Hopp direkte til innhold

Oppstart av ny sjøtrafikksentraltjeneste på Vestlandet

Kart over tjenesteområdet til Kinn sjøtrafikksentraltjeneste
Tjenesteområdet til den nye sjøtrafikksentraltjenesten i Kinn kommune på Vestlandet er indre led og ut til grunnlinjen fra Kråkenes i nord, og sørover langs grunnlinjen til sørvest av øya Kinn.
Foto: Kystverket

Fra 1. juni 2021 settes Kinn sjøtrafikksentraltjeneste i drift. Tjenesten er etablert for å styrke sjøsikkerheten, og skal overvåke og organisere skipstrafikken i farvannet mellom Florø og Måløy.

Tjenesteområdet er indre led og ut til grunnlinjen fra Kråkenes i nord, og sørover langs grunnlinjen til sørvest av øya Kinn. Se kart over nytt tjenesteområde i kystinfo

Den nye tjenesten blir utført fra sjøtrafikksentralen i Brevik. Den vil operere på VHF arbeidskanal 18, ha radiokallesignal «Kinn VTS» og kan kontaktes på telefon 70 23 11 23.

Om Kinn sjøtrafikksentraltjeneste

Fra 1. juni 2021 er Kinn sjøtrafikksentraltjeneste (VTS) i operativ drift. Tjenesten gjelder for strekningen fra Florø til Måløy. 

Sjøtrafikksentraltjenester i det nye området blir utført fra sjøtrafikksentralen i Brevik. 

Tjenesteområde
Primært indre led, men strekker seg ut til grunnlinjen fra Kråkenes i nord, og sørover langs grunnlinjen til sørvest av øya Kinn.

Kart over tjenesteområdet til Kinn sjøtrafikksentraltjeneste


Kontaktinformasjon

VHF arbeidskanal 18
Radiokallesignal «Kinn VTS»
Telefon: 70 23 11 23

Rapportering
Fartøy må rapportere til Kinn VTS før innseiling til:

Ulvesundet (fra nord)
Rekstafjorden (fra sør)
Grunnlinje (fra vest)

Se infofolder for mer informasjon (nye seilingsregler gjeldende fra 1. juni på side 2)

Regulerte strekninger

  • Innseilingen til Gulen/Svelgen
  • Måløysundet
  • Skatestraumen (inkl. Djupsundet)
  • Årebrot

Se sjøtrafikkforskriften i karttjenesten kystinfo

Sjøtrafikksentraltjenesten skal redusere risikoen for ulykker ved å organisere skipstrafikken slik at uønskede nærsituasjoner ikke oppstår, gi fartøy navigasjonsassistanse og varsle om farer og andre forhold som kan føre til skipsulykker.

Et utsatt farvann

‒ Dette er et farvann som er spesielt risikoutsatt, og hvor det er krevende å navigere. Ved å organisere trafikken på spesielt krevende strekninger, vil den nye tjenesten bidra til å øke sjøsikkerheten i dette farvannet, sier direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket, Arve Dimmen.

Om farvannet mellom Florø og Måløy

  • I Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase er det siden 1981 registrert over 50 grunnstøtinger, kollisjoner og andre ulykker i hovedleden mellom Florø og Stad.
  • Gjennomseilingen er sterkt trafikkert og benyttes daglig av fiskefartøy, lastefartøy, ferger, passasjerfartøy og brønnbåter, og i sommersesongen også av større cruiseskip.
  • I perioder med dårlig vær brukes også den indre leden av større lastefartøy som normalt ferdes lengre ute langs norskekysten.
  • Lastefartøy står for rundt 30 prosent av skipstrafikken i farvannet, både målt i antall skipsbevegelser og i utseilt distanse.
  • Passasjerfartøy står for rundt 25 prosent, fiskefartøy og brønnbåter i overkant av 20 prosent, mens tank- og kjemikaliefartøy utgjør rundt fem prosent av trafikken.
  • Farvannet rundt Florø har videre en del trafikk av offshore fartøy tilknyttet petroleumsvirksomheten i Nordsjøen.

En risikoanalyse gjort av DNV GL i samarbeid med Kystverket, rederier og lokale havner beskriver deler av farvannet mellom Florø og Måløy som trangt med stor risiko for kollisjon og grunnstøting. For å redusere risikoen for uønskede trafikkhendelser blir det fra 1. juni innført reguleringer som passeringsforbud for større skip. Dette gjelder kun på spesielt utsatte strekninger. Les mer om seilingsregler i informasjonsfolder

Tre nye radarer

Analyser gjort i forbindelse med stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing, Meld. St. 35 (2015-2016) «På rett kurs», viser at antallet årlige skipsulykker i norske farvann vil kunne øke med over 30 prosent frem mot 2040. Det forventes en spesielt økt risiko fra Vestlandet og nordover mot Trondheim.

På bakgrunn av dette besluttet Stortinget at sjøtrafikksentraltjenestene skal utvides til å inkludere farvannet mellom Fedje og Kristiansund. Siden farvannet mellom Florø og Måløy i analyser ble fremhevet som spesielt risikoutsatt, har dette området blitt prioritert først. I 2020 ble det etablert tre nye radarer som gjør det mulig å overvåke trafikken i dette farvannet.

Et effektivt sjøsikkerhetstiltak

I en sjøsikkerhetsanalyse utarbeidet i 2014 av DNV GL for Samferdselsdepartementet ble overvåking fra sjøtrafikksentraler generelt vurdert til å ha en svært god samfunnsøkonomisk nytte. 

Analysen viser at trafikkovervåking fra sjøtrafikksentraler er et effektivt og risikoreduserende tiltak som i betydelig grad bidrar til å redusere antall grunnstøtinger og kollisjoner i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder.

Om sjøtrafikksentraltjenesten

  • Sjøtrafikksentraltjenesten – Vessel Traffic Service (VTS) – er en internasjonal tjeneste som i Norge er driftet av Kystverket for å bedre sjøsikkerheten og verne om miljøet i kystsonen.
  • Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker og regulerer døgnkontinuerlig skipstrafikken i definerte tjenesteområder langs norskekysten.
  • Sjøtrafikksentralene overvåker i dag farvann hvor skipstrafikk representerer en relativt høy risiko grunnet stor trafikktetthet og/eller grunnet betydelig innslag av transporter med farlig eller forurensende last.
  • Sjøtrafikksentraltjenesten bidrar til å forenkle brobesetningens oppgaver og reduserer sannsynligheten for feilhandlinger, feilvurderinger og bevisste regelbrudd.
  • Sjøtrafikksentralene bidrar også til effektiv iverksettelse og gjennomføring av redningsoperasjoner og aksjoner mot akutt forurensning ved ulykker.

Les mer om sjøtrafikksentraltjenesten her

Til toppen