Dekning

De viktigste faktorer som begrenser rekkevidden til en DGPS-stasjon, er signalstyrken og signal-støyforholdet hos brukeren. For lav signalstyrke og/eller lavt signalstøyforhold vil medføre tap av kringkastede data. Ved tap av mange påfølgende meldinger, vil DGPS korreksjonene bli gradvis eldre med den følge at posisjonsnøyaktigheten gradvis blir dårligere. Til slutt vil mottakerutstyret gå over til "kun GPS-modus" og ignorere DGPS korreksjonene.

Det er utarbeidet dekningskart for Kystverkets DGPS-tjeneste. Kartene viser beregnet dekning for dag og natt. De modeller som er benyttet i dekningsberegningene tar kun til en viss grad hensyn til topografiske forhold slik at beregningene kan bli mindre nøyaktige i fjorder og ellers der signalveien går over høyt terreng.

Brukere må være klar over at signalet fra en DGPS-stasjon kan bli forstyrret av interferens fra andre radiosendere (for eksempel radiostøy i havneområder), samt fra støy forårsaket av nedbør.

Se oversikt av DGNSS stasjoner og relevant informasjon her

Kart over DGPS stasjoner

Mottakerutstyr

Brukerne må ha en DGPS-radiofyrmottaker for å kunne benytte seg av korreksjonene fra DGPS-tjenesten. I enkelte mottakere er GPS- og DGPS- mottakeren bygget inn i samme enhet. Det finnes også mottakere med kombinert GPS- og DGPS-antenne. Brukerutstyret må jordes grundig for å redusere følsomheten mot støy.

Brukere bør merke seg at ikke alle DGPS-mottakere har den nødvendige funksjonalitet for å kunne vise integritetsalarmer for DGPS-systemet.

Sjøkart og GPS/DGPS

Det geodetiske datum for GPS er World Geodetic System 1984 (WGS-84). WGS-84 er også datumet som blir brukt ved beregning av DGPS-korreksjoner. Mange norske sjøkart er utgitt i WGS-84-datum, men det finnes også kart utgitt i ED50 datum eller med norsk gradnett. Ved bruk av kart med annet datum enn WGS-84, må posisjonen regnes om før de settes ut i kartet. Det er vanlig at omregningsverdiene er påført kartet.

Brukere av GPS og DGPS vil være i stand til å navigere sine fartøyer med en langt bedre nøyaktighet enn nøyaktigheten i mange sjøkart. Disse brukerne må være oppmerksomme på faren ved å anta at posisjoner gitt i sjøkart gir samme nøyaktighet som posisjoner beregnet ved bruk av GPS og DGPS.

DGPS-stasjoner

Hver DGPS-stasjon har to referansestasjoner med unike ID-numre. Den ene referansestasjonen er aktiv og koblet opp mot radiosenderen, mens den andre referansestasjonen står som reserve. Brukerutstyret vil vise ID-nummeret til den aktive referansestasjonen.

Stasjonene kringkaster DGPS-data i henhold til den internasjonale standarden Recommendation ITU-R M.823-1. Meldingstypene 1, 2, 3, 5 og 7 blir som beskrevet i denne standarden benyttet. Datarate er 200 bit/s.

Nedetid på DGPS-stasjoner

Enkelte av DGPS-stasjonene er dessverre ute av drift i perioder. Dette skyldes at mange av mastene og kraftforsyningsanleggene som stasjonene er avhengige av er gamle og etter hvert er blitt mer sårbare for sterk vind. Flere av stasjonene flyttes til mindre utsatte lokaliteter i forbindelse med gjenoppretting av driften.

Informasjon om stasjoner som er ute av drift kan finnes i Etterretninger for sjøfarende, og i navigasjonsvarsler.

Langs kysten av Sør-Norge og i Nordsjøen og Skagerrak vil ofte signaler fra DGPS-stasjoner i Sverige, Danmark og Storbritannia være tilgjengelig for bruk.