Ny ordning for statens slepeberedskap fra nyttår

Statlig slepeberedskap skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning. Fartøyene som inngår i den statlige slepeberedskapen skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensning ved slep og annen assistanse til fartøy.  De kan også yte teknisk assistanse, være plattform for innsatsleder ved hendelser, og fungere som Kystverkets tilsynsrepresentant på et skadested.

Statlig slepeberedskap er etablert for å håndtere hendelser med drivende fartøy over 5000 BT, som fører farlig og/eller forurensende last. Når disse fartøyene er i transitt er de pålagt å følge de etablerte, IMO-godkjente seilingsledene utenfor kysten av Norge. Det er denne skipstrafikken statlig slepeberedskap er etablert for - ikke for fartøyer som følger de kystnære og indre skipsledene. Det er også et viktig prinsipp at statlig slepeberedskap skal ivareta en beredskap i de områder langs kysten som ikke er dekket av privat/kommersiell «slepeberedskap». Vi skal ikke konkurrere med privat slepeberedskap. 

Mange års erfaring
Statlig slepeberedskap etablert i 2003 utenfor kysten av Finnmark, Troms og deler av Nordland som et samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten

• Ett innleid fartøy over Kystverkets budsjett
• To kystvaktfartøy som ble finansiert over Forsvarsdepartementets budsjett

Det har vært prøvd ut flere ulike løsninger fra 2010. Tjenesten har vært ivaretatt av Kystverket fram til 2018. Kystvakten deltar i 2019 med ett fartøy i denne beredskapen.

 Fra 1. januar 2020 får Kystvakten ansvaret for den operativ utførelse av tjenesten etter avtale med, og på oppdrag fra Kystverket. Ordningen skal gi mer effektiv bruk av statlige ressurser og samtidig styrke slepeberedskapen langs hele norskekysten.

Vardø sjøtrafikksentral har ansvaret for overvåkning av skipstrafikken langs norskekysten, utover det som er dekket av de øvrige sjøtrafikksentralenes ansvarsområder (Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje). Når det vil være behov for å anvende statlig slepeberedskap, skal Vardø sjøtrafikksentral varsle Kystvakten ved vaktsjef. Kystvakten vil basert på henvendelsen fra Vardø sjøtrafikksentral, dedikere fartøy til oppdraget.

- Vi er svært fornøyd med den nye ordningen, sier kystdirektør Einar Vik Arset.
- Ved et tett og godt samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten får vi utnyttet samfunnets ressurser på en best mulig måte – til beste for sjøsikkerheten og miljøberedskapen langs kysten vår. 

 Nytt analyseverktøy styrker beredskapen

Den statlige slepeberedskapen vil være mer dynamisk enn tidligere ordninger. Avtalen som er inngått mellom Kystverket og Kystvakten innebærer en risikobasert tilnærming til posisjonering og mobilisering av statlige slepekapasiteter. Sammen med Sintef har Kystverket og Kystvakta utviklet et analyseverktøy, basert på simuleringer av en rekke parameter, som vindretning og vindstyrke, samt en løpende vurdering av risikobildet knyttet til trafikken av utvalgte skipskategorier.
- Med dette verktøyet vil vi ha svært gode forutsetninger for å gjøre dag-til-dag analyser av risikobildet langs norskekysten, forklarer kystdirektøren, og basert på dette kan vi prioritere hvor fartøyene bør befinne seg.

Det nye verktøyet gjør det mulig å forutsi, og dermed også svare på økt risiko for uønskede hendelser på sjøen. Det danner grunnlaget for hvordan Vardø VTS anbefaler disponeringen av den statlige slepeberedskapen fra dag til dag. Er det eksempelvis sterk pålandsvind utenfor Agder-kysten, vil dette området vies spesiell oppmerksomhet fra statlig slepeberedskap. Det kan for eksempel innebære at et statlig slepefartøy posisjonerer seg i nærheten av identifiserte risikoområder for å sikre kort responstid dersom et fartøy som følger seilingsleden i dette området skulle begynne å drifte.

Godt forberedt overgangen
Slepeoppdrag er en oppgave som Kystvakten har gjort gjennom lang tid, uten at dette har vært direkte knyttet mot statlig slepeberedskap. Mange Kystvaktfartøy har lang erfaring med slepeoperasjoner, og Kystvaktens personell er erfarne sjøfolk, med opplæring i slepeoperasjoner og bruk av utstyr.

Kystverket har høsten 2019 gjennomført teoretisk og praktisk opplæring for alle relevante mannskaper i Kystvakten. Dette for å sikre en mest mulig oppdatert kompetanse på alle fartøyer som skal dedikeres til statlig slepeberedskap. 

Fra 1. februar vil antallet fartøy i statens slepeberedskap gå fra fire til seks. Fartøyene vil være: kystvaktskipet KV Harstad, tre kystvaktskip i Barentshav-klassen. De to nye kystvaktfartøyene KV Jarl og KV Bison vil gradvis fases inn. Alle fartøy vil ha minst 100 tonn slepekraft. (BP)