Flere akutte forurensningshendelser i 2016

Ingen av hendelseskategoriene viser en markant økning i antall hendelser sammenlignet med foregående år, og det er også kategorier som her færre hendelser enn de seneste årene.

Det totale utslippsvolumet av akutt forurensning var 2 891 508 liter, på land og til sjø. I 2015 var utslippsvolumet 1 363 643 liter. Økningen fra 2015 til 2016 skyltes i all hovedsak to hendelser med utslipp fra landbaserte virksomheter.

- Det totale utslippsvolumet har vært relativt stabilt over flere år, men sammensetningen fra utslippskategoriene har variert noe. Blant annet har akutt forurensning fra skipstrafikk de siste tre årene hatt relativt lavt samlet utslippsvolum. Hovedforklaringen er at vi har blitt forskånet fra store utslipp, sier Kystverkets beredskapsdirektør.

 I 2016 var det hendelser på land som var årsak til de største utslippene. Det største utslippsvolumet skyldtes et kloakkutslippet i Lyngdal i Vest-Agder.

 I 2016 førte ingen akutte utslipp av forurensning til statlig aksjon.

Miljøkonsekvenser

Stort utslippsvolum er ikke nødvendigvis ensbetydende med store miljøkonsekvenser. Værforhold, årstid, stofftype og hvor uhellene skjer har ofte større betydning for konsekvensene enn volum. Noen naturområder er særlig sårbare for påvirkninger fra miljøskadelige stoffer, mens andre områder er mer robuste for slik påvirkning.

Fortsatt for mange grunnstøtinger

I 2016 ble det rapportert inn 67 grunnstøtinger til Kystverket. De fleste grunnstøtingene skjer med passasjerfartøy og fraktefartøy. Disse fartøyene har også flest skipsbevegelser per år. Grunnstøtinger er relativt jevnt geografisk fordelt langs hele norskekysten. Områdene med mest skipstrafikk og vanskelig farvann ser ut til å ha en noe høyere hendelsestetthet, og det er statistisk også som forventet.

- De siste fire årene har gjennomsnittlig hatt 75,5 grunnstøtinger hvert år. Det er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly. 

Industri

Utslipp fra industrien er også jevnt spredt over hele landet, og som for skipstrafikken er det områdene med størst aktivitet som har flest hendelser.

Betydningsfull samlet innsats

Kystverkets har de siste årene gjennomført tiltak som har styrket blant annet sjøtrafikksentralene og fly-og satelittovervåkningen. Disse kan ha avgjørende betydning for utfallet av en uønsket hendelse. De ulike fartøysressursene som utgjør den samlede kystberedskapen og Kystverket kan trekke på ved hendelser utgjør også en svært viktig ressurs.

- Kystverkets egne fartøyer, redningsskøytene og Kystvaktens fartøyer har de siste årene utvilsomt bidratt til å avverge flere situasjoner som kunne ført til betydelig forurensning, sier Ly.

Les eller last ned rapporten her: Hendelsesrapport 2016 endelig.pdf