Hopp direkte til innhold

Jakter på innovative og robuste løsninger for merking i røft farvann

Kystverket jakter på sjømerkeløsninger som tåler naturkreftene langs kysten vår.
Kystverket jakter på sjømerkeløsninger som tåler naturkreftene langs kysten vår.
Foto: Rune Nylund Larsen

For å lage en tryggest mulig sjøvei blir sjømerkene plassert på stadig mer utsatte plasser. I jakten på innovative og robuste sjømerkeløsninger som tåler naturkreftenes herjinger, inviterer nå Kystverket til leverandørkonferanse.

Norskekysten kan være ekstremt værhard. Det skaper mange utfordringer, også for Kystverkets arbeid med å merke sjøveien. Skal et sjømerke overleve de tunge belastningene fra naturkreftene, år inn og år ut, krever det et solid byggverk.

Vi har ved inngangen til 2022 mer enn 22 000 operative sjømerker langs kysten vår, hvorav nesten 2 000 er flytende.

Kystverket ønsker imidlertid i noen tilfeller å erstatte bruken av flytende sjømerker med faste sjømerker, der hvor dette viser seg å være mer hensiktsmessig.

– Ulike strøm-, bølge-, vind-, is-, grunn- og dybdeforhold skaper utfordringer når vi skal plassere og installere sjømerker, både faste og flytende. På utsatte steder med vanskelige forhold er ofte flytende sjømerker en valgt løsning. Både faste og flytende sjømerker har imidlertid sine fordeler og ulemper. De flytende er gjerne mindre og ikke like synlig visuelt eller på radar, sammenlignet med et større fast merke. Både flytende og faste merker kan havarere. Faste merker har et større spenn i hvilke funksjoner de kan inneha, de kan for eksempel bli montert med indirekte belysning, eller en sektorlykt. Flytende merker kan forflytte seg, og i verste fall kan de slite seg og bli liggende på feil og misvisende sted. Med basis i dette krever flytende merker oftere tilsyn for å verifisere at de ligger korrekt, forklarer Kystverkets direktør for transport, havn og farlei, Sven Martin Tønnessen.

Inviterer til leverandørkonferanse

De nærmeste årene har Kystverket derfor planer om å etablere 30–40 faste sjømerkeinstallasjoner på mer værutsatte posisjoner. Først ut er syv nye navigasjonsinnretninger i farvannet mellom Bergen og Sognesjøen. Alle disse skal plasseres i værutsatte områder og må derfor etableres på større fundamenter.

– Vi vet at det i tilknytning til andre bransjeområder har vært en stor utvikling innenfor fundamentering til sjøs. Nå ønsker vi å se om noen av de erfaringene man har gjort seg der, kan overføres og benyttes i våre prosjekter, forteller Martin Fransson, som er leder for prosjektet Bergen–Sognesjøen. Han inviterer derfor til en digital leverandørkonferanse 15. februar.

– Vi ønsker dialog med potensielle entreprenører med gode løsninger for å skape oss et inntrykk av mulighetene som er der ute. Det blir spennende og interessant å se hva som kan finnes av løsninger, sier Fransson og avslører at drømmen hadde vært å finne en universalløsning som kan opp- nedskaleres etter behov.

– Alle løsninger tas med videre. Det er jo ikke sikkert at en slik universalløsning finnes. Den beste løsningen for utfordringene knyttet til ett prosjekt, trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for et prosjekt med andre utfordringer, understreker han.

Fransson tror også at det er mulig at sjømerkeprosjekt som per i dag er utenom NTP-prioriteringene på grunn av at installasjonskostnadene med dagens metoder er for høye, kanskje kan bli aktuelle igjen med nye og mer kostnadseffektive løsninger.

– Vi skal i alle fall ta med oss erfaringen vi nå får fra dialogen med markedet, når vi skal innrette fremtidige prosjekt, sier Fransson.

Les mer om:

Til toppen