Hopp direkte til innhold

Maritim sikring får stadig større ansvar

På fire år har Kystverkets avdeling for maritim sikring gått fra å forvalte to forskrifter til å ha ansvar for seks regelverk – i tillegg til å etablere og koordinere et maritimt sektor-responsmiljø (SRM). Utviklingen viser at maritim sikkerhet ikke lenger bare handler om adgangskontroll og gjerder, men om helhetlig beredskap, digital motstandskraft og totalforsvar.

Utvidelsen av ansvarsområdet 

Frem til 2021 forvaltet avdelingen hovedsakelig to regelverk: 

  • EU Forordning 725/2004 (ISPS-koden): Grunnmuren i internasjonal skips- og havnesikring. 
  • EU Direktiv 2005/65 (Havnesikringsdirektivet): Utvider ISPS til hele havneområdet.  

Siden den gang har ansvaret vokst kraftig: 

  • EU Direktiv 2001/96 (BLU-CODE): Forskrift om sikker lasting og lossing av bulkskip ble lagt til i 2023 for å styrke sikker last- og losseoperasjoner. 
  • Maritimt sektor-responsmiljø (SRM): Etablert i 2024 som nasjonal responskapasitet for digitale hendelser i maritim sektor. Oppgaven løses i tett samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og vår CERT (Computer Emergency Response Team) NORMA Cyber. 
  • Havneberedskapsforskriften (2024): Skal styrke havnenes beredskap og sikre Forsvaret og allierte tilgang til havner av særlig forsvarsmessig betydning i krise og krig. 
  • Sikkerhetsloven (2024): Gjelder for kommunale havner med skjermingsverdig funksjon. Disse må gjennomføre risikovurderinger, etablere sikkerhetstiltak og innføre styringssystem for sikkerhet. 
  • EU Direktiv 2016/1148 (NIS1 – Digitalsikkerhetsforskriften): Trer i kraft 1. oktober 2025. Pålegger havner å etablere styringssystemer for digital sikkerhet, hendelseshåndtering og krav til leverandørkjeden.  

For BLU-CODE, Havneberedskapsforskriften og sikkerhetsloven har vi ansatt dedikert personell.  

 

Et speilbilde av en ny tid 

Utvidelsen reflekterer en ny sikkerhetspolitisk virkelighet: 

  • Trusselbildet er mer sammensatt – med digitale angrep, fremmede staters etterretning og aktivisme som like reelle utfordringer som fysisk adgangskontroll. 
  • EU og norske myndigheter har utvidet regelverket for å favne hele risikobildet – fra fysisk sikkerhet under ISPS og havnesikringsdirektivet, via cybersikkerhet under digitalsikkerhetsforskriften og SRM-oppdraget, til nasjonal sikkerhet under sikkerhetsloven. 
  • Havnene må forstå sikkerhet bredere enn før – som en integrert del av drift, logistikk og samfunnssikkerhet. 

Krever mer samspill 

For Kystverkets avdelingen for maritim sikring innebærer dette: 

  • Et mer komplekst og sektorovergripende ansvar. 
  • Nært samarbeid med blant annet NSM, PST, politiet, Tollvesenet og Næringslivets sikkerhetsråd. 
  • Tett dialog med havner, rederier og private aktører for å omsette regelverket i praktiske tiltak. 

 

Veien videre 

Overgangen fra to til seks forskrifter på kort tid viser at maritim sikkerhet i dag må forstås i et bredt totalforsvarsperspektiv. Avdelingen for maritim sikring skal være både regelverksforvalter, pådriver og partner for næringslivet – og bidra til at norske havner er trygge, kraftige og i stand til å håndtere trusler i en stadig mer uforutsigbar verden. 

For å møte det nye ansvaret tilpasser avdelingen seg nå gjennom ny organisering, nye arbeidsmetoder og økt digitalisering av tjenester. 

 

Til toppen