Kystverket er ferdig med sin konseptvalgutredning om Stad skipstunnel. I sluttrapporten, som overleveres Fiskeri- og kystdepartementet, konkluderes det med at tunnelen vil gi positiv samfunnsøkonomisk nytte.
Kystverket har utredet seks ulike konsepter for skipstunnel gjennom Stad. Konseptvalgutredningen skal gi regjeringen et beslutningsgrunnlag for å foreta et prinsippvedtak om realisering av Stad skipstunnel.
To konsepter
- I utredningen er 4 tunnelkonsepter forkastet, og man står igjen med to konsepter: Skipstunnel med stor eller liten profil fra Moldefjorden til Kjødepollen. Av disse to alternativene mener Kystverket at stor profil, som er dimensjonert etter hurtigruteskipet Midnatsol, er den beste, forteller Kystdirektør Kirsti Slotsvik.
Behovet for en skipstunnel er knyttet til:
• Økt sjøsikkerhet
• Redusert ventetid
• Økt forutsigbarhet og regularitet
• Økt tilgjengelighet og nytt kollektivtilbud
• Overføring av gods fra veg til sjø
• Muligheter for turistrettet næringsvirksomhet på Vestlandet
- Trafikken forbi Stad er uforutsigbar, og transportører og vareeiere påføres betydelige kostnader knyttet til venting og forsinkelser. Sannsynligheten for tap av menneskeliv blir redusert til en ¼ med skipstunnel sammenlignet med dagens situasjon, sier Slotsvik.
For de to tunnelalternativene er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Det er gjennomført analyser av prissatte og ikke-prissatte virkninger, samt vurdert potensial for lokal og regional utvikling.
Negativ netto nytte
Beregninger av virkninger som har latt seg prissette viser en negativ netto nytte. Netto nytte er beregnet til -35,8 mill 2006-kroner for liten tunnelprofil og -193,2 mill 2006-kroner for stor tunnelprofil.
Byggekostnadene er beregnet til 1 170 mill kroner og 1 730 mill kroner for henholdsvis liten og stor tunnel. Høye byggekostnader bidrar til negativ netto nytte.
Følsomhetsanalysen viser at justeringer på enkelte forutsetninger og grunnlagsdata gir endringer i netto nytte. Økt passasjergrunnlag med hurtigbåt øker netto nytte. I beregning av netto nytte er det ikke tatt hensyn til redusert fart i dårlig vær. Redusert fart bidrar blant annet til økt seilingstid rundt Stad i dårlig vær. Følsomhetsanalysen viser at netto nytte øker betydelig når redusert fart tas hensyn til. Mer ekstremvær gir høyere netto nytte på grunn av økte sparte ventekostnader.. Kystverket mener at dette må tas i betraktning i vurdering av netto nytte.
Det er flere virkninger som ikke lar seg tallfeste. Det er tidvis stor belastning for både sjøfolk og passasjerer å ferdes rundt Stad i dårlig vær. Bølgeforholdene rundt Stad er krevende. Som følge av bunnforholdene brytes bølgene opp i flere retninger som gir rotete og høy sjø som er krevende å navigere og ferdes i. En skipstunnel vil bidra til å redusere belastningen og ubehaget med å seile forbi Stad i dårlig vær.
Økt verdiskaping innen turisme
- Det ligger blant annet et stort potensial for lokale og regionale ringvirkninger knyttet til turistrettet næringsvirksomhet og økt tilgjengelighet og friluftsområder for fritidsbåter. Reiselivsnæringene ser for seg store positive ringvirkninger til Stad skipstunnel, og forventer et nytt reiselivsmønster på Vestlandet, sier Slotsvik.
Først i verden
En skipstunnel ved Stad vil bli den første skipstunnel i verden. Dette kan ha potensial for å tiltrekke seg turister både til sjøs og til lands, for eksempel ved at det etableres en form for besøkssenter. Kystverket mener i så fall at dette også vil være et positivt element ved vurdering av prosjektets samfunnsnytte.
Positivt for industri og næringsliv
For industrien og næringslivet vil større forutsigbarhet og regularitet ha stor betydning. For befolkningen lokalt og regionalt vil økt fremkommelighet og tilgjengelighet med nytt kollektivtransporttilbud ha stor positiv betydning. Det er vanskelig å tallfeste slike virkninger, men Kystverket mener det fins potensial for økt verdiskaping og markedsmuligheter med en skipstunnel, og som vil gi positive ringvirkninger på arbeidsmarkedet og for bosettingen.
Samfunnsøkonomisk positiv nytte
Både liten og stor tunnelprofil har negativ netto nytte. Ikke-prissatte virkninger og potensial for lokal og regional utvikling vurderes å gi positive samfunnsøkonomiske bidrag.
- De ikke-prissatte virkningene og potensial for lokale og regionale ringvirkninger vurderes å ha en verdi som er større enn negativ netto nytte, og begge konseptalternativene gir dermed samfunnsøkonomisk positiv nytte, sier Slotsvik.
Stor tunnel best
Konseptalternativene med skipstunnel er relativt like, og det skiller også lite i grad av måloppnåelse.
- Dersom regjeringen bestemmer at skipstunnelen skal bygges anbefaler Kystverket at man velger den store tunnelprofilen. Den store profilen har en større grad av fleksibilitet med tanke på framtidig vekst og endringer i skipsdimensjoner, og ringvirkninger knyttet til cruiseskip og reiseopplevelser, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.
Kystverket la fram et utkast til Stad-rapporten i begynnelsen av november. Etter den tid har Kystverket gått grundig gjennom alt tallmaterialet på nytt og fått nyttige innspill fra næringsliv og lokale aktører.
Den endelige Stad-rapporten overlevers nå til Fiskeri- og kystdepartementet for videre behandling.
Det er stor interesse fra media for denne rapporten. Derfor kommer Kystdirektøren til å gi en kort orientering. Orienteringen skjer mandag formiddag klokka 09.30 i Kystverkets hovedkontor. Adressen er Kongens gate 11, Ålesund (inngang frå sjøsiden).
Kontaktperson:
Kommmunikasjons- og informasjonsdirektør i Kystverket, Ola Stenvaagnes. Tlf.: 91599690
Bakgrunn
Fiskeri- og kystdepartementet ga Kystverket i oppdrag i å utrede virkningene av å utvide tunneldimensjonene for Stad skipstunnel slik at fartøy på størrelse med hurtigrutefartøyet MS Midnatsol kan benytte tunnelen. Utredningen skal gjennom en ekstern kvalitetssikring i etterkant med Fiskeri- og kystdepartementet som oppdragsgiver.
Prosjektet Stad skipstunnel har vært utredet flere ganger tidligere. Den mest omfattende var forprosjekteringen i 2000-2001. Konseptvalgutredningen i 2007 er ikke på langt nær så detaljert som i 2000-2001. Utredningen berører i liten grad tekniske løsninger, men ser på overordnede løsninger – konsepter. Utredningen har likevel tatt utgangspunkt i og benyttet seg av tidligere analyser og resultater der det har vært hensiktsmessig.
Les mer om Stad skipstunnel på kystverket.no: