Publisert: , Oppdatert:

Høyteknologi styrker beredskapen til sjøs

Sensordata, fly og droner i et lukket intranett til sjøs: Kystverket har utviklet et maritimt bredbånd som vil styrke kommunikasjonen og samhandlingen til fartøy og fly i statlig operativ virksomhet. Som et av de første land i verden.

Begrensede muligheter for effektiv kommunikasjon blir mer fremtredende når en beveger seg ut fra kysten, hvor de etablerte nettleverandørene mangler dekning. Beveger man seg lengre ut entrer man også områder hvor selv satellittkommunikasjon har sine klare begrensinger. Dette ble senest aktualisert ved grunnstøtingen av tråleren Northguider på Svalbard. Båndbredde og effektive kommunikasjonskanaler har vært en flaskehals etter hvert som digitale verktøy stadig mer har blitt tatt i bruk også til sjøs. Det har vært behov for at fartøy med ansvar for ulike deler av statens myndighet skal kunne kommunisere og dele data på en enklere måte. Det har Kystverket nå tatt tak i.

Kan dele oppdatert situasjonsbilde
Norge er første nasjon i verden som får på plass maritimt bredbånd på fartøy og fly i statlig tjeneste. Dette vil gi muligheter for informasjonsutveksling som kan være avgjørende for å avgrense skade ved ulykker. Radioene som er utviklet av Radionor AS og Kongsberg Seatex AS: Maritime Broadband Radio, (MBR), som nå blir tatt i bruk, har Kystverkets så langt bare brukt til tester der man sender informasjon fra en enhet til en annen – fartøy til fartøy, eller fly til fartøy. Der har også vært store begrensninger i hvilken type informasjon som kunne deles. Gjennom et FoU-prosjekt har Kystverket nå utviklet et lukket kommunikasjonssystem som gjør at fartøy som inngår i nettverket enkelt kan dele data av mange typer, og slik oppnå et likt og oppdatert situasjonsbilde når situasjonen krever det.

Sanntidsdata i kart
Systemet er i første rekke kartbasert, og dataene som utveksles er sannstidsdata fra en rekke sensorer/fjernmålingssystemer som Kystverket benytter om bord på fartøy som har oljevernutstyr om bord. I utgangspunktet ønsket Kystverket å binde sammen de ulike fjernmålingssystemene for å forbedre evnen til å oppdage og spore oljesøl til sjøs. Slik vil en kunne få bedre oversikt over omfanget og sette inn ressurser mest mulig effektivt.

- I utviklingsarbeidet så vi at vi samtidig kunne skape mereffekt for andre etater og vår samhandling med disse, forteller Kystverkets prosjektleder Ove Njøten.

Prosjektet tok da mål av seg til å utvikle et nettverk for utveksling av alle typer data - uavhengig av internett - basert på allerede tilgjengelige ressurser som Kystverket har på fartøyene. Systemet måtte kreve minimale tilførsler av nytt teknisk utstyr.

Kommunikasjon på tvers av systemer
- Vi ville skape et enhetlig system, som er lett å bruke, lett å øve, og forutsigbart å vedlikeholde. Et krav vi hadde under utviklingen er at systemet skal kunne operere med ulike systemleverandører som leverer data innenfor åpne standarder. Dette gir oss forutsigbarhet, og samtidig muligheter for å integrere fremtidige systemer og sensorer, uavhengig av produsent eller leverandør, forklarer Njøten.  

Nå kan sensorer fra ulike etater plasseres på Kystverkets og Kystvaktens fartøyer, og gi et stort spekter av informasjon som deles til mange.
Det er Kystverket, med ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, og Kystvakten som i hovedsak har samarbeidet om utviklingen. Kystvakten har ansvar for suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. I tillegg drar også Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet nytte av resultatet.

Nyvinningen testes ut
I det lukkede intranettet kan fly og fartøy fritt dele mange typer data. Der er også muligheter for kryptering. Løsningen tilbyr et fullt integrert kartsystem, som dekker beredskapsoppgaver, som søk og redning, bistand til toll, politi, inspeksjoner av fiskeri, etc. Rekkevidden varierer litt av det fysiske oppsettet på båtene, men er typisk i området 50 km fra fartøy til fartøy, og 200 km mellom fartøy og Kystverkets overvåkingsfly LN-KYV.

- Løsningen svarer ut flere av utfordringene som var påpekt i Kystverkets beredskapsanalyser rundt felles operativt situasjonsbilde og kommunikasjon, kommenterer Njøten.
- Nå tester vi også ut portable systemer, som hjelmkamera, for å se om dette kan være nyttige tillegg i løsningen.

Systemet testes denne uken ut ved Kystvaktens base på Sortland. Både kommunikasjonsplattformen, sensorteknologien og drone-funksjonalitet prøves ut. Flere av de deltakende aktørene er til stede.

- Med sensorteknologi og et felles kommunikasjonssystem med høy kapasitet, er dette til stor hjelp i felten, kommenterer Alf Arne Borgund, avdelingsleder for fartøysdrift i Kystverket rederi.

Med denne løsningen får vi utnyttet felles ressurser på en mye bedre måte. Særlig i områder der vanlige kommunikasjonsløsninger ikke fungerer, som langt nord, er dette systemet gull verdt. Skulle det bli behov for en samordnet aksjon etter en uønsket hendelse ved Bjørnøya, for eksempel, er vi nå godt rustet til å samordne og kommunisere raskt og effektivt. Dette hadde bydd på store utfordringer tidligere.


Mest mulig samfunnsnytte
Det er Kystverket som har anskaffet og eier kommunikasjonsløsningen og sensorsystemene på fartøyene, som fra 2019 inkluderer droner med ulike sensorer på Indre Kystvakt. Utstyret som innbefattes i systemet har en verdi på rundt 70 millioner kroner. Kystverkets ønske er at Kystvakten og de andre samarbeidspartnerne finner flest mulig bruksområder for utstyret som nå er utplassert.

Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom private og statlige aktører. Systemet som utvikles vil kunne anvendes av både operatørindustrien på norsk sokkel og statlige aktører, som Kystvakten, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

- En slik felles løsning som kan brukes på tvers av aktørene, vil bidra til å styrke samordning og felles utnyttelse av kapasiteter som er i beredskap. Bruken av systemet vil gi stor grad av samfunnsnytte, sier Ulf Klevstad, HSSEQ Manager Barents Sea i Vår energi. 

Kystverket starter nå den operative bruken på Kystvaktens enheter, og utvider så med Kystverkets egne enheter og NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap). Når løsningen nå kommer opp og går, vil fem fartøy fra Kystverket, overvåkningsflyet LN-KYV, 12 fartøy fra den indre og den ytre Kystvakta, fartøyet Polarsyssel samt 12 fartøy fra NOFO og annet utstyr inngå i informasjonsdelingen.

Tekniske samarbeidspartnere og leverandører av systemene er Kongsberg Seatex AS og Radionor AS , med Maritim Bredbåndsradio som basis og Norbit Aptomar AS, med SeaCOP, system for overvåkning, deteksjon og beredskap som basis.

Fakta

Systemet er utviklet av Kystverket, i samarbeid med Kystvakta. 
Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom private og statlige aktører. Systemet vil kunne anvendes av både operatørindustrien på norsk sokkel og statlige aktører, som Kystvakta, Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.

Når løsningen er oppe og går vil fem fartøy fra Kystverket, overvåkningsflyet LN-KYV, 12 fartøy fra den indre og den ytre Kystvakta, fartøyet Polarsyssel samt 12 fartøy fra NOFO ( Norsk Oljevernforening for Operatørselskap), og annet utstyr inngå i informasjonsdelingen.

 

Tidligere sak om FoU-prosjektet

Siste nytt