Kystverket forsker på undervannsstøy fra sprengninger


Det er forsket mye på undervannsstøy knyttet til seismikk og oljerelatert virksomhet, men lite knyttet til undersjøiske sprengninger. Det vil Kystverket gjøre noe med.
Krav knyttet til grenseverdier for undervannstøy fra sprengninger i sjø har blitt stilt i flere av Kystverkets utbyggingsprosjekt i den senere tid. Kravene har da i stor grad blitt basert på antagelser. Det er imidlertid klart at slike krav er på vei til å bli innarbeidet i regelverket. Undervannsstøy er allerede innarbeidet som et forurensningstema i håndteringsveilederen for sedimenter (M-350 – Miljødirektoratet).
– For å teste ut og forske litt på dette, og på den måten skaffe oss kunnskap og være i forkant av regelverksarbeidet, har vi bedt Akvaplan Niva/Quiet Oceans gjøre støymålinger ved sprengninger under vann i sammenheng med et utdypningsprosjekt i Båtsfjord, forteller Camilla Anita Spansvoll, miljørådgiver i Kystverket. Rapporten om disse målingene er allerede er oversendt Miljødirektoratet, som også har videreformidlet rapporten til Forsvaret og FFI.
– Det er også gjennomført målinger av støy fra peling. Resultatene fra dette bearbeides og vil gjøres tilgjengelig ved et senere tidspunkt, legger hun til.
Om målingene i Båtsfjord
– Hensikten med målingene var å studere støynivået i fjorden under sprengningene og vurdere dette i lys av mulige konsekvenser for marint liv, inkludert torsk som holdes i et torskehotell omtrent 900 meter unna sprengningspunktet, forklarer Spansvoll.
Det ble montert en hydrofon i umiddelbar nærhet til torskehotellet. I tillegg ble torsken i anlegget observert av en person, samt filmet, når de fem sprengningene i dette prosjektet ble gjennomført.
– Støy fra sprengningene gjennomgikk en sterk demping og brytning som følge av fjordens topografi. For eksempel var støynivået ved torskehotellet, som ligger delvis i le av en halvøy, langt lavere enn det den korte avstanden fra sprengningspunktet skulle tilsi – 35 til 40 dB under det som måles langs en direkte bane i samme avstand fra sprengningspunktet, opplyser hun.
I tillegg ble det ved torskehotellet observert en betydelig større tidsmessig spredning av støy fra sprengningene enn på lokasjoner langs en direkte bane fra sprengningspunktet, som følge av både refleksjoner langs kysten og de ulike egenskapene til bunnsedimentene.
Lydtrykket målt ved inngangen til fjorden på 13 100 meter fra sprengningen, var omtrent 35 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen før og etter sprengningen. En grov numerisk beregning viser at lyden fra hver eksplosjon kan oppfattes opp til 96 til 400 km unna i henhold til nivået av omgivende støy. Med hensyn til toleranseterskelene for ulike arter og basert på de målte verdiene, nås grensen for fiskedødelighet ved 258–359 meter.
– Til dags dato er tersklene for midlertidig skade eller endring av fiskens oppførsel som følge av støy, for eksempel i forbindelse med undervannseksplosjoner, ikke tilstrekkelig kjent. Dette kan derfor være gjenstand for komplementære studier, sier Spansvoll.
Konklusjon:
Bruken av mikroforsinkelser (sekvensiell sprengning), samt at ladningene blir senket ned i havbunnen, bidro til redusert støynivå.
– Dette er viktige resultater siden det klart viser at man må skille mellom de krav som settes til støy, for eksempel seismikk, i åpne vannmasser i forhold til støy fra anleggsarbeider i sjøbunnen, fastslår miljørådgiveren.
Veien videre
For videre studier er Kystverket blitt anbefalt også å fokusere på potensielle skjæringspunkt mellom støynivå, sprengningsintervallenes lengde, ladningenes plassering (antall meter ned i havbunnen) og effekten i form av hvor mye stein som brytes under sprengningene. Det bør også tas sikte på å utvikle en numerisk modell som kan brukes til å beregne spredning av støy fra sprengning, gitt ulike grunn- og topografiske forhold.
– En slik modell vil senere kunne brukes som ledd i miljørisikoanalyse under planlegging av spesifikke sprengningsarbeid under vann, for eksempel med tanke på å unngå støynivåer som er skadelige for sjøpattedyr eller andre marine dyr. Det planlegges med å teste den faktiske effekten av ulike avbøtende tiltak som for eksempel boblegardin. Dersom tiden tillater det vil så mye som mulig av dette følges opp i et pågående prosjekt i Gjerdsvika, avslutter Spansvoll.
Relaterte dokumenter
Relaterte tema
Siste nytt
-
Flere kartleverandører tilbyr Kystverkets digitale seilingsruter
Navigatører som abonnerer på elektroniske sjøkart fra PRIMAR, får i denne tjenesten nå også tilgang til Kystverkets digitale referanseruter for navigasjon.
-
Millionavtale med Partnerplast
Kystverket har inngått avtale med Partnerplast om å få levert sjømerker av typen Dirigens.
-
Nå begynner arbeidet med Stad skipstunnel
Kystverket har nå mottatt oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten gir grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av Stad skipstunnel.
-
Tryggere skipsfart i nordområdene
Tilbyr sjøfarende en rekke tjenester som er viktig for sikkerhet, fremkommelighet og miljø i Arktis.
-
Høring: Forskrift om Krigsnavigasjonstjenesten
Kystverket har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt på høring utkast til forskrift om Kystverkets støtte til Forsvaret ved kriser og i krig (Krigsnavigasjonstjenesten ). Fristen for høringssvar er 14. mai
- Gå til nyhetsarkiv