I Beredskapsanalysen 2022: Dimensjonering av statens beredskap mot akutt forurensning, har Kystverket gjennomført en analyse for å se på utfordringer med dagens beredskap, sannsynlighet for akutt forurensning og miljørisiko de siste årene, samt vurderinger av de endringer som ventes i årene framover.
Målet har vært å avdekke om det er gap mellom dagens krav og den reelle beredskapen, for så å foreslå tiltak for å bedre beredskapen.
Tiltakene kan deles i to hovedretninger:
- Nytt og bedre beredskapsutstyr for å aksjonere på sjøen og styrke beredskapen for håndtering av oljeforurensning i strandsonen.
- Økt kompetanse, vurdere ledelse og samvirke mellom ulike aktører og gjennomgang av planverk i forbindelse med endrede premisser i fremtiden.
Noen av tiltakene som presenteres er å
- anskaffe utstyr for sjøgående operasjoner og mer samarbeid med lokale fartøy der manglene og behovet er størst
- støtte IUA-er med rådgiving, analyser, utstyr og kompetanseheving gjennom opplæring og øvelser
- arbeide videre med kartlegging av og testing av nye lavsvoveloljer både med tanke på kjemiske egenskaper, giftighet og ikke minst testing og utvikling av beredskapsutstyr som vil kunne håndtere disse oljene
- avklare lederansvar og forbedre samhandling i hendelser som innebærer mer komplekse hendelser, som for eksempel brann om bord i batteridrevne fartøy.
Miljøets sårbarhet er en styrende faktor
Miljøets sårbarhet overfor akutt forurensning, for eksempel på grunn av klimaendringer, er en viktig faktor i disse analysene.
Det er store variasjoner i hvor det er sannsynlig at ulykker med utslipp vil skje og hvor store utslippene vil være.
Kystverket skal lage handlingsplaner basert på analysen
Vurderingene som er gjort i analysen gir grunnlag for videre arbeid. Nå skal Kystverket lage detaljerte handlingsplaner for de neste årene basert på konklusjonene og de anbefalte tiltakene i analysen.