responsen på konferansen viser at det er et behov for den kunnskaps- og erfaringsutvekslingen vi kan få til her, sier seniorrådgiver Kjetil Aasebø (bildet) fra Kystverket.

Her kan du se og laste ned flere bilder fra
årets workshop om nød- og havslep.

– Det er spesielt positivt at vi også har med flere av de nordiske landene denne gangen, dette gir læring til alle, sier Tor Einar Berg, vitenskapelig rådgiver ved Marintek.

Valgte handlekraft midt i stormen Stenevik

Hvor avgjørende god slepeberedskap er, ble tydelig da Rune Stenevik delte sine erfaringer fra da MV Tove kom i drift en vindfull dag januar 2014.

Det var storm med orkan i kastene og 11 meters bølgehøyde, og en dramatisk redningsaksjon ble godt beskrevet for et lydhørt publikum.

Av ulike årsaker kunne eller ville verken private eller statlige slepebåter å påta seg bergingsoppdraget. Det ga skipssjef Stenevik på kystvaktskipet «KV Bergen» få valg. Risikoen var nemlig stor for at MV Tove kunne drive inn i en oljeinstallasjon, og det kunne ikke Kystvakten være passivt vitne til.

Viktig å følge opp

Stenevik skrev en rapport etter hendelsen, som nå ligger på Forsvarsdepartementets bord. Håpet hans er at hendelsen og erfaringene fra den kan bidra til bedre beredskap og rutiner om liknende situasjoner skulle oppstå.

– Jeg frykter at vi får samme situasjon igjen, uten at noe er tenkt gjennom på forhånd. Derfor er det viktig med slike samlinger som nå, sier han.

Fant læringspunkter

Steneviks presentasjon dannet sammen med et annet case presentert av den svenske Kustbevakningen grunnlaget for gruppe oppgaver.

Kaptein ved NSO Crusader, Atle Bakke deltok også på workshopen. Han er klar på hva som gjorde mest inntrykk;   
– Kystvaktens nødslep under vanskelige værforhold tok kaka for å si det sånn, en utrolig bragd var det de utførte, sier han.

Håper på mer erfaringsutveksling Atle Bakke

Kaptein Bakke (bildet) er ikke i tvil om nytteverdien av workshopen, og at det er behov for erfaringsutveksling mellom fagfolkene i bransjen.

– Det var veldig bra at vi fikk høre litt om hverdagen i våre naboland. Jeg håper at det kan bli etablert en slags erfaringsutveksling på diverse nødslepsoperasjoner, spesielt mellom Norge og Sverige siden vi får ganske like oppdrag, sier Bakke, og legger til at det heldigvis ikke er så mange "skarpe" oppdrag per år, og da kommer andres erfaring til nytte.

I boksen til høyre er noen tema deltakerne diskuterte, som kan bli en styrke for fartøy som skal foreta nødslep.

Fakta

Hva kan gjøre operasjonen sikrere for mannskapet på et slepefartøy når det skal gjennomføre et nødslep?

Her er stikkord fra diskusjonene til arbeidsgruppene:

Innfri informasjonsbehov – vær vind strøm, kraft, bemanning, type fartøy, hvilken tilstand er fartøyet i.

Sikre god kommunikasjon – dialog mellom bro og dekk, og med havaristen, ved siden av informasjon fra en sjøtrafikksentral og kunnskap andre landbaserte virksomheter kan gi.

Gjennomføre sikker jobb analyse (SJA) med alle involverte.

Backup – er det mobilisert et tredje fartøy om du ikke klarer å gjennomføre slepet?

Trening og utsjekk. Viktig med god kjennskap til eget materiell om bord.

Simulatortrening, tilpasset fartøyet du håndterer til vanlig.

Ansvarliggjøre rederi og kaptein. Inn i Safety management system.

Være nøye i planleggingsfasen, god planlegging for bra resultat.

Ha en liten styringsgruppe før man overfører planene til resten av mannskapet.

Kjenne sitt mannskap, trene – og kunne improvisere.

Organisering av operasjon, rollefordeling i planlegging, avlaste operasjonelt mannskap med god støtte fra land.

Ta god trening inn i den maritime grunnutdannelsen. Ofte er utdannelsen basert på erfaringsoverføring.

Fleksibel utrustning, mulighet til fleksibilitet – også hos personalet.

Tydelig og besluttsom ledelse.

Innføre systematisert erfaringsoverføring.

Økt kunnskap om kapasitet på utstyr.

Siste nytt