De to forskriftene som ble opphevet er forskrift av 30. desember 2009 nr. 1846 om havner og farvann på Svalbard og forskrift 25. juni 2012 nr. 655 om lostjenesten på Svalbard opphevet.
Den nye forskriften gjør havne- og farvannsloven 2019 gjeldende på Svalbard med unntak av lovens § 8 om regulering av ferdsel med fritidsfartøy.
Videre gjør den alle forskrifter som er gitt med hjemmel i havne- og farvannsloven gjeldende på Svalbard med unntak av
- Forskrift om farleder
- Forskrift om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjø
- Forskrift om sikring av havner
- Forskrift om gjennomføring av forordning 2017/352
Det kan forekomme tilpasninger i de andre forskriftene.
Myndighet
Det følger av forskriften at Longyearbyen lokalstyre har samme myndighet i Longyearbyen arealplanområde som kommunen har på fastlandet, med unntak av at lovens § 8 (regulering av ferdsel med fritidsfartøy) ikke gjelder og at myndigheten etter § 5 (midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn) er lagt til Sysselmannen. Utenfor Longyearbyen arealplanområde er myndigheten lagt til departementet.
Havnesikring
Når det gjelder havnesikring (ISPS) er det gjort en mer teknisk endring. Det er ikke lenger egne bestemmelser for Svalbard i forskrift om havner og farvann på Svalbard, men den generelle forskriften om sikring av havneanlegg gjøres gjeldende på Svalbard som på fastlandet med enkelte tilpasninger som følger av forskriften. Forskrift om sikring av havner gjelder ikke på Svalbard. Dette medfører ikke endringer i reglene som gjelder for ISPS-havneanlegg på Svalbard.
Losplikt
Den nye forskriften inneholder de samme reglene om losplikt som tidligere forskrift om lostjenesten på Svalbard. Det er derfor ingen endringer i reglene om losplikt på Svalbard.