Bakgrunnen er erfaringer fra godkjenningsprosesser og tilsyn, der det over tid er avdekket variasjon i kvalitet og tilnærming. Samtidig har trusselbildet blitt mer sammensatt, noe som stiller høyere krav til hvordan risiko vurderes.
En sentral presisering:
Trussel-indikatorer kan ikke vurderes som fraværende kun fordi det ikke foreligger informasjon om konkrete, nært forestående hendelser. I et vedvarende og lavterskel trusselbilde må vurderingene ta utgangspunkt i tilgjengelige trusselvurderinger, kjent modus og aktørers kapasitet. Det betyr at indikatorer i større grad må vurderes som til stede, også uten konkrete hendelser knyttet til det enkelte havneanlegg.
Dette vil få direkte betydning for hvordan PFSA utformes fremover. Analysene må i større grad bygge på et samlet kunnskapsgrunnlag, og indikatorer må vurderes i sammenheng – ikke isolert.
Brevet tydeliggjør også at innsidetrussel skal inngå som en integrert del av vurderingene. Dette gjelder ikke bare i tilknytning til statlige aktører, men også organisert kriminalitet. Personer med legitim tilgang kan utnyttes gjennom press, økonomiske incentiver eller svak sikkerhetskultur. Dette må reflekteres i både trusselvurderinger og valg av tiltak.
Videre presiseres krav til bruk av kilder. RSO skal benytte relevante og tilgjengelige trusselvurderinger, ikke bare fra EOS-tjenestene, men også fra blant annet Kripos, Tolletaten, Økokrim og Nkom. Manglende bruk av tilgjengelig informasjon kan føre til at analyser ikke blir godkjent.
For havneanleggene betyr dette at forventningene til PFSA blir tydeligere.
Det vil i mindre grad være rom for generiske vurderinger eller gjenbruk av scenarioer uten faglig begrunnelse. Sammenhengen mellom kartlegging, trusselvurdering, sårbarheter og tiltak må være tydelig dokumentert.
Kystverket peker også på behovet for mer presis begrepsbruk.
Generelle kategorier som «psykisk ustabil person» gir lite faglig verdi og kan føre til feil vurderinger. I stedet anbefales en tilnærming basert på intensjon, kapasitet og motivasjon. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere risiko og dimensjonere tiltak.
Endringene må også ses i sammenheng med digitaliseringen av PFSA-arbeidet. Kystverket utvikler nå en digital løsning der regelstyring og oppdatert trusselinformasjon i større grad bygges inn i analysene. Dette vil bidra til mer ensartet kvalitet og gjøre det lettere å fange opp relevante trusler.
På sikt vil dette påvirke hvordan arbeidet gjennomføres. RSO vil i mindre grad bruke tid på å samle inn informasjon, og i større grad arbeide med å vurdere og kvalitetssikre analyser. Dette stiller økte krav til fagkompetanse.
For havneanleggene innebærer dette at sikringsarbeidet blir tettere knyttet til et oppdatert trusselbilde. PFSA vil i større grad være et levende styringsverktøy, som må oppdateres i takt med utviklingen.
Samlet sett innebærer føringene en tydeligere forventning om faglig nivå og metodisk kvalitet. Dette vil gi bedre beslutningsgrunnlag for sikringstiltak, og bidra til en mer robust og helhetlig tilnærming til maritim sikring.