Publisert: , Oppdatert:

Digitalisering som styrker beredskapen

God beredskap og sjøsikkerhet bygger på et godt samarbeid mellom mange etater og organisasjoner, med ulike forvaltnings- og ansvarsområder. Effektene som skapes gjennom det digitale samarbeidet er betydelige. Kystverket foreslår en styrking av innsatsen i prioriteringen til Nasjonal transportplan.

En rekke etater og andre aktører samarbeider om beredskap og redning i Norge. Foto: Håkon Kjøllmoen/Sjøforsvaret.

Felles ressursregister (FRR) fra BarentsWatch er et eksempel på en digitalisering som er tilpasset sluttbrukeren og gir redningstjenesten helt nye data å basere sitt arbeid på. FRR gir nød- og beredskapsetater muligheten å danne seg et felles situasjonsbilde av tilgjengelige ressurser.

Ser alt av ressurser

Norsk redningstjeneste fikk mye fortjent skryt etter aksjonen med Viking Sky ved Hustadvika. I tillegg til mannskapet om bord, var en rekke etater og frivillige sentrale under operasjonen med berging av cruiseskipet og passasjerene.

Både under denne og andre hendelser setter Kystverket i verk en rekke tiltak, som bistand til fartøy, Hovedredningssentralene og aksjonen til sjøs. I tillegg gjøres det forebyggende tiltak og begrensninger ved eventuelle konsekvenser av hendelsene. Gjennom programmet BarentsWatch er Kystverket og andre partnere med på å utvikle nye tjenester for fremtidens sjøsikkerhet og beredskap.

Det var 1373 personer om bord da cruiseskipet «Viking Sky» fikk motorstans ved Hustadvika i mars 2019. Foto: Steinar Melby/Norscape/Kystverket.

Det var 1373 personer om bord da cruiseskipet «Viking Sky» fikk motorstans ved Hustadvika i mars 2019. Foto: Steinar Melby/Norscape/Kystverket.

En rekke aktører henter data fra tjenesten Felles ressursregister. Denne tjenesten gir redningsetater, som Hovedredningssentralen (HRS) og politiet, et felles bilde av hva slags rednings- og beredskapsressurser som finnes i de private, offentlige og frivillige organisasjonene i Norge. Tilbakemeldingene er at dette er svært nyttig, særlig i tidskritiske, langvarige og krevende hendelser, som snøskred og forlis.

Ønsker økt aktivitet

BarentsWatch finansieres gjennom Kystverkets budsjett og styrking må fremgå av Nasjonal transportplan (NTP). Kystverket har nylig levert sitt forslag til prioritering av ressurser i NTP-perioden 2022-2033. Der legges det opp til en betydelig teknologisatsing, men dette er avhengig av at de økonomiske rammene blir store nok. Kystverket er i forslaget bedt om å prioritere ut fra to økonomiske rammer, en lav ramme (ramme A), der fokuset vil være på lovpålagte oppgaver og daglig drift, med lite rom for utvikling, og en høyere ramme (ramme B) der Kystverket i tillegg til løpende drift og tjenester vil ha ressurser til å være en utviklingsorientert myndighet.

For BarentsWatch betyr prioriteringene i ramme A at eksisterende tjenester videreføres, men det er ikke rom for utvikling av nye eller eksisterende system. Økt bruk av tjenestene fører til økt ressursbehov for vedlikehold av eksisterende tjenester og det er i liten grad tatt høyde for økt kostnadsnivå som følge av økt bruk. For en tjeneste som FRR skal ikke bare driftes, men den må også videreutvikles om den skal forbli relevant for sine brukere. Aktørene opererer i en verden som hele tiden er i forandring, det være seg innenfor teknologi, prosesser og regelverk.

I ramme B legges det opp til en betydelig økt aktivitet i BarentsWatch-programmet. Økt ramme skal brukes til å videreføre eksisterende tjenester som har vist seg å ha vesentlig verdi for samfunnet (herunder videre utvikling av FRR), samt nye prosjekter etter innspill fra deltakende parter. Gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan og øvrige strategiske prosesser har deltakende virksomheter kommet med mange innspill til videre utvikling, basert på behov for deling av data og sammensetning av data på nye områder. Satsingen må ses i sammenheng med økt satsing på havovervåking og digitalisering for bedre forvaltning og sikkerhet i norske havområder.

Les også: Bidrar til mer effektiv overvåkning

Mange aktive brukere

Felles ressursregister kan her stå som et eksempel på en digital tjeneste som gir samfunnsnytte for aktive brukere som HRS, politi og brann. Redningsselskapet, Norske redningshunder og Norsk Flytjeneste er andre aktive aktører i tjenesten, med mange nyttige ressurser og viktige kapasiteter. Oppdatert og relevant informasjon om disse ressursene deles på tvers av organisasjoner med posisjoner i et kart som viser hvor de ulike ressursene er lokalisert. Hver enkelt ressurseier har ansvar for å gjøre oppdateringer. Det gir et levende register med dynamiske data. Tjenesten inneholder for tiden over 7500 tilgjengelige ressurser i Norge.

Denne tjenesten er et svar på etterspørselen fra den norske redningstjenesten om et sikkert verktøy som gir et felles situasjonsbilde for å redde liv, helse, miljø og eiendom.

Tjenester som FRR gir aktører som Kystverket mer kunnskap til å styrke arbeidet med sjøsikkerhet og beredskap. Et felles verktøy som digitaliserer informasjon fra mange ulike etater, organisasjoner og private virksomheter. I fremtiden blir et slikt samarbeid stadig viktigere for å håndtere komplekse samfunnsutfordringer som ekstremvær, interessekonflikter og mål om bærekraft. Men da må en tydelig satsing fremgå i Nasjonal transportplan.

Mer informasjon:

Siste nytt