Utfordret på kunnskap og helhetlig satsing

Kystdirektøren kom med flere innspill og forslag om riktig strategi for utvikling av norske havner under Arendalsuka, under den faglige og politiske debatten i regi av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Hvordan kan vi gjennom hav- og havnestrategiene sikre at Norge også i framtiden har egne arbeidsplasser og riktig kompetanse? Det var et av flere viktig tema under debatten.

Ser mangler i akademia

Kystdirektøren innledet med en tydelig appell til norsk akademia, med en etterlysning etter mer helhetlig planverk, kunnskapsoversikt og ingeniørkompetanse.
– Vi rekrutterer fra mange universitet og høgskoler, og har gjennomgått fagområdene som er representert her i landet. Vi etterlyser utdanning innen hav og havn, og ser for eksempel ingen utdanninger innen bygging av moloer og mudring, sa Kystverkets øverste leder, Kirsti Slotsvik.

Færre, større havneselskap

Da debatten tok til i etterkant ble det tydelig at både politikere, interesseorganisasjoner og næringslivsledere på området savnet klarere politiske prioriteringer, mer samarbeid på tvers av kommunegrenser og gjerne en større statlig aktør til å ta grep om utvikling av havner. Utvikling av havnene henger sammen med infrastruktur for øvrig, og må ses i en større sammenheng.

Stort potensial vei til sjø

Gods fra vei til sjø ble også et uunngåelig tema, og kostnader forbundet med sjø – som gjør at valget av veitransport blir vinneren foran sjøtransport.
– Det finnes incentivordninger rederiene kan søke om, som kan ta ut havnenes andel av gods over på sjø, sa Slotsvik.
Hun fortalte om hvordan det autonome sjøgående fartøyet Yara Birkeland i Grenland havn, har potensialet til å ta ut en halv million tonn gods i året. Skipet erstatter transport på veiene internt på Grenland havn. Dette er et initiativ fra industrien i Grenland, et initiativ hun gjerne ser at flere tar.