Hopp direkte til innhold

Havne- og farvannsloven: Bortfall av kommunale forskrifter og veiledning om kommunenes myndighet

Fra 1. januar 2021 oppheves de kommunale anløpsavgiftsforskriftene og ordensforskriftene som følge av overgangsreglene til havne- og farvannsloven.

Anløpsavgiften er erstattet med farvannsavgift. Kommuner som ønsker å fortsette og kreve inn farvannsavgift må derfor sørge for å fastsette ny forskrift etter reglene i havne- og farvannsloven § 36 og den sentrale farvannsavgiftsforskriften. 

Ordningen med ordensforskrifter har falt bort, og slike kommunale forskrifter oppheves fra årsskiftet. Kommunene har nå hjemmel i havne- og farvannsloven § 8 til å gi forskrifter om ferdsel med fritidsfartøy i eget sjøområde, herunder om fart, og i § 9 til å regulere bestemte typer bruk av eget sjøområde. 

Forskrift om saksbehandlingsgebyr som kommunen har fastsatt etter havne- og farvannsloven av 2009 gjelder videre. Men dersom kommunen vil endre på en slik forskrift eller gi en ny, så må kommunen fastsette en ny forskrift etter havne- og farvannsloven § 33. Merk at det bare er kommunestyret selv som kan gi slik forskrift.

Kystverket blir omorganisert fra 1. januar 2021 og bl.a. forsvinner regionkontornivået. Dette betyr at Kystverket ikke lenger vil bestå av to forvaltningsnivåer. Vi skal likevel fortsette å være klageinstans for vedtak som kommunene fatter etter havne- og farvannsloven. For kommunene medfører dette at den bistand dere kan få fra Kystverket i saker som gjelder enkeltvedtak heretter vil være begrenset til generell veiledning om regelverket mv. innenfor rammene av veiledningsplikten i forvaltningsloven. Bistand i konkrete enkeltvedtakssaker kan føre til habilitetsutfordringer for Kystverket i en eventuell senere klagesak, og det må vi som et utgangspunkt unngå.

Mer informasjon og veiledning om havne- og farvannsloven rettet mot kommunene finner dere her. Ta også gjerne kontakt med Kystverket dersom dere har spørsmål.

Til toppen