Publisert: , Oppdatert:
- Bjørnar Kleppe

Kystverket bekymret for økende bruk av AIS på fiskeredskap

Det digitale verktøyet AIS blir i økende grad brukt som verktøy for å forebygge at vakene til fiskeredskap blir påkjørt og for å gjøre fiskeredskap lettere å finne igjen. Kystverket er bekymret for at bruken går ut over sjøsikkerheten. Nå vil internasjonalt AIS-regelverk svare på utfordringen ved ny bruk. Endringene vil påvirke norske fiskere. 

Det er et økende problem at fiskere setter AIS-sendere på fiskebruket sitt for å gjøre gjenfinningen enklere. (Foto: Fiskeridirektoratet)

AIS er i utgangspunktet et internasjonalt anti-kollisjonssystem der skip utveksler signaler om blant annet sin posisjon, kurs og fart. Kystverket mottar også signalene gjennom basestasjoner langs kysten og satellitter og skaper slik et oppdatert bilde over skipstrafikken langs kysten og i havområdene til enhver tid.

Kjent teknologi brukt på ny måte

Nå har fiskerinæringen funnet nytte av teknologien til annen bruk. I perioder har Kystverket registrert opptil flere hundre AIS-merkinger av fiskeredskap i drift samtidig langs kysten og i nære havområder - særlig i den nordlige landsdelen. Her er det personer som har anskaffet AIS-transponder, og montert den på fiskeredskap i stedet for på fartøy. Undersøkelser tyder på at det kan være opptil flere tusen enheter som er anskaffet i næringen for dette formålet. Og bruken ser ut til å øke.
Å bruke AIS som markering kan oppfattes som et praktisk og billig hjelpemiddel for å lokalisere fiskeredskaper selv over lange avstander og i dårlig sikt. Det bidrar til kosteffektivitet i næringen og kanskje også til at det blir færre tapte fiskeredskaper enn hva det ville vært uten slik utrustning.

Allsidig nytte

Alle fartøy over en viss størrelse er pliktig å bruke AIS-systemet. Det tas også stadig oftere frivillig i bruk på mange mindre fartøy. AIS er et viktig hjelpemiddel for Kystverkets sjøtrafikksentraler som overvåker skipstrafikken for å forhindre ulykker. Det er også uvurderlig støtte for redningssentralenes søk- og redningsarbeid og for mange andre norske myndigheter med operative ansvar til sjøs.
Stadig flere mindre fartøy utstyrer seg med AIS, og systemet kan brukes for å merke oppdrettsanlegg eller andre installasjoner i sjøen, som SAR-transpondere og MOB-utstyr og flere andre formål.

Utfordringer ved alternativ bruk

AIS-systemene på skip mottar AIS-signaler fra alle sendere i sitt nærområde og brukeren må oppfatte informasjonen og tolke den rett for å dra nytte av systemet. I dagens visning i AIS-systemet fremstår AIS-sendere på fiskeredskaper også som fartøy. Slik feilidentifisering, og at det ikke er samsvar mellom situasjonsbildet som AIS gir og det som observeres visuelt eller på radar, kan i noen tilfeller føre til misforståelser og til at det legges til grunn en feil virkelighetsforståelse om bord i skipene. I verste fall kan dette føre til at det tas feil beslutninger, slik som unna-manøvrering eller at faktiske fartøy ikke blir oppdaget inne blant fiskeredskapene.

Vil etablere andre løsninger

Det at AIS-systemet tas i bruk til andre formål enn sjøsikkerhetsmessige skjer mange steder i verden. Og utfordringene ved det er de samme. International Association of Lighthouse Authorities (IALA), International Telecommunications Union (ITU) og International Maritime Organization (IMO) tar sikte på etablere andre løsninger for de utvidede bruksområdene som er oppstått over tid. Arbeidet er ikke endelig avsluttet, men det ligger an til at AIS-sendere som ikke hovedsakelig har et sjøsikkerhetsformål på sikt må flytte til andre frekvenser.

Internasjonal løsning

IMO og ITU har bestemt å innføre konseptet Autonomous Maritime Radio Devices (AMRD). AMRD innebærer blant annet at AIS-sendere deles inn i to typer, en som gjelder sjøsikkerhet (AMRD type A) og en type for andre funksjoner (AMRD type B), som for eksempel fiskeredskaper. Typen som gjelder andre funksjoner vil få tildelt andre frekvenser innenfor VHF-båndet enn dagens AIS.

Norsk fiskerinæring må tilpasse seg ny standard

Reguleringen av AIS-systemet er delt mellom flere myndigheter i Norge. Kystverket samarbeider med andre norske myndigheter og internasjonale organisasjoner med sikte på å legge til rette for at fiskeredskaper kan utrustes med elektroniske sendere for lokalisering av fiskeredskaper, men at disse opereres separat fra AIS-systemet. Det vil si at de ikke skal bruke AIS-frekvensene 161,975 MHz og 162,025 MHz.

På sikt vil det bety at det blir behov for at fiskerinæringen tilpasser sine løsninger til de internasjonale standardene som kommer. Kystverket anbefaler derfor fiskerinæringen å vente med å anskaffe lokaliseringsløsninger for fiskeredskaper basert på AIS-teknologi, til det kommer produkter i tråd med standardiseringen nevnt ovenfor på markedet.

Kontaktpersoner: Guttorm Tomren og Bjørnar Kleppe, Kystverket

 

Siste nytt