AIS (Automatic Identification System) er et automatisk identifikasjonssystem for skip. AIS er innført internasjonalt for å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. Kystverket har siden februar 2005 hatt et landbasert nettverk av AIS basestasjoner i Norge.
Dette finner du mer om under:
(Klikk for å komme direkte til punktet)
1) Hva er AIS
2) Hvilke fartøy skal være utstyrt med AIS?
3) Hva er Kystverkets landbaserte AIS-nettverk?
4) Hvordan gjøres AIS-data tilgjengelig fra Kystverket?
5) Hvem kan få tilgang til AIS-data fra Kystverket?
6) Hvordan søker man om tilgang til AIS-data fra Kystverket?
7) Hvordan benyttes Kystverkets AIS-nettverk operativt?
8) Hvilken tilgang har Kystverket til AIS-data fra andre AIS-nettverk?
9) Hvordan kan AIS benyttes sammen med andre maritime informasjonssystemer?
10) Hvordan kan historiske AIS-data benyttes?
1) Hva er AIS?
AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.
AIS er et viktig hjelpemiddel:
1. i skip-til-skip-situasjoner for å forhindre kollisjoner,
2. som et virkemiddel for kyststater til å innhente informasjon om et skip og dets last, og
3. som et VTS verktøy i skip-til-land-sammenheng
En AIS-transponder ombord på et skip skal automatisk og med nødvendig nøyaktighet og oppdateringsrate, forsyne andre skip og kyststaters myndigheter med informasjon fra skipet.
Slik informasjon er:
-
dynamisk (posisjon, kurs, fart)
-
statisk (identitet, skipstype, dimensjoner)
-
seilasrelatert (destinasjon, ETA, last, dypgående)
Informasjonen pakkes i standardiserte meldinger og sendes ut ved bruk av internasjonalt avsatte kanaler i det maritime VHF båndet. Statisk og seilasrelatert informasjon sendes hvert 6. minutt eller ved endring av data. Dynamisk informasjon sendes med fra 3 minutter til 2 sekunders oppdateringsrate, avhengig av skipets fart og kursendring.
Rekkevidden til AIS er begrenset av VHF rekkevidde, som først og fremst bestemmes av antennehøyden. Typisk rekkevidde fra et fartøy på sjøen er 20nm.
AIS som supplement til radar
Ombord på et skip vil AIS-informasjon mottatt fra andre skip være et supplement til radarbasert informasjon. Andre skip som er utstyrt med AIS vil kunne detekteres og identifiseres. AIS benytter lengre bølgelengde enn radar og gir av den grunn bedre dekning bak hindringer dersom terrenghøyden ikke er for stor, se illustrasjonen i Figur 1. Videre vil en ved hjelp av AIS kunne skille ut skip som ellers vil gå i ett med land eller andre radarekko.

Figur 1 AIS vil kunne detektere et skip som ligger i radarskygge.
I tillegg til AIS-transpondere til bruk ombord i skip omfattet av IMO SOLAS konvensjonen fra 1974 (klasse A AIS) er det også utviklet AIS-transpondere for bruk på land (AIS basestasjoner), på fyr og merker, ombord i lystfartøy (AIS klasse B) samt ombord i redningshelikopter og -fly. AIS basestasjoner benyttes til å bygge landbaserte AIS-nettverk som du kan lese mer om her.
Tilbake til oversikten
2) Hvilke fartøy skal være utstyrt med AIS?
IMO har innført internasjonalt krav for klasse A AIS for fartøy som faller inn under SOLAS konvensjonen fra 1974. Kravet finnes i kapittel V (Safety of Navigation), Regulation 19 og sier at AIS utstyr skal være i operasjon såfremt ikke internasjonale avtaler, regler eller standarder fordrer beskyttelse av navigasjonsinformasjon.
Sjøfartsdirektoratet har gjennom Rundskriv serie R Nr. 05-2003, datert 30. juni 2003, ved endring av forskrift nr. 660 og 701 innført et noe strengere krav til klasse A AIS enn SOLAS både m.h.t. frister og hvilke skip som omfattes av reglene. Dette er gjort for å gjennomføre deler av EU direktiv 2002/59.
Fartøy som i henhold til de ovennevnte krav er pålagt å gå med klasse A AIS-transpondere:
• Tankere
o Alle i internasjonal fart
o Alle i fart innenfor EU/EØS
• Passasjerfartøy
o Alle i internasjonal fart
o Over 300 BT i fart innefor EU/EØS
o Hurtigbåter over 150 BT i norsk nasjonal fart
• Lastefartøy
o Over 300 BT i internasjonal fart
o Over 300 BT i fart innenfor EU/EØS
• Fiskefartøy
o Over 300 BT / 45 meter i fart innenfor EU/EØS
Bærekravet vil være fullt implementert fra 1. juli 2007. I skrivende stund (januar 2006) er bærekravet gjeldende for alle fartøy som nevnt ovenfor, med unntak av lastebåter og fiskefartøy i nasjonal fart som er bygd før 1. juli 2002 og er mindre enn 10.000 BT.
Fartøy som ikke er underlagt bærekrav om AIS
Fartøy som ikke er underlagt bærekrav kan også utstyres med klasse A AIS-transponder om eier/reder finner dette hensiktsmessig. Slike fartøy kan også utstyres med klasse B AIS-transponder, som er beregnet på mindre fartøy og lystfartøy. Per januar 2006 er få fartøy utstyrt med klasse B AIS-transpondere og det er få produsenter av slike transpondere i markedet. I løpet av 2006/2007 forventes det at flere produsenter kommer på markedet med klasse B AIS-transpondere til en pris som gjør det attraktivt å anskaffe slikt utstyr til mindre fartøy og lystfartøy.
Tilbake til oversikten
3) Hva er Kystverkets landbaserte AIS-nettverk?
Kystverkets landbaserte AIS-nettverk består av AIS basestasjoner lokalisert på 39 steder langs Norskekysten, se illustrasjon i Figur 2). AIS-nettverket er et av tiltakene som i 2001 ble presentert i ”Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten” for å bedre overvåking av skipstrafikken. Totalt har Stortinget bevilget 40 millioner kroner til prosjektet fordelt over perioden 2002-2004.
Dekningsområdet til en AIS basestasjon begrenses av VHF-rekkevidde. Kystverkets AIS-nettverket dekker, med enkelte unntak, området fra grunnlinjen og 40-60 nm ut fra kysten. AIS-nettverket mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøy beliggende innenfor dette dekningsområdet. AIS-meldingene blir samlet av nettverket og gjort tilgjengelig for ulike brukere. Her kan du lese mer om hvordan AIS-data brukes. Nettverket inneholder også databaser for lagring av AIS-data i flere år.
Kystverket har benyttet Forsvarets infrastruktur til etableringen av AIS-nettverket med bakgrunn i en samarbeidsavtale mellom partene.

Figur 2 Kystverkets AIS-nettverk (oversikt over basestasjoner med stedsnavn).

Figur 3 Oversikt over AIS-basestasjoner.
Tilbake til oversikten
4) Hvordan gjøres AIS-data tilgjengelig fra Kystverket?
Kystverkets AIS-nettverk tilbyr sanntid AIS-data enten som AIS rådata (internasjonalt standardisert format) eller et WEB basert trafikkbilde overlagt et kart, se illustrasjon i Figur 3. Datatilgang gis i begge tilfeller over en ordinær internettforbindelse. AIS rådata benyttes i de tilfeller en ønsker å inkludere AIS-data i programvare som kan dekode og viser innholdet i AIS-meldingene, eksempelvis elektroniske kartsystem. Visning av det WEB-baserte trafikkbildet krever kun at brukeren har en nettleser, eksempelvis MS Internet Explorer.
Kystverket kan regulere den enkelte brukers tilgang til sanntid/historiske AIS-data ved å sette ulike filter. Et filter kan begrense tilgangen til geografiske områder, utvalgte fartøy, oppdateringsrate, etc. basert på hva vi mener er legitimt å gjøre tilgjengelig for denne brukeren.
Et begrenset utvalg brukere vil kunne få tilgang til historiske AIS-data fra en database som inneholder AIS-data fra nåtid og inntil 2 år bakover i tid. Historiske data kan tilbys gjennom det samme WEB-baserte trafikkbildet som formidler sanntid AIS-data. Alternativt kan en søke i historiske AIS-data ved bruk av en WEB-basert klient som presenterer resultatet i tabellform.
All tilgang til sanntid og historiske AIS-data krever et gyldig brukernavn og passord. Gå hit for mer informasjon.

Figur 4 WEB basert trafikkbilde med AIS-data fra Ålesundsområdet
Tilbake til oversikten
5) Hvem kan få tilgang til AIS-data fra Kystverket?
Kystverkets gjeldende policy er at tilgang til data fra AIS-nettverket begrenses til andre offentlige etater, inkludert havner. Andre aktører kan i visse tilfeller gis tilgang til data, basert på legitime behov. Dette vil typisk være aktører som bidrar sammen med det offentlige innen maritim trafikkovervåkning og oljevernberedskap.
Tilbake til oversikten
6) Hvordan søker man om tilgang til AIS-data fra Kystverket?
All tilgang til sanntid og historiske AIS-data krever et gyldig brukernavn og passord. Forespørsel om tilgang til AIS-data rettes til Kystverket sentral los- og VTS-avdeling. Send en forespørsel til aisonline(@)kystverket.no
Forespørsel om tilgang til sanntid AIS-data må inneholde
• informasjon om hvem som søker, samt
• til hvilket formål AIS-data vil bli benyttet
Det må videre angis om en ønsker tilgang til AIS rådata eller et WEB-basert trafikkbilde.
Ønsker en tilgang til historiske AIS-data må behovet for dette begrunnes særskilt.
Tilbake til oversikten
7) Hvordan benyttes Kystverkets AIS-nettverk operativt?
AIS-nettverket vil i første rekke bli benyttet av Kystverkets trafikksentraler som en sensor for informasjon om fartøyets posisjon, kurs, fart, identitet, med mer. Kystverkets trafikkledere vil også benytte AIS-nettverket til å sende ut sikkerhetsrelaterte meldinger til fartøy. I visse tilfeller kan en trafikkleder benytte AIS-nettverket til å spørre etter AIS-meldinger fra fartøy eller redusere rapporteringsintervallet for disse.
Kystverket opererer i dag 5 trafikksentraler, lokalisert i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. Trafikksentralene driver sivil trafikkovervåkning, trafikkregulering, trafikkveiledning og annen service overfor sjøvertstrafikk. Formålet er å øke sikkerhet og fremkommelighet i farleder med relativt tett og komplisert trafikkmønster. Trafikksentralen i Vardø, med ansvarsområde ut til territorialgrensen fra Russergrensen til Rørvik, fokuserer på skip som fører farlig og forurensende last i transitt langs norskekysten. Sammen med radar vil AIS gi trafikklederne et komplett bilde av trafikksituasjonen innenfor trafikksentralenes ansvarsområde.
Trafikksentralene i Brevik og på Fedje er tillagt utvidede overvåknings- og beredskapsoppgaver langs kysten av Sør-Norge ut til territorialgrensen med samme fokus som Vardø trafikksentral. Oppgavene gjøres i tillegg til den tradisjonelle trafikkovervåkningen innenfor trafikksentralenes lokale ansvarsområder. Fedje skal ha ansvar for kysten fra Rørvik (Russergrensen inntil trafikksentralen i Vardø er operativ) til Kvitsøy, mens Brevik skal ha ansvar for kysten fra Kvitsøy til Svenskegrensen. Unntatt her er områdene som er dekket av trafikksentralen på Kvitsøy og i Horten. Se illustrasjon i Figur 4.
Kystverket vil også benytte AIS-nettverket til andre formål enn direkte trafikkovervåkning. For oljevernberedskapen vil tilgang til AIS-data gi rask informasjon om trafikksituasjonen rundt et meldt oljesøl. Videre vil for eksempel losbåtførere og loser enklere kunne planlegge losoppdrag.
I tillegg til Kystverket benyttes data fra AIS-nettverket av andre offentlige etater som
-
Forsvaret
-
Hovedredningssentralene
-
Sjøfartsdirektoratet
-
toll
-
politi
-
havner
Tilbake til oversikten
8) Hvilken tilgang har Kystverket til AIS-data fra andre AIS-nettverk?
Kystverket har gjennom en internasjonal avtale tilgang til AIS-data fra nasjonale AIS-nettverk fra samtlige land rundt Østersjøen. Se illustrasjon i Figur 5. Her er det spesielt den utvidede AIS dekningen en får i Skagerrak og Kattegat som er av interesse for norske brukere.
Kystverket er også i kontakt med flere oljeselskaper på norsk sokkel med tanke på å utveksle AIS-data med offshore AIS-nettverk, som er under oppbygging i Nordsjøen og på Haltenbanken. Tilgang til data fra offshore AIS-nettverk vil gi kontinuerlig dekning inntil 100-150 nautiske mil ut fra kysten i disse områdene.
Kystverket vil kunne videredistribuere AIS-data fra andre nasjonale, samt offshore AIS-nettverk, til andre offentlige etater.

Figur 5 Utsnitt fra WEB basert trafikkbilde med AIS-data fra Kystverkets AIS-nettverk pluss nasjonale AIS-nettverk rundt Østersjøen.
9) Hvordan kan AIS benyttes sammen med andre maritime informasjonssystemer?
AIS bidrar med dynamisk skipsinformasjon (posisjon, kurs, fart) med høy oppdateringsrate og nøyaktighet. Den statiske (identitet, skipstype, dimensjoner) og seilasrelaterte (destinasjon, ETA, last, dypgående) skipsinformasjonen fra AIS er mer begrenset i omfang og kan i mange tilfeller være mangelfull. Ved å kombinere AIS-data med andre maritime informasjonssystemer kan kvaliteten på statisk og seilasrelatert informasjon om et skip bli betydelig forbedret.
-
En kombinasjon med data fra rapporteringssystemet Safe Sea Net (SSN) vil gi informasjon om fartøyets destinasjon og ETA samt om fartøyet går med farlig eller forurensende last. Dette er viktig informasjon for blant annet Kystverkets trafikksentraler og oljevernberedskap. I tillegg gir SSN informasjon om antall personer ombord, som er viktig informasjon ved søk- og redningsaksjoner
-
En kombinasjon med data fra skipsregistre vil gi mer eksakt informasjon om selve fartøyet enn en får fra AIS. Slik informasjon er for eksempel tonnasje, alder, klasse, eierforhold, maskineri, utstyr, lastekapasitet og dimensjoner. Enkelte skipsregistre inneholder også fotografi av det aktuelle fartøyet.
Tilbake til oversikten
10) Hvordan kan historiske AIS-data benyttes?
Kystverket vil benytte historiske AIS-data til å utarbeide statistikk over sjøtrafikken langs kysten. Ved utarbeidelse av AIS statistikk vil AIS-data kombineres med data fra andre maritime informasjonssystemer. Ved bruk av AIS statistikk kan sikkerhetstiltak som oppmerking, seilingsregler eller ekstra overvåking planlegges på bedre grunnlag enn tidligere. Den kunnskap som historiske AIS-data gir om skipstrafikken vil gi Kystverket mulighet til bedre planlegging og tilrettelegging for rask, sikker og effektiv sjøtransport.
Historiske AIS-data vil bli benyttet til lovlighetskontroll av fartøyers bruk av kysten, som blant annet inkluderer kontroll av losplikt og farledsbevisreglene samt meldingsregimet. Historiske AIS-data vil også være et godt hjelpemiddel til å rekonstruere og dokumentere trafikkbildet i etterkant av ulykker til sjøs.
Fakta om AISSat-1.