Publisert: , Oppdatert:
- Anne Grethe Nilsen

Tester bruk av virtuelle AIS-posisjonsmerker

Hovedredningssentralene (HRS) tester bruk av virtuelle posisjonsmerker for sjøgående søk- og redningsoppdrag. Disse merkene blir sendt til fartøy via Kystverkets nettverk av AIS-basestasjoner langs kysten. Tjenesten er utviklet og gjort tilgjengelig for HRS gjennom BarentsWatch-systemet.

Virtuelle posisjonsmerker gjør det mulig for redningsledere å visualisere viktige posisjoner som søksområder eller funnsted overfor fartøyer som er involvert i søk- og redningsoppdrag.

‒ Når vi har en nødsituasjon eller søk til sjøs, kan vi sette ut punkter i posisjoner som indikerer det aktuelle sjøområdet. Alle fartøy som bistår vil da kunne se posisjonen i sitt kartdisplay om bord. Dette vil være til hjelp for oss når vi har mange ressurser med i et søk. Vi slipper å bruke radio for å lese opp posisjoner, og det kan bidra til å redusere misforståelser, opplyser fungerende operativ redningsinspektør, Ørjan Delbekk ved Hovedredningssentralen Nord-Norge.

BarentsWatch har utviklet et grensesnitt der HRS kan legge inn et eller flere posisjonsmerker for å markere området der oppdraget skal gjennomføres. Posisjonsmerkene blir deretter automatisk sendt til fartøy via Kystverkets AIS-nettverk. Det virtuelle merket blir derved synlig i kartsystemet (ECDIS/ECS) hos fartøy i det aktuelle området.

Les mer om sporing- og samhandlingstjenesten til BarentsWatch

Kan effektivisere oppdrag

Hovedredningssentralene utførte i 2020 i underkant av 3000 oppdrag til sjøs. Bruk av virtuelle posisjonsmerker kan bidra til å effektivisere oppdrag og hindre misforståelser om geografisk informasjon. Løsningen blir testet ut ved begge hovedredningssentralene i Stavanger og Bodø. De nyeste redningshelikoptrene har også tilgang på systemet.

‒ Digital utveksling av markører som viser det aktuelle hendelsesområdet vil forbedre koordineringen av tilgjengelige ressurser, redusere tidsforbruk og misforståelser mellom HRS og involverte ressurser i kritiske situasjoner, sier avdelingsleder Jon Leon Ervik i avdeling for navigasjonsteknologi og losforvaltning i Kystverket.

Fanger opp skipsbevegelser

Kystverkets AIS-nettverk (Automatic Identification System) består av rundt 90 AIS-basestasjoner som fanger opp skipsbevegelser langs hele kysten, og gjør det mulig å sende AIS-meldinger til alle fartøy med AIS-mottaker om bord. AIS-systemet brukes i dag av HRS til å lokalisere posisjonen til fartøy i nød og koordinere søk- og redningsoperasjoner til sjøs.

Tilgang til data fra Kystverkets AIS-basestasjoner, AIS-satellitter og meldingsportal SafeSeaNet Norway, gir HRS oversikt over fartøysbevegelser i norske farvann og i farvannet utenfor grunnlinjen.

‒ Vi har samarbeidet tett med Hovedredningssentralene i mange år. Sjøredning har alltid vært en viktig prioritet. Kystverket er alltid åpne for å videreutvikle våre systemer, slik at vi kan utveksle mer digital informasjon som kan være nyttig i søk- og redningssituasjoner, sier Ervik.

Et nyttig verktøy

Virtuelle AIS-merker, såkalte virtuelle AtoNs, brukes i dag av Kystverket til ulike formål. I sjøtrafikksentraltjenesten brukes virtuelle AtoNs til å markere posisjonen til drivende fritidsfartøy eller gjenstander i farvannet. Det gjør det mulig for andre fartøy å se denne posisjonen i sine systemer om bord.

‒ Dette er et nyttig verktøy for oss og skipsfarten. Ikke bare for kommersielle fartøy, men også fritidsfartøy med nyere AIS-utstyr og kartplotter av nyere dato. På sjøtrafikksentralen bruker vi virtuelle AtoNs når HRS eller kystradioen tar kontakt med oss om hendelser i farvannet, og når vi må informere fartøy eller myndigheter om drivende fartøy, forklarer trafikkleder Asle Njåstad ved Kvitsøy sjøtrafikksentral.

Siste nytt