Publisert: , Oppdatert:
- Gro Kibsgaard-Petersen

Ny norsk satellitt fanger opp radarsignaler

Natt til i dag ble det gjennomført en vellykket oppskyting av den norske satellitten NorSat-3. Satellitten er unik i verdenssammenheng. Den er utviklet og produsert i Norge, til en svært lav kost i romsammenheng. Norsat-3 vil styrke norsk skipsovervåking betraktelig.

Norsat-3 går nå i bane rundt jorda og leverer data som styrker Kystverkets arbeid med havovervåkning. Den bidrar også til økt samfunnsnytte for alle norske etater med operative ansvar til sjøs.

NorSat-3 vil bidra til å opprettholde Kystverkets konstellasjon av satellitter for maritim trafikkovervåking i Norge. Fra før består den av fire mikrosatellitter, der alle satellittene har passert sin forventede minste levetid.

For å kunne utøve vårt samfunnsansvar med å forebygge hendelser til sjøs har vi bygget et nettverk av basestasjoner langs norskekysten som mottar AIS-signaler fra skip. Men basestasjonene har en begrenset rekkevidde ut fra kysten. Mikrosatellittene våre gjør oss i stand til å ha et oppdatert situasjonsbilde også i våre store norske havområder.  

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)


Ny eksperimentell funksjonalitet

NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et mer utfyllende maritimt trafikkbilde. Den nye nyttelasten vil finne skip gjennom å fange opp og lokalisere signaler fra sivile navigasjonsradarer. Dermed vil Kystverket kunne verifisere AIS-informasjonen og også kunne oppdage skip uten AIS. Nå kan vi også gjøre overvåkingen mer effektivt, ved å prioritere skip med avvikende AIS-rapportering.

- Maritime myndigheter i Norge har aldri tidligere hatt så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, kommenterer Arve Dimmen, direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket.

- AIS-satellittene våre må fornyes med jevne mellomrom for at vi skal kunne opprettholde evnen til å overvåke skipstrafikken i havområdene våre videre inn i fremtiden. Derfor er Norsat-3 viktig, forklarer Dimmen.
- De nyeste satellittene, Norsatene, har nyere teknologi med bedre evne til å motta signalene Skipene de mottar signaler fra er mer enn 600km unna.

Video om Norsat-3 (Artikkelen fortsetter under)

 

Krever fornying
Men én ny satellitt er ikke nok. Satellittene bruker ca 90 minutter på et omløp rundt jorden. Det betyr at med de satellittene vi har nå, kan vi få oppdaterte skipsposisjoner i norske havområder i heldigste fall hvert 20. minutt. Av ulike tekniske og fysiske årsaker vil likevel tid mellom posisjonsoppdateringer variere og være lenger i praksis. Navigasjonsradardetektoren på Norsat-3 er det bare en av og den vil heller ikke dekke hele havområdet ved hvert omløp.
 
- Det er derfor viktig at vi fortsetter fornyingen av AIS-satellittene våre, understreker Dimmen.

Deler data for mer samfunnsnytte
Havovervåkingen som satellittene bidrar til har mange bruksområder. En viktig oppgave for Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NORVTS) er å oppdage og følge opp skip som har fått motorstopp utenfor kysten, blant annet gjennom å tilkalle slepefartøy. I tilfeller der skip har lekket olje eller andre forurensende stoffer kan sjøtrafikksentralen også identifisere skipet.

Kystverket deler sin satellittinformasjon med alle maritime etater med operative ansvar til sjøs. Hovedredningssentralene har behov for å raskt å identifisere og stedfeste skip i nød og også skip som kan bistå i søk og redning. Fiskeridirektoratet bruker havovervåkingen til å kontrollere fiskeriaktivitet, og gir de verktøy til å avdekke fiskerikriminalitet. Norsat-3s nye navigasjonsradardetektor vil gi et nytt verktøy i oppgaveløsningen til både Forsvaret, Tolletaten, Politi, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Hovedredningssentralen med flere. 

En times live-sending
Torsdag 1200-1300 gjennomføres en times program live rundt temaet. Opptak av Kystverket, Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutts direktesending i forbindelse med oppskytingen finner du her. Opptaket finnes samme sted i etterkant.

Under: informasjonsfilm om Norsat-3 laget i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt og Norsk Romsenter. (med lyd).

Fakta

Fakta: Norsat-3
Kystverket eier og finansierer satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. NRD-antenne og -mottaker er levert av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og utviklet i samarbeid med Kongsberg Seatex, det franske romsenteret CNES og den tyske produsenten Ilfa. 

NorSat-3 har kostet rundt 85 millioner kroner. Av dette er rundt 35 millioner finansiert av Kystverket, inkludert selve satellitten, oppskytningen, og AIS-sensoren. De resterende 50 millionene er finansiert av Forsvarsdepartementet og inkluderer hovedsakelig utvikling av navigasjonsradar-peileren.

NorSat-3 bærer med seg to nyttelaster: En AIS-mottaker av typen ASR x50 og en navigasjonsradar-detektor. Satellittens mål er 42 x 20 x 27 cm og veier 16, 5 kg. NorSat-3 går i polarbane 600 km over jorda.



Fakta: Norske mikrosatellitter

AISSat-1, Norges første nasjonale mikrosatellitt, ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er seks kilo tung og måler 20 x 20 x 20 centimeter.

Den var først og fremst ment som en teknologitest for å vise at det var mulig å motta AIS-signaler fra rommet, men satellitten har gjort en så bra jobb at den også har fungert som en operasjonell satellitt.

De gode erfaringene med AISSat-1 førte til bygging av en tvilling, AISSat-2, som ble skutt opp 8. juli 2014. AISSat-3 gikk dessverre tapt i en oppskyting fra Russland i november 2017.

Serien av NorSat-satellitter bærer også med seg avanserte AIS-mottakere, og er i tillegg utstyrt med andre instrumenter:
NorSat-1 har et sveitsisk solinstrument og norske Langmuir-prober for nordlysforskning, mens Norsat-2 tester ut VDES – en ny internasjonal standard for to-veis kommunikasjon til havs. Begge disse satellittene ble skutt opp sommeren 2017. 

Siste nytt