Utsetter sprengning av hensyn til dyreliv

Kystverket følger føre var-prinsippet, og utsetter nå sprengning i Tromsø-prosjektet. – Utvikling av kystområdene skal ikke gå på bekostning av natur og miljø – her ser vi en mulig risiko for påvirkning på hval, derfor velger vi å stanse arbeidet inntil videre.
Det sier utbyggingsleder i Kystverket, Frøydis Rørtveit Stensvik. Nylig uttalte hun at folk kan føle seg trygge på at Kystverket tar hensyn til natur og miljø når det foretas sprengninger under vann.
– Dersom Kystverket er i tvil om virkningen tiltakene har på miljøet, settes undersøkelser og nye vurderinger foran den tidligere satte fremdriftsplanen, sier hun.
Dette skjer nå i forbindelse med sprengningsarbeidet som er planlagt ved Gåsvær ytterst i Kvalsundet i Tromsø. Kystverket vurderer fortløpende situasjonen i sundet, som har endret seg siden prosjektet ble satt i gang.
Ny vurdering
Kystverket har innhentet råd fra en av de fremste fagekspertene myndighetene har på området som nå berøres. Med bakgrunn i virkningene undervannssprengningene kan ha på hval, har det blitt foretatt en ny vurdering av ut fra nåsituasjonen.
– Uttalelsene underbygger at trykkbølgene fra planlagte sprengning ikke vil representere risiko for direkte skade, slik Kystverket hadde lagt til grunn tidligere. Det er snakk om at aktiviteten kan skape adferdsreaksjoner hos hvalen. Videre foregår sprengningen i et område med mye hvalsafariturisme og disse vil i verste fall kunne oppleve at hvalen midlertidig søker bort fra dette området etter sprengning, sier Stensvik.
Kystverket vil nå vurdere når arbeidet kan gjenopptas. Dette vil være etter at hval-innsiget er over.
Feiltolket sprengningsfakta
Utbyggingsleder Stensvik sier at sprengningsmetodikken har vært gjenstand for feiltolkninger i media og hos miljøorganisasjoner. Her forklarer hun hvordan sprengningene var tenkt gjennomført, og i hvilket omfang:
– Grunnen var planlagt sprengt i to mindre salver med noen dagers mellomrom. Før disse salvene skulle det sprenges en varselsalve for å skremme bort eventuelle fisk og dyr i området. Hovedsprengingene ville foregått ved at en serie små ladninger (10–30 kg) ville gått av, en etter en, med tidsforsinkelse mellom. Den første ladningen i serien var planlagt til å inneholde ca. 10-15 kg sprengstoff. Hver ladning genererer store mengder gassbobler i vannet som har til hensikt å absorbere trykket fra den neste ladningen. Dermed er det ikke summen av ladninger som utgjør trykkbølgen, men i realiteten den første ladningen i serien.
Når de øvrige ladningene går av i tur og orden, vil det være stadig mer bobler i vannet som absorberer trykket i vannet. Salvens totale størrelse har altså i praksis liten betydning for størrelsen på trykkbølgen som dannes i vannet.
Siste nytt
-
Flere kartleverandører tilbyr Kystverkets digitale seilingsruter
Navigatører som abonnerer på elektroniske sjøkart fra PRIMAR, får i denne tjenesten nå også tilgang til Kystverkets digitale referanseruter for navigasjon.
-
Millionavtale med Partnerplast
Kystverket har inngått avtale med Partnerplast om å få levert sjømerker av typen Dirigens.
-
Nå begynner arbeidet med Stad skipstunnel
Kystverket har nå mottatt oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten gir grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av Stad skipstunnel.
-
Tryggere skipsfart i nordområdene
Tilbyr sjøfarende en rekke tjenester som er viktig for sikkerhet, fremkommelighet og miljø i Arktis.
-
Høring: Forskrift om Krigsnavigasjonstjenesten
Kystverket har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt på høring utkast til forskrift om Kystverkets støtte til Forsvaret ved kriser og i krig (Krigsnavigasjonstjenesten ). Fristen for høringssvar er 14. mai
- Gå til nyhetsarkiv