Hopp direkte til innhold

Kartlegger tilstanden på statlige fiskerihavnanlegg

Breilandet molo er her et eksempel på en molo uten skader. Det ble gjort omfattende vedlikeholdsarbeider der i 2022.
Foto: Torjus Alnæs Hoven/Kystverket

I 2022 satte Kystverket i gang med å kartlegge tilstanden på 400 statlige fiskerihavner. Kartleggingen skal være fullført i 2024.

Kystverket gjennomfører denne kartleggingen for å legge en langsiktig plan for vedlikehold og reparasjoner av disse anleggene.

– Vi vurderer blant annet hvorvidt anleggene er tilpasset den fremtidige påvirkningen av klimaendringer. Kartleggingen er gjort gjennom befaringer og omfatter også droneinnmåling, og vil danne grunnlaget når vi planlegger fremtidige oppgraderinger av infrastrukturen. Den gir oss en oversikt over behov for vedlikeholdet slik at vi kan legge en langsiktig plan for vedlikehold og reparasjoner samt legge innsatsen til de mest prekære behovene først, sier Jostein Bøhlerengen Moe, avdelingsleder for utbygging i Kystverket.

De 400 statlige fiskerihavnene som nå blir tilstandskartlagt av Kystverket omfatter totalt 656 moloer og 241 kaier. I 2022 ble tilstanden i 41 fiskerihavner kartlagt fordelt på 65 moloer og 18 allmenningskaier i Finnmark. Og i 2023 er tilstanden i 182 fiskerihavner kartlagt fordelt på Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Nordland og Troms fylke. Dette omhandlet totalt 264 moloer og 90 kaier.

tilstandskartlegging fiskerihavner.jpg

– Ved utgangen av 2023 var vi ferdige med tilstandskartlegging av 55 prosent av fiskerihavnene. De resterende 177 havnene med 327 moloer og 133 kaier ligger i Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag fylker. Planen er å bli ferdig med tilstandskartleggingen i løpet av inneværende år, opplyser Moe.

Status ved årsskiftet er at det er registrert 323 moloer. Av dem er 11 vurdert til tilstandsgrad 3 (dårlig stand), 107 til tilstandsgrad 2 (brukbar stand), 172 til tilstandsgrad 1 (god stand) og 33 til tilstandsgrad 0 (meget god stand). Samtidig er det registrert 107 allmenningskaier. Av dem er 18 vurdert til tilstandsgrad 3 (dårlig stand), 43 til tilstandsgrad 2 (brukbar stand), 42 til tilstandsgrad 1 (god stand) og 4 til tilstandsgrad 0 (meget god stand).

– Etter orkanen Ingunn sendte vi ut en henvendelse til alle kystkommunene om de har registrert skader på noen av våre moloer og allmenningskaier. I de tilfellene der vi får tilbakemelding om skader vil vi vurdere å ta en befaring, forklarer avdelingsleder Moe, og minner avslutningsvis om at man kan melde inn både moloskader og innspill til farvannstiltak på www.kystverket.no/farvannsinnspill.

For ordens skyld; ved tilstandskartleggingens oppstart var det 400 statlige fiskerihavner, med eierskap fordelt på både fylker og Kystverket. I ettertid har ansvaret for alle statlige fiskerihavner blitt tilbakeført til Kystverket. Da ble de fleste fiskerihavnene tilbakeført til Kystverkets eie, men med noen unntak. Noen fiskerihavner har også blitt avhendet, slik at antallet var redusert til 371 statlige fiskerihavner ved siste årsskiftet.

Søkeresultat

Kleppstad

Last ned

Kleppstad er et eksempel på en molo med så lite påkjenning at trærne har fått begynt å vokse seg høye.

Foto: Torjus Alnæs Hoven/Kystverket

Bilde Publisert Oppdatert

Laukvik, Godtvettersundet molo

Last ned

Laukvik, Godtvettersundet molo har stor skade på innsiden av moloen der 10–15 store blokker har rast ut.

Foto: Torjus Alnæs Hoven/Kystverket

Bilde Publisert Oppdatert

Dverberg

Last ned

Dverberg er et eksempel på en kai med store skader, rust og utvasking av betong.

Foto: Torjus Alnæs Hoven/Kystverket

Bilde Publisert Oppdatert

Alsvåg

Last ned

Alsvåg er et eksempel på en god kai der det nå er lite vedlikeholdsbehov.

Foto: Torjus Alnæs Hoven/Kystverket

Bilde Publisert Oppdatert
Til toppen