Hopp direkte til innhold

Kan blåskjell si noe om forurensning fra vrakene i Skagerrak?

Kystverket undersøker om vi kan bruke skjell til å overvåke forurensningen fra vrakene med kjemiske stridsmidler som ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig. I høst ble det satt ut tre rammer med skjell i Skagerrak på ca. 650 meters dyp.

Formålet er å teste i hvilken grad skjell, nærmere bestemt blåskjell og kjempefilskjell, kan brukes for å overvåke forurensningen fra kjemiske stridsmidler, eksplosiver og metaller ved vrak med dumpet kjemisk ammunisjon i Skagerrak. 

Kystverket har ansvaret for skipsvrak som representerer akutt forurensning eller fare for det. Dette ansvaret innebærer å sørge for tiltak for å hindre og begrense skader som følge av akutt forurensning. 

Det er av nasjonal interesse å overvåke situasjonen 

Tidligere er det vist at det er komponenter av kjemiske stridsmidler i miljøet rundt vrakene. Det er derfor av nasjonal interesse å overvåke situasjonen i dumpefeltet.  

- Over tid kan det forventes at vrakene brytes ned som følge av korrosjon og ytre påvirkninger. Det kan igjen føre til at innholdet i en betydelig mengde beholdere med kjemisk ammunisjon kan slippe ut, sier Hans Petter Mortensholm, direktør i virksomhetsområdet for miljøberedskap i Kystverket. 

Vi undersøker om skjellene tar til seg forurenset næring 

Skjellene som nå er satt ut vil bli nærmere undersøkt for å se om de tar til seg næring og om de dermed får i seg komponenter som stammer fra ammunisjonen, altså om de har vært eksponert for innholdet i denne. Skjellene skal tas opp igjen i midten av november.  

- Analysene av skjellene vil danne grunnlag for vurdering av behovet for videre undersøkelser og hvilke tiltak som eventuelt må til for å redusere de mulige miljømessige konsekvensene av forurensningen, legger Mortensholm til.  

Senket utrangerte skip etter krigen  

I perioden 1946–1948 ble det dumpet store mengder kjemisk ammunisjon i den dypeste delen av Skagerrak. Dette ble gjennomført ved at ammunisjonen ble lastet om bord i utrangerte skip som så ble senket.  

Vi regner med at det er dumpet mellom 130 000 og 160 000 tonn kjemisk ammunisjon (bruttovekt) fordelt i 38 lokaliserte vrak. I tillegg er det sannsynligvis også dumpet noe konvensjonell ammunisjon sammen med den kjemiske.  

Undersøkelser gjort i 2015 og 2016 viser at noen vrak er ganske intakte, mens andre er brukket i flere deler med ammunisjon spredd utover sjøbunnen. Visuelle undersøkelser med ROV i 2002 viste stor variasjon i tilstanden på ammunisjonen, noen korrodert med eksponert innhold mens andre var tilnærmet intakte. Bilder tatt med en autonom undervannsfarkost (AUV) i 2019 viser at ammunisjonen er brutt ned og at deler av innholdet er eksponert for sjøvannet. 

Flere aktører er med i arbeidet

Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Havforskningsinstituttet (HI), Miljødirektoratet og Kystverket. Utsettingen av skjell ble gjort fra Kystverkets oljevernfartøy OV Ryvingen. 

Kontakt

Avdelingsdirektør

Hans-Petter Laahne Mortensholm /

Relevante tema

Til toppen