Ny ordning for statens slepeberedskap fra nyttår




Kystverket har fortsatt det faglige ansvaret og er ansvarlig myndighet for den statlige slepeberedskapen. Men Kystvakten får fra nyttår ansvaret for den operative utførelsen av tjenesten etter avtale med, og på oppdrag fra Kystverket. Ordningen skal gi mer effektiv bruk av statlige ressurser og samtidig styrke slepeberedskapen.

Statlig slepeberedskap skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning. Fartøyene som inngår i den statlige slepeberedskapen skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning ved slep og annen assistanse til fartøy. De kan også yte teknisk assistanse, være plattform for innsatsleder ved hendelser, og fungere som Kystverkets tilsynsrepresentant på et skadested.
Statlig slepeberedskap er etablert for å håndtere hendelser med drivende fartøy over 5000 BT, som fører farlig og/eller forurensende last. Når disse fartøyene er i transitt er de pålagt å følge de etablerte, IMO-godkjente seilingsledene utenfor kysten av Norge. Det er denne skipstrafikken statlig slepeberedskap er etablert for - ikke for fartøyer som følger de kystnære og indre skipsledene. Det er også et viktig prinsipp at statlig slepeberedskap skal ivareta en beredskap i de områder langs kysten som ikke er dekket av privat/kommersiell «slepeberedskap». Vi skal ikke konkurrere med privat slepeberedskap.
Mange års erfaring
Statlig slepeberedskap etablert i 2003 utenfor kysten av Finnmark, Troms og deler av Nordland som et samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten
- Ett innleid fartøy over Kystverkets budsjett
- To kystvaktfartøy som ble finansiert over Forsvarsdepartementets budsjett
Det har vært prøvd ut flere ulike løsninger fra 2010. Tjenesten har vært ivaretatt av Kystverket fram til 2018. Kystvakten deltar i 2019 med ett fartøy i denne beredskapen.
Fra 1. januar 2020 får Kystvakten ansvaret for den operativ utførelse av tjenesten etter avtale med, og på oppdrag fra Kystverket. Ordningen skal gi mer effektiv bruk av statlige ressurser og samtidig styrke slepeberedskapen langs hele norskekysten.
Vardø sjøtrafikksentral har ansvaret for overvåkning av skipstrafikken langs norskekysten, utover det som er dekket av de øvrige sjøtrafikksentralenes ansvarsområder (Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje). Når det vil være behov for å anvende statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten ved vaktsjef. Kystvakten vil basert på henvendelsen fra Vardø sjøtrafikksentral, dedikere fartøy til oppdraget.
- Vi er svært fornøyd med den nye ordningen, sier kystdirektør Einar Vik Arset.
- Ved et tett og godt samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten får vi utnyttet samfunnets ressurser på en best mulig måte – til beste for sjøsikkerheten og miljøberedskapen langs kysten vår.
Nytt analyseverktøy styrker beredskapen
Den statlige slepeberedskapen vil være mer dynamisk enn tidligere ordninger. Avtalen som er inngått mellom Kystverket og Kystvakten innebærer en risikobasert tilnærming til posisjonering og mobilisering av statlige slepekapasiteter. Sammen med Sintef har Kystverket og Kystvakta utviklet et analyseverktøy, basert på simuleringer av en rekke parameter, som vindretning og vindstyrke, samt en løpende vurdering av risikobildet knyttet til trafikken av utvalgte skipskategorier.
- Med dette verktøyet vil vi ha svært gode forutsetninger for å gjøre dag-til-dag analyser av risikobildet langs norskekysten, forklarer kystdirektøren, og basert på dette kan vi prioritere hvor fartøyene bør befinne seg.
Det nye verktøyet gjør det mulig å forutsi, og dermed også svare på økt risiko for uønskede hendelser på sjøen. Det danner grunnlaget for hvordan Vardø VTS anbefaler disponeringen av den statlige slepeberedskapen fra dag til dag. Er det eksempelvis sterk pålandsvind utenfor Agder-kysten, vil dette området vies spesiell oppmerksomhet fra statlig slepeberedskap. Det kan for eksempel innebære at et statlig slepefartøy posisjonerer seg i nærheten av identifiserte risikoområder for å sikre kort responstid dersom et fartøy som følger seilingsleden i dette området skulle begynne å drifte.
Godt forberedt overgangen
Slepeoppdrag er en oppgave som Kystvakten har gjort gjennom lang tid, uten at dette har vært direkte knyttet mot statlig slepeberedskap. Mange Kystvaktfartøy har lang erfaring med slepeoperasjoner, og Kystvaktens personell er erfarne sjøfolk, med opplæring i slepeoperasjoner og bruk av utstyr.
Kystverket har høsten 2019 gjennomført teoretisk og praktisk opplæring for alle relevante mannskaper i Kystvakten. Dette for å sikre en mest mulig oppdatert kompetanse på alle fartøyer som skal dedikeres til statlig slepeberedskap.
Fra 1. februar vil antallet fartøy i statens slepeberedskap gå fra fire til seks. Fartøyene vil være: kystvaktskipet KV Harstad, tre kystvaktskip i Barentshav-klassen. De to nye kystvaktfartøyene KV Jarl og KV Bison vil gradvis fases inn. Alle fartøy vil ha minst 100 tonn slepekraft. (BP)
Siste nytt
-
Flere kartleverandører tilbyr Kystverkets digitale seilingsruter
Navigatører som abonnerer på elektroniske sjøkart fra PRIMAR, får i denne tjenesten nå også tilgang til Kystverkets digitale referanseruter for navigasjon.
-
Millionavtale med Partnerplast
Kystverket har inngått avtale med Partnerplast om å få levert sjømerker av typen Dirigens.
-
Nå begynner arbeidet med Stad skipstunnel
Kystverket har nå mottatt oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten gir grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av Stad skipstunnel.
-
Tryggere skipsfart i nordområdene
Tilbyr sjøfarende en rekke tjenester som er viktig for sikkerhet, fremkommelighet og miljø i Arktis.
-
Høring: Forskrift om Krigsnavigasjonstjenesten
Kystverket har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt på høring utkast til forskrift om Kystverkets støtte til Forsvaret ved kriser og i krig (Krigsnavigasjonstjenesten ). Fristen for høringssvar er 14. mai
- Gå til nyhetsarkiv