Tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner

Veileder

• Om tilskuddordningen til investering i effektive og miljøvennlige havner

  Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 satt av i overkant av 133 millioner kroner til videreføring av tilskuddsordningen til investering i effektive og miljøvennlige havner. Målet for ordningen er effektivisering og grønn omstilling av logistikkjeden gjennom støtte til tiltak i norske havner.  

  Støtten faller inn under EØS-avtalens definisjon av statsstøtte. Slik støtte er forbudt med mindre det er gjort unntak for det. Støtte til havner er på nærmere vilkår tillatt gjennom EØS-avtalens alminnelige gruppeunntak for offentlig støtte til havneinvesteringer (GBER artikkel 56b nr. 2).

  Kystverket gjør også oppmerksom på at forskrift om offentlige anskaffelser kan gjelde for anskaffelser i prosjekter som er mer enn 50% finansiert med offentlig tilskudd;

  § 1-3.Subsidierte bygge- og anleggskontrakter og tilknyttede tjenestekontrakter

  (1) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder for følgende kontrakter som oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 ikke inngår selv, men som de yter et direkte tilskudd til med mer enn 50 prosent:

  a) bygge- og anleggskontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 7,2 millioner kroner ekskl. mva. og som gjelder anleggsarbeider som angitt i vedlegg 1 eller oppføring av sykehus, idretts-, rekreasjons- og fritidsanlegg, skole- og universitetsbygninger eller bygninger til forvaltningsformål

  b) tjenestekontrakter med tilknytning til en bygge- og anleggskontrakt som nevnt i bokstav a, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 2,05 millioner kroner ekskl. mva.

  (2) Ved inngåelse av kontrakter etter første ledd er tilskuddsmottakeren oppdragsgiver i henhold til anskaffelsesloven og forskriften. Tilskuddsgiveren skal underrette tilskuddsmottakeren om denne bestemmelsen, senest ved tildelingen av tilskuddet.

  Samferdselsdepartementet vedtok retningslinjer for tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner 2. april 2019. Retningslinjene er revidert 22. desember 2025. Disse retningslinjene er, sammen med informasjonen på disse nettsidene, førende for tildeling av tilskudd etter denne ordningen.

  • Retningslinjer for tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner
• Hvem kan søke om tilskudd?

  Tilskudd kan gis til eiere og operatører av havner og havneanlegg som er allment tilgjengelige.

  Støtte kan ikke gis til foretak i vanskeligheter eller til foretak med en utestående
  tilbakebetalingssak mot seg. Dette følger av gruppeunntaket til EØS-avtalen (forordning 2014/651) artikkel 1 nr. 4. a) og c), se faktaboks under.

  Gruppeunntaket til EØS-avtalen (forordning 2014/651) artikkel 1 nr. 4. a) og c):

  «Denne forordning får ikke anvendelse på

  a) støtteordninger som ikke uttrykkelig utelukker utbetaling av individuell støtte til et foretak som ikke har oppfylt et krav om tilbakebetaling etter en forutgående kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked, unntatt støtteordninger for å kompensere for skade som skyldes visse naturkatastrofer, […]

  c) støtte til foretak i vanskeligheter, […]».

  Begrepet «foretak i vanskeligheter» er definert i artikkel 2, 18) slik:

  «foretak i vanskeligheter» et foretak der minst en av følgende omstendigheter inntreffer:

  a) når det gjelder et selskap med begrenset ansvar (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU(37), og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant,

  b) når det gjelder et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU,

  c) foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene,

  d) foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan,

  e) når det gjelder et foretak som ikke er en SMB, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

  1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

  2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0,»

• Hva kan du søke om tilskudd til?

  Det kan søkes om tilskudd til:

  • investering i bygging, erstatning eller oppgradering av havneinfrastruktur
  • investering i bygging, erstatning eller oppgradering av tilgangsinfrastruktur
  • mudring

  Det kan ikke søkes om tilskudd til:

  • Investering i alternativ drivstoffinfrastruktur
  • Investering i jernbanespor
  • Kostnader til aktiviteter som ikke er transportrelaterte, inkludert industriproduksjonsfasiliteter, kontorer og butikker
  • Kostnader til havnesuperstruktur

  Kystverket vil foreta en rimelighetsvurdering av omfanget av planleggings- og utviklingskostnader til det enkelte prosjekt. Men som utgangspunkt bør ikke planleggings- og utviklingskostnader hver utgjøre mer enn 5 prosent av de støtteberettigete kostnadene. Maksimal timesats for egne og eksterne timer er satt til henholdsvis 600 og 1200 kroner per time.

  Tilskuddet må ha insentiveffekt. Dette innebærer at det ikke kan søkes om tilskudd til tiltak som ville vært gjennomført uavhengig av tilskudd. Støtten anses å ha insentiveffekt hvis støttemottaker har sendt en skriftlig søknad om tilskudd før arbeid på prosjektet eller aktiviteten starter. Støttebeløpet vil bli begrenset oppad til det som kreves for at prosjektet skal kunne realiseres.

  Hva er havneinfrastruktur, tilgangsinfrastruktur, mudring og havnesuperstruktur?

  Havneinfrastruktur er infrastruktur og fasiliteter for ytelse av transportrelaterte tjenester. Dette inkluderer for eksempel fortøyningsplass brukt til skip, kai, moloer, ramper, indre basseng, utfylling og infrastruktur for innsamling av avfall og lasterester.

  Tilgangsinfrastruktur er alle typer infrastruktur som er nødvendig for å sikre tilgang fra land eller sjø for havnebrukere, eller i havn, kanaler og sluser.

  Mudring er fjerning av sedimenter fra sjøbunn i farled inn til havn eller i havn. Dette inkluderer også vedlikeholdsmudring. Når det gjelder vedlikeholdsmudring er ett prosjekt definert som all mudring utført innen et kalenderår.

  Havnesuperstruktur er overflateopplegg (for lagring), fast utstyr (som lager- og terminalbygninger), samt mobilt utstyr (som kraner) i havn til ytelse av transportrelaterte havnetjenester. Dette inkluderer også kraner som ikke er mobile.

• Hvor mye tilskudd kan du søke om?

  Størrelsen på støtten vurderes individuelt for hvert prosjekt. 

  Maksimum støttebeløp er 80 prosent av de støtteberettigede kostnadene og støtte per prosjekt er begrenset til EUR 5 millioner.

• Tildelingskriterier og rangering

  Søknadene vil bli rangert etter prosjektenes positive effekter målt opp mot det omsøkte støttebeløpet. Søknader som ikke blir vurdert til å ha positive effekter som overskrider det omsøkte støttebeløpet i løpet av en analyseperiode på 10 år, kan ikke regne med å motta tilskudd. Følgende kriterier ligger til grunn for vurderingen av et prosjekts positive effekter:

  • Effektiviseringsgevinster for logistikkjeden 60 %
  • Klima- og miljøgevinster 40 %

  For å kunne rangere søknadene opp mot hverandre foretas beregninger med grunnlag i omsøkt støttebeløp, positive effekter, estimerte vedlikeholdskostnader, skattefinansieringskostnad og inflasjonsjusteringer. Sammen med søkers opplysninger om kostnader og positive effekter, danner disse parameterne grunnlag for mål på netto nytte og vektet netto nytte. Netto nytte gir et mål på prosjektets totale nytte sett opp mot omsøkte støttebeløp, mens vektet netto nytte også tar høyde for vektingen beskrevet i retningslinjene av henholdsvis effektivisering og klima/miljø. Nytteeffektene beregnes på grunnlag av positive effekter de to første årene etter ferdigstillelse, men analyseperioden strekker seg over 10 år.

  Søker er ansvarlig for å redegjøre for prosjektets forventede effekter på effektivisering av logistikkjeden og klima/miljø. Effektiviseringsgevinsten skal beregnes på grunnlag av forventet trafikk i de to første årene etter ferdigstillelse.

  Dersom to eller flere prosjekter har tilnærmet like positive effekter, vil Kystverket foreta en prioritering på grunnlag av en samlet vurdering av prosjektenes forventede resultat på effektivisering, klima/miljø og andre effekter.

  I punktene under er det redegjort for kostnader som kan ligge til grunn for kvantifisering av prosjektets forventede effekter på effektivisering av logistikkjeden, klima- og miljø og/eller godsoverføring. Alle beregningsgrunnlag skal medfølge søknaden og vil bli vurdert av Kystverket.

  For beregning av tidskostnader

  Tabellene under med tidskostnader for skip og lastebiler kan brukes for kvantifisering av potensielle besparelser.

  Tidskostnader for ulike skipskategorier (Grønland 2022):

  Skipstype	Tidskostnad (kr per time)
  Container lo/lo 9000 dwt	2844
  Container lo/lo 12000 dwt	3382
  Container lo/lo 21000 dwt	3792
  Break bulk lolo, 1000 dwt	795
  Break bulk lolo, 3200dwt	967
  Break bulk lolo, 5000 dwt	1116
  Break bulk lolo, 8500 dwt	1408
  Break bulk lolo, 15000 dwt	2075
  Break bulk lolo, 40000 dwt	3491
  Tørrbulk 2500 dwt	967
  Tørrbulk 6200 dwt	1427
  Tørrbulk 26000 dwt	2474
  Tørrbulk 40000 dwt	2686
  Tørrbulk 60000 dwt	3744
  Tørrbulk 80000 dwt	3957
  Ro/ro (cargo) 10070 dwt	4338
  Ro/ro (cargo) 15990 dwt	5207
  Kjøleskip 3000 dwt	1493
  LPG 30000 dwt	2003
  Tankbåt 2500 dwt	2582
  Tankbåt 6500 dwt	4682
  Tankbåt 40000 dwt	6068
  Tankbåt 73000 dwt	5869
  Tankbåt 110000 dwt	6846
  Tankbåt 160000dwt	4819
  LNG 5200 cbm 3900 dwt	9006
  LNG 29000 cbm 20300 dwt	6271
  LNG 74000 cbm 50000 dwt	13098
  LNG 150 000 cbm 95000 dwt	20131
  Kjemi/produkt tanker 8000 dwt	2907
  Kjemi/produkt tanker 44500 dwt	6003
  Kystskip sideport 1250 dwt	750
  Kystskip sideport 2530 dwt	896
  Kystskip sideport LNG drevet 5000 dwt	1246
  Sideport, levende dyr	750
  Supply skip offshore 4000 dwt (total)	4265

  Kilde: TØI rapport 1884/2022 Kostnadsmodeller for transport og logistikk. Basisår 2021

  Tidskostnader for godsbil (Grønland 2022):

  	Tidskostnad (kr/time)
  Stor varebil	308
  Lett distribusjon	333
  Tung distribusjon, kassebil	387
  Tung distribusjon, containere	379
  Semitrailer (kasse)	474
  Semitrailere container	474
  Tankbil (gjennomsnitt semitrailer og bil med henger)	619
  Tørrbulkbil (vektet med og uten henger)	617
  Tømmerbil med henger	620
  Bil for termotransport	514
  Bil 25.25 meter (modulvogntog)	493

  Kilde: TØI rapport 1884/2022 Kostnadsmodeller for transport og logistikk. Basisår 2021

  Tidskostnader for fiskefartøy (Digranes 2023)

  Fartøyets lengde i meter	Tidskostnader (kroner per time)
  Inntil 15	609
  20	1117
  25	1570
  30	2023
  35	2745
  40	3470
  45	4195
  50	4920
  55	5645
  60	6370
  65	7095
  70	7820
  75	8545
  80	9270
  85	9995
  90	10720
  95	11445

  Kilde: Kystverkrapport (2023) Digranes, Heine: Oppdatering av kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy 

  For beregning av klima/miljø

  For fartøy

  Samfunnskostnader pr. kg. maringassolje (mgo) ikke kvotepliktig: kr. 5,5
  Samfunnskostnader pr. kg. maringassolje (mgo) kvotepliktig: kr. 3,8
  Kilde: Kystverkets utslippsberegninger

  For lastebil

  Samfunnskostnader pr. liter diesel: kr. 3,2
  Kilde: TØI-rapport 1953/2023 Eksterne kostnader fra godstransport på veg og til sjøs

• Søknadsskjema og krav til søknaden

  Interesserte søkere må bruke Kystverkets søknadsskjema.

  Søknadsskjema (bokmål)
  Søknadsskjema (nynorsk)

  Vedlegg til søknadsskjemaet punkt 3.4 Investeringsanalyse
  Vedlegg til søknadsskjemaet punkt 3.5 Nytteberegning

  Signert søknad med vedlegg sendes på e-post til post@kystverket.no merket med saksnr. 2025/106.

  Nedenfor gis utfyllende informasjon om punktene 2 og 3 i søknadsskjemaet:

  2. Informasjon om prosjektet
  2.1. Beliggenhet:	Sted: Gnr/bnr:
  2.2. Beskrivelse av prosjektet:	Dersom aktuelt: Det må opplyses om prosjektets forhold til kommunale arealplaner og fylkesplan. Prosjektet må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/ eller reguleringsplan. Dersom søker ikke er grunneier/havneeier, så må søker dokumentere på hvilket grunnlag man søker (søker må vise at han har rett til å gjennomføre prosjektet). Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan som viser at tiltaket kan gjennomføres innen sluttdato, se punkt 2.3.
  2.3. Naturmangfoldloven	I søknaden må søker redegjøre for eventuelle negative konsekvenser for naturmangfoldet, for eksempel for truede arter og naturtyper. Dersom prosjektet berører naturmangfoldet, fastsetter naturmangfoldloven prinsipper for Kystverkets vurdering av naturverdiene i søknadsbehandlingen. Mer om naturmangfoldloven her.
  2.4. Forventet levetid	Kystverket benytter en analyseperiode på 10 år ved beregning av positive gevinster for investeringer gjennom denne tilskuddsordningen. Dersom den forventede levetiden er kortere enn 10 år skal søker opplyse om dette i søknaden. Kystverket kan beregne lavere positive effekter av prosjektet dersom den forventede levetiden er kortere enn 10 år.

   

  3. Informasjon om prosjektkostnadene
  3.1. Oversikt over prosjektkostnader,  inkludert en oversikt over kostnader som anses å være støtteberettigede kostnader	Støtteberettigede kostnader er kostnader som påløper etter søknadstidspunkt.
  3.2. Oversikt over all annen offentlig støtte som kan knyttes til de støtteberettigede kostnadene som skal inngå i prosjektet
  3.3. Den offentlige finansieringen, i form av tilskudd, som kreves for prosjektet	Tilskuddet må ha insentiveffekt. Det gis ikke støtte til tiltak som ville vært gjennomført uansett. Støtten anses å ha insentiveffekt hvis støttemottaker har sendt søknad om tilskudd før arbeid på prosjektet eller aktiviteten starter. Søker må her redegjøre for om dette vilkåret er oppfylt, jf. også punkt 3.4.
  3.4. Oversikt over forventede økte inntekter og/eller kostnadsreduksjoner fordelt pr. år som følge av tiltaket (investeringsanalyse)	Bruk vedlegget til søknadsskjemaet. Investeringsanalysen gjelder kun inntekter og utgifter knyttet til prosjektgjennomføringen. Effektivitetsgevinster skal beregnes i eget vedlegg.
  3.5. Beskrivelse av prosjektets forventede effekter på effektivitet i logistikkjeden og klima/miljø	Beskrivelsen skal gis i form av anslag på effekter på effektivitet i logistikkjeden og effekter på klima/miljø. Alle beregningsgrunnlag skal medfølge søknaden. Anslagene på de positive effektene skal beregnes på de to første årene etter ferdigstillelse, se punkt 2.3.

   

   

• Om saksbehandlingen i Kystverket

  Før søknadsfristen kan interesserte ta kontakt med Kystverket dersom det er behov for veiledning i forbindelse med søknaden.

  Når søknadsfristen er ute, vil Kystverket starte behandling av søknadene. Alle søkerne vil få brev som bekrefter mottak av søknaden, og som angir forventet saksbehandlingstid. Dersom det mangler opplysninger i søknaden, vil søker få en kort frist på å rette opp i dette.

  Avgjørelsene om tilsagn regnes som enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven.

  Dersom søker ønsker at informasjon/dokumenter/vedlegg ikke skal offentliggjøres, ber vi om at disse blir tydelig merket «Unntatt offentlighet».

  Kystverket har, etter offentlighetsloven, en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av om det er grunnlag for å unnta opplysningene fra offentligheten, og kan komme til en annen konklusjon enn søker. Søker vil i så fall bli varslet om dette på forhånd.

   

  • Veileder 2025
  • Veileder 2024
  • Veileder november 2023.docx
  • Veileder september 2023.docx
• Tidligere tilsagn om tilskudd

  Tilsagn gitt år	Mottaker	Type prosjekt	Tilsagnsbeløp
  2025	Harstad havn KF	Harstad havn skal koblast på digital plattform som styrker samhandlinga mellom hamner og aktørane i hamn med sikte på betre utnytting av eksisterande infrastruktur.	5 266 800
  2025	Bodø havn KF	Bodø havn skal koblast på digital plattform som styrker samhandlinga mellom hamner og aktørane i hamn med sikte på betre utnytting av eksisterande infrastruktur.	3 990 000
  2025	Ørland kommune	Mudring og forbetring av kai og bakareal for redusert ventetid og auka trafikk ved Uthaug havn i Ørland kommune.	54 287 000
  2025	Føresvikvegen 40 AS	Utvide kaifront og etablering av roro-rampe for å redusere ventetid og meir effektive laste- og losseoperasjonar ved Føresvik i Bokn kommune.	28 210 730
  2025	Kristiansand havn IKS	Oppgradering av tilkomstveg for auka trafikkmengde og betre trafikkflyt ved Ringknuteodden.	37 440 582
  2025	Moss havn KF	Installasjon av smart gate-system for betre adgangsstyring og utvida kontroll i inn-/utkøyringa til Moss havn.	4 348 000
  2025	Oslo havn KF	Oppgraderingar på Tankskiputstikkeren i Oslo havn. Gjennom investering i betre betongkonstruksjonar og fendring skal kaia kunne ta imot større tankskip.	8 000 000
  2025	Oslo havn KF	Kartlegging og kartfesting av kvalitetssikra og høyoppløyselege djupnedata i hamnene i Listerhavnene, Tvedestrand, Sirevåg, Stord, Åfjord, Balsfjord, Vestvågøy, Vindafjord, Skjervøy, Båtsfjord, Hjelmeland, Solund og Senja.	4 144 000
  2025	Yilport Oslo Terminal Investments AS	Oppgradering av smart gate-løysing ved utviding av talet på køyrefelt og oppgradert teknologi.	9 792 848
  2024	Oslo havn	Oppgradering av havneinfrastruktur gjennom etablering av detaljerte dybdedata i havnene i Alta, Aurland, Bø i Vesterålen, Bremanger, Brønnøy, Hadsel, Helgeland, Horten, Kragerø, Kvinesdal, Moss, Narvik, Nordkapp, Øksnes, Sortland, Stad og Stord.	4 999 619
  2024	Senja kommune	Utvidelse av regionhavn.	22 560 000
  2024	Oslo havn	Infrastruktur for digitalisering av havnedata i havnene i Hammerfest, Hareid, Stranda, Ålesund, Nordfjord, Egersund, Saltdal, Steigen, Karlsøy og Fjord.	2 974 545
  2024	Oslo havn	Mudring, roro-rampe og oppgradering av kai på Kneppeskjær i Oslo kommune.	56 000 000
  2024	Sandnes havn	Utvidelse av kai på Somaneset i Sandnes kommune.	8 000 000
  2024	Røst kommune	Etablering av industrikai på Glea i Røst kommune.	27 412 855
  2023	Tromsø Havn KF	Digital plattform for informasjonsdeling på tvers av bl.a. fagsystemer og brukere av havna.	12 456 000
  2023	Bergen Havn AS	Digital plattform for deling og samhandling mellom havna og tjenestetilbydere, kunder og brukere.	7 974 400
  2023	Kristiansund Base AS	Oppgradering av digital løsning og integrasjon med andre brukere tilknyttet industriterminalen.	6 824 000
  2023	Kristiansand Havn IKS - Lagmannsholmen	HAR TRUKKET SEG FRA PROSJEKTET.	3 866 244
  2023	Fjordbase AS	Utvidelse av eksisterende digitale løsning å omfatte en større del av aktiviteten på terminalen, spesielt knyttet til prosjektaktivitet.	3 520 000
  2023	Kristiansand Havn IKS - Caledonien	HAR TRUKKET SEG FRA PROSJEKTET.	3 000 000
  2023	Balsfjord kommune	HAR TRUKKET SEG FRA PROSJEKTET.	30 000 000
  2023	Oslo og 19 andre havner	Oppgradering av digital havne- og tilgangsinfrastruktur, samt felles løsning for sikringskontrakter.	10 516 800
  2023	ASCO Norge	Digitaliseringsprosjekt rettet mot bulk-aktiviteter på terminalen i Risavika.	6 300 000
  2023	Kristiansund og Nordmøre havn	Etablering av ny kai med tilknyttet bakareal ved Vikan havn i Smøla kommune.	6 040 000
  2023	M. Arvesen eiendom	HAR TRUKKET SEG FRA PROSJEKTET.	16 507 408
  2023	Nor Lines	Utvide eksisterende digitale løsning til å omfatte Nor Lines-terminalene i Sandnes, Bergen, Bodø, Honningsvåg, Florø og Kirkenes.	11 356 800
  2023	Bodø havn	Digitalisering som skal styrke samhandlingen mellom aktører.	912 000
  2023	Westport	Smart gates ved roro-rampe.	1 407 128
  2022	CCB Holding	Har trukket seg fra prosjektet	11 200 000
  2022	Fjord Base Holding	Implementere ny teknologi som skal tilgjengeliggjøre informasjon om last og lastekapasitet for vareeier og transportører.	680 000
  2022	Fjord Base Holding	Ny tilgangsinfrastruktur for lastesone for rør og oppgradering av smart gate-system.	6 113 000
  2022	Røst kommune	Har trukket seg fra prosjektet	7 300 000
  2022	NorLines Norway AS	Utvikle og implementeres digital infrastruktur for transportører, rederier og havner for å bedre samhandlingen.	12 218 182
  2022	Karmsund Havn	Forsterking av kai for å kunne gjennomføre tyngre løft med kraner.	5 658 400
  2022	Norsea Logistics AS	Utvikle en løsning som bedrer samhandling rundt operasjonene på NorSeas terminaler.	13 200 000
  2022	Green Carrier Shipping og Logistics AS	Videreutvikle den digitale infrastrukturen for terminal- og logistikkoperasjoner på flere av Green Carriers terminaler.	6 200 000
  2022	Tromsø havn KF	Organisering og oppgradering av bakareal som skal benyttes til stykkgods og containere, samt installasjon av smart gates.	12 000 000
  2022	Sande kommune	Etablering av kaiinfrastruktur i Gjerdsvika.	17 600 000
  2022	Arendal havn	Utbygging av roro-kai.	18 050 000
  2021	ASCO - Sandnessjøen	Digitalisering for å effektivisere blant annet inn- og utkjøring på terminalen, laste- og losseoperasjoner og logistikken inne på terminalen.	17 560 000
  2021	INC Invest - Florø	Digitaliseringsprosjekt som omhandler sporing og deling av godsinformasjon på terminalen.	13 733 600
  2021	Kristiansund Base	Innhenting av sanntidsdata, digitalisering og deling av informasjon med brukere av terminalen.	3 164 000
  2021	Oslo havn + 8 havner	Digitalisert havneinfrastruktur som grunnlag for blant annet tjenestebestillinger i havnene.	26 000 000
  2021	Seafront Logistics	Digitaliseringsprosjekt for å effektivisere logistikken på terminalen og gi kortere ventetid for fartøy og lastebiler.	3 736 000
  2021	Ålesundregionens havnevesen	Ikke gjennomført	4 545 000
  2021	Borg Havn IKS	Installasjon av smart gates.	3 050 000
  2020	ASCO Hammerfest	Digitalisering for å effektivisere blant annet inn- og utkjøring på terminalen, laste- og losseoperasjoner og logistikken inne på terminalen.	19 017 600
  2020	Greencarrier, Drammen og Larvik	Installasjon av smart gates.	5 116 000
  2020	Greencarrier, Moss, Drammen, Larvik, Kristiansand og Bergen	Digitaliseringssystem for bedre planlegging av anløp og bedre gjennomføring av operasjoner på terminalene.	6 953 000
  2020	NorSea, Dusavika	Digitaliseringsprosjekt for å effektivisere logistikken på terminalen og gi kortere ventetid for fartøy.	25 000 000
  2020	Westport, Risavika	Digitaliseringsprosjekt for å samle og dele data med transportører innen sjø- og landtransport.	3 933 501
  2019	ASCO Tananger	Digitalisering for å effektivisere blant annet inn- og utkjøring på terminalen, laste- og losseoperasjoner og logistikken inne på terminalen.	20 174 800
  2019	Kristiansand havn	Forsterking av kai for å muliggjøre kranoperasjoner på kaia.	9 900 000
  2019	Karmsund havn	Installasjon av smart gates.	7 040 000
  2019	Westport AS	Oppgradering av smart gates-system.	3 466 260
  2019	Greencarrier, Moss	Installasjon av smart gates.	3 125 000