Hopp direkte til innhold

BarentsWatch: Tjenester som skaper verdiøkning av data

Når det offentlige samarbeider om å samle, utvikle og dele informasjon om kyst- og havområdene skapes nyttige verktøy.

Samhandling mellom forskjellige aktører kan gi en rekke gevinster. Et eksempel er nytteverdien av digitalisering man ser hos BarentsWatch, som både fremmer samhandling og effektiviserer forvaltning. Her lages tjenester som gis ekstra verdi gjennom å sette sammen data fra ulike kilder.

Tenker på brukerens behov

Er tjenestene tilpasningsdyktige, fleksible og åpne kan mange brukere potensielt gjøre seg nytte av informasjonen de henter ut. Og brukerens behov gir føringer for hvordan og hvilken informasjon som må visualiseres og sammenstilles for å gi mening. Dette driver i sin tur behovet for å utvikle datagrunnlaget, kvalitetssikre og utvide dette. Produktet som kommer ut er også et grunnlag for bedre samarbeid mellom forvaltningsetater, privat næring og forskningsinstitutter.

En helhetlig tilnærming til forvaltningen stiller store krav til samhandling mellom ulike offentlige etater, blant annet når det gjelder samordning av arealbruk og sameksistens. Man går nå lenger enn i tidligere planer med å adressere overlappende arealbehov og kryssende hensyn som følge av økt aktivitet i tradisjonelle og nye havnæringer. Et viktig element her er BarentsWatch og felles kartverktøy for å anskueliggjøre ressurser, næringsaktiviteter, miljøtilstand og reguleringer en samlet måte. 
Alf Håkon Hoel, professor, UiT Norges arktiske universitet/Havforskningsinstituttet.

Viktige maritime data

Gjennom BarentsWatch samarbeider Kystverket systematisk med andre myndigheter om å utvikle digitale tjenester. Det gjelder å se ut over samferdselssektoren. Data om maritim aktivitet er svært viktig for fiskeriforvaltning, miljøforvaltning og grensekontroll for å nevne noe. Her har Kystverket har en sentral rolle som ansvarlig for overvåkning av sivil maritim aktivitet.

Tilrettelegging for datadeling, samt utvikling av felles systemer og registre gjennomføres i samarbeid med mange forvaltningsetater. Digitaliseringen er sektorovergripende og tjenestene fra BarentsWatch viser at det er et stort potensiale for videre utvikling av tjenester som dekker tverretatlige behov.

Men effektiv bruk av ny teknologi forutsetter at det settes av nok midler til utvikling, implementering og drift. BarentsWatch finansieres gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Kystverket har nylig levert sitt forslag til prioritering av ressurser i NTP-perioden 2022-2033. Der er etaten bedt om å prioritere innenfor to ulike rammer. For den laveste rammen (ramme A), er fokuset å drifte det man har i dag, med lite rom for utvikling. I ramme B er det satt av ressurser til en reell satsing på digitalisering, FoU og piloter – det innebærer en videreutvikling og styrking av BarentsWatch.

Tilgjengelig for alle

Digitalisering av tjenester og formidling av data, som i BarentsWatch, er et satsingsområde for regjeringen. Samlet vil dette være med på å sikre at vi tar i bruk ny teknologi raskt, og kan også bidra til at ulike teknologier utvikles raskere og på lag med sjøtransporten og norsk næringsliv. Det samme gjelder for kjent teknologi som brukes på nye områder.

Grunnlaget for alle våre tjenester er verdiøkning av data, men innholdet må også være tilgjengelig for alle, og som ulike alternativer. Det meste av datainnholdet du finner i systemene våre er tilgjengelig gratis, direkte fra våre partnere eller via BarentsWatch.

Les mer: Åpne data via BarentsWatch

Tjenester som gir nytte

ArcticInfo

Se viktig informasjon om arktiske farvann for trygg ferdsel i nordområdene.

FiskInfo

Nytten finner vi hovedsakelig hos fiskere som bruker mindre tid på planlegging og får informasjon med bedre kvalitet. Andre fordeler kan være at brukere unngår brukskollisjoner, færre henvendelser til Kystvaktsentralen og lettere innrapportering. Sistnevnte funksjon vil øke datakvaliteten og redusere arbeidsbelastning i Kystvaktsentralen og på fiskebåten.

  • Innsamling av data fra fiskebåter kan igjen gi:
  • Mer rasjonelt og effektivt fiske.
  • Innspill til ressursforskning.
  • Bedre utnyttelse av havarealene.
  • Bedre meteorologitjenester.

Fiskehelse

Hvordan forebygge og forhindre spredning av sykdommer i oppdrettsnæringen? Fiskehelse benyttes aktivt for å bekjempe lus ved at det er enklere å samkjøre tiltak for områder. I tillegg kommer tilbakemeldinger fra næringen som viser at brønnbåtførere bruker tjenesten for å hindre spredning og dermed utbrudd.

Tjenesten gir en innsparing i behandling på innsynsbegjæringer ved at brukere selv finner data.

Bruken av Fiskehelse har også gitt konkrete utslag i kortere saksbehandlinger.

Medias bruk av tjenesten bidrar til en mer faktabasert offentlig debatt. Både Mattilsynet og alle de store fagrettede nettstedene og mediehusene lenker rutinemessig til Fiskehelse når oppdrettslokalitet eller område omtales.

Arealverktøy for forvaltningsplanene

Effektivisering av havforvaltningen og konfliktdemping mellom sektorene ved å gjøre tilgjengelig faktainformasjon og dele denne med alle involverte parter.

Måleparametere: Faktisk bruk av løsningen i utarbeiding av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene og til informasjon til interessentene.

«Det digitale arealverktøyet blir viktig både for myndigheter og næringslivet slik at vi får god forvaltning av våre havområder og når vi planlegger ny virksomhet.» Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Sporing og samhandling (SoS)

Systemet skaper prissatte gevinster for samfunnet som har en estimert verdi på over 50 millioner kroner årlig. I tillegg til andre samfunnsøkonomiske gevinster skaper tjenesten indikerte gevinster for 100 MNOK årlig. Det viste en gevinstmåling fra 2019 som involverte alle de operative etatene som er brukere.

Tidsbesparelsen ved bruk av verktøyet er betydelig sammenlignet med andre verktøy. Samtidig bidrar SoS til økt kvalitet på arbeidet, fører til økt samhandling og bidrar til avdekking av kriminell aktivitet.

Utdrag fra «Gevinstanalyse av Sporing og Samhandling»:

  • Skaper prissatte gevinster for samfunnet som her en estimert verdi på over 50 millioner kroner årlig. Den mest håndfaste er tidsbesparelsene verktøyet gir til brukeren.
  • I tillegg kommer positive effekter for brukerne som ikke kan prissettes, men som vurderes som minst like betydelige. 88 prosent av brukerne mener tjenesten øker kvaliteten i deres arbeid. Ifølge rapporten gir dette en mulig dobling av verdien.
  • Herunder økt kvalitet på havovervåking og relaterte analyser. Men også mer effektive kontrollrutiner som igjen fører til at lov- og regelbrudd i større grad avdekkes. Effekten av dette er allmennpreventiv for samfunnet og økte gebyrinntekter til staten.
  • Økt sjøsikkerhet gjennom bruken og tjenesten er avgjørende for å avdekke og redusere miljøutslipp, brudd på marine lovverk og avgiftsunndragelser.
  • Bedre kunnskapsgrunnlag som benyttes inn i fiskeriforhandlinger og arealplanlegging.
  • Som navnet tilsier opplever brukerne økt samhandling og enklere informasjonsdeling internt og på tvers av etatene.
  • Verktøyet bidrar til utvikling av nye tjenesteområder eller oppgaver som tidligere ikke var mulig. Analyser, overvåkning og operasjoner kan gjennomføres betydelig mer effektivt og med høyere kvalitet.

Ellers trekker Fiskeridirektoratet frem samhandling på spørsmål om hvordan de jobber med kontroll og tilsyn uten å bidra til spredning av koronavirus.

Les også: Bidrar til mer effektiv overvakning

Felles ressursregister

Tjenesten Felles ressursregister gir nød- og beredskapsetater mulighet å danne et felles situasjonsbilde av tilgjengelige ressurser. Her finnes oppdatert og relevant informasjon om offentlige, private og frivillige ressurser. Det effektiviserer den operative innsatsen og bidrar til å redde liv, helse og miljø.

Felles ressursregister brukes daglig av Hovedredningssentralene i nord og sør. Politiet, Brann, IUA, Kystverket og Fylkesmannen kan gjennom et enkelt webgrensesnitt søke opp ressurser på f.eks. type, kapasiteter, geografisk område, osv. Bruken av informasjon utvides kontinuerlig til flere aktører innen redningstjenesten og samfunnsberedskap.

«En felles, oppdatert oversikt over offentlige, private og frivillige redningsressurser hjelper oss å sikre relevant ressurs til tidskritiske aksjoner. Det redder liv.» Hovedredningssentralen Sør-Norge.

Felles ressursregister er laget for at ressurseiere selv kan, og selv har insentiv til å, oppdatere sin egen informasjon. Dette bidrar til at informasjonen forblir oppdatert over tid. Felles ressursregister er med til å ivareta samvirkeprinsippet i et digitalt samvirke mellom flere store nødetater og de frivillige i Norsk redningstjeneste.  

«Utviklingen av Felles Ressursregister (FRR) har vært et viktig steg i riktig retning når det gjelder god ressursstyring og samhandling for redningstjenesten. Videreutvikling av FRR, som et av tiltakspunktene anbefaler, vil gi grunnlaget for en bedre samhandling og sømløs oppgaveløsning på tvers av organisasjonene og de andre samvirkeaktørene.» Nasjonalt Redningsfaglig Råd, desember 2018.

Til toppen