Driftsutslippsestimatene knyttes til utslippskomponentene karbondioksid (CO2), karbonmonoksid (CO, nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), samt svevestøv (PM).
Utslippsestimatene knyttes til år og geografisk til forvaltningsplanområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, inkludert farvannet innenfor grunnlinjen. I havbase – se www.havbase.no – kan en også knytte utslippene til skipstyper og skipsstørrelseskategorier fordelt på måneder.
Driftsutslipp fordelt på havområder
I 2022 ble det fra alle skip i norske havområder sluppet ut 9 878 56 434 tonn CO2. Dette representerte en økning på 7,9 prosent fra 2021 da det samlete CO2 utslippet fra skipsfarten var på 9 156 513 tonn. 51 prosent av samlete CO2-utslipp skjer i 2021 i det minste – men mest trafikkerte – havområdet, det vil si Nordsjøen og Skagerrak, mens 26 prosent og 23 prosent slippes ut i hhv. Norskehavet og Barentshavet.
Utslippstall for øvrige utslippskomponenter (under) viser at utslippene går opp for alle utslippskomponenter fra 2021 til 2022. Karbonmonoksid (CO) økte med 8,9 prosent, nitrogenoksid (NOx) 13,3 prosent, svoveldioksid (SO2) 17,3 prosent og svevestøv (PM) 22,6 prosent.
Mens passasjerskipene slipper ut mest i Nordsjøen, så viser driftsutslippsestimatene at gasstankere slipper ut mest i Norskehavet og Barentshavet.
Driftsutslipp til luft i norske havområder for utvalgte utslippskomponenter 2021–2022. Kilde: Kystverket/Havbase
Driftsutslipp fordelt på skipstyper
Skipstypenes betydning for driftsutslippsestimatene varierer med hensyn til utslippskomponenter. Når det kommer til CO2-utslipp utgjør passasjerskipene den viktigste skipstypen når vi ser på norske havområder under ett, mens skipstypen «Gasstankere» følger på andre og «Andre aktiviteter» på tredjeplass. Under «Andre aktiviteter» finner vi for eksempel skipsaktivitet knyttet til fiskeoppdrett, som brønnbåter.
Gasstankerne er størst når det kommer til NoX-utslipp, og desidert størst når det kommer til svovelutslipp (SO2) og svevestøv (PM).
Passasjerskip står i 2022 for de størst utslippene av samtlige utslippskomponenter i Nordsjøen og Skagerrak, samt CO2, CO og NOx i Norskehavet. Når det gjelder svovel og svevestøv er det gasstankerne som står for størst utslipp i Norskehavet. På grunn av den store overvekten av utført trafikkarbeid av fiskeflåten i Barentshavet, så får dette også utslag i driftsutslippsestimatene. Fiskefartøyene slipper ut mest CO2 og CO, mens gasstankerne i særklasse slipper ut mest NOx, SO2 og PM i vårt største og nordligste forvaltningsplanområde.
Driftsutslipp fordelt på skipstyper
Skipstypenes betydning for driftsutslippsestimatene varierer med hensyn til utslippskomponenter. Når det kommer til CO2-utslipp utgjør passasjerskipene den viktigste skipstypen når vi ser på norske havområder under ett, mens skipstypen «Gasstankere» følger på andre og «Andre aktiviteter» på tredjeplass. Under «Andre aktiviteter» finner vi for eksempel skipsaktivitet knyttet til fiskeoppdrett, som brønnbåter.
Gasstankerne er størst når det kommer til NoX-utslipp, og desidert størst når det kommer til svovelutslipp (SO2) og svevestøv (PM).
Passasjerskip står i 2022 for de størst utslippene av samtlige utslippskomponenter i Nordsjøen og Skagerrak, samt CO2, CO og NOx i Norskehavet. Når det gjelder svovel og svevestøv er det gasstankerne som står for størst utslipp i Norskehavet. På grunn av den store overvekten av utført trafikkarbeid av fiskeflåten i Barentshavet, så får dette også utslag i driftsutslippsestimatene. Fiskefartøyene slipper ut mest CO2 og CO, mens gasstankerne i særklasse slipper ut mest NOx, SO2 og PM i vårt største og nordligste forvaltningsplanområde.
Driftsutslipp fordelt på størrelseskategorier
Å se på driftsutslippsestimatene i forhold til skipsstørrelse er spesielt interessant. Mens de minste skipene og størrelseskategoriene har mest å si med hensyn til utseilt distanse, har større skip og størrelseskategorier mer å si for driftsutslippsvolumene. Større skip trenger større motorkraft som igjen er mer energikrevende. Samtidig kan større skip til tross for større driftsutslipp vise til mindre utslipp per tonnkilometer, fordi lastekapasiteten på større skip – særlig bulkskip – er stor.
Mens de minste skipene har størst betydning for trafikkarbeidet målt i utseilt distanse har større skip størst betydning for transportarbeidet målt i tonnkilometer.
Mens 75 prosent av trafikkarbeidet målt i utseilt distanse i 2021 ble foretatt av skip under 5 000 BT, så stod disse «små» skipene for kun 37 prosent av CO2-utslippene. De minste skipene under 5 000 BT slipper tilsvarende ut 39 prosent av CO-utslippene i 2021, 32 prosent av NOx, 23 prosent av SO2 og kun 15 av svevestøv (sot).
Mens de største skipene over 100 000 BT i 2022 kun stod for 2,3 prosent av den utseilte distansen i norske havområder – opp fra kun 1,4 prosent i 2021 - så ser vi at disse kolossene i 2022 står for hele 16,3 prosent av CO2 utslippene, 17 prosent av CO-utslippene, 22,5 prosent av NOx-utslippene, 31,6 prosent av svovelutslippene og hele 33,2 prosent av svevestøv. Blant disse største skipene er det i særklasse gasstankerne som slipper ut mest.
Et par utfordringer
Kystverket erkjenner at ovennevnte utslippsestimater representerer en bekymringsfull utvikling med hensyn til klimautfordringer og klimamål. Samtidig er årsaken til mye av veksten i driftsutslipp knyttet til store gasstankere og andre skip som transitterer norske havområder. Dette betyr at Kystverket har behov for videreutvikling av Havbase, og hvor driftsutslippsestimater fra skip i norske havområder i større grad bør knyttes til ulike segmenter av skipsfarten, for eksempel norsk innenriks sjøfart og fiske hvor vi har mål etter Paris-avtalen.
Driftsutslippene fra skip vil i stor grad være en funksjon av utseilt distanse. Samtidig vil fremtidig utvikling av teknologi, skipsstørrelse og drivstofftyper ha betydning for driftsutslippene fra skip.
For mer informasjon se lenke til tidsserie for driftsutslippsestimater, samt lenke til metadata under.
