Hopp direkte til innhold

Pionersatellitten AISSat-1 er gått ut av drift

AIS-satellitt i bane over jorda
AISSat-1 er bare 20 x 20 x 20 centimeter stor, veier seks kilo, og regnes som en nanosatellitt.
Foto: FFI-NASA-Norsk Romsenter-nyhetsgrafikk.no

Kystverkets første AIS-satellitt, AISSat-1, som ble skutt opp og satt i drift i 2010, er ikke lenger operativ. Satellitten som har gitt Kystverket og norske myndigheter data om skipstrafikk i norske havområder i 12 år, viste at det var mulig å overvåke skipstrafikk med AIS fra verdensrommet. De siste årene har den sendt data med redusert kapasitet.

‒ AISSat-1 var banebrytende og førte til en dramatisk styrking av Norges evne til å overvåke skipstrafikk i norske havområder. Før den hadde vi ikke gode løsninger for å overvåke trafikken i havområdene våre, opplyser senioringeniør Bjørnar Kleppe i Kystverket.

AISSat-1 var den første AIS-satellitten som ble satt i drift i Norge i 2010 i regi av Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kystverket. Satellitten demonstrerte at det var mulig å bruke det automatiske identifikasjonssystemet AIS til å overvåke skipstrafikken i norske havområder fra satellitt.

Kleppe har vært med fra starten og forklarer at fordelen med AIS-systemet er at det fanger opp betydelig flere skip enn andre systemer, og at skip under seilas oppdaterer sin posisjon, kurs og fart i AIS så ofte som hvert 10. sekund. Ved å bruke satellitt ble det mulig å overvåke skipstrafikk også i havområdene utenfor rekkevidde fra AIS-mottakere plassert på land langs kysten.

Har sendt store mengder sjøtrafikkdata

Etter en vellykket testperiode gikk satellitten over i vanlig drift, og har siden den gang sendt om lag en milliard posisjonsrapporter etter over 80 000 omløp rundt jorden  

‒ AISSat-1 ble bygget med sikte på å fungere i tre år. I stedet har den fungert fire ganger så lenge. Årsaken til at satellitten nå er gått ut av drift er at batteriene, som lades fra solceller, er blitt så redusert at de ikke kan levere nok strøm til å drive satellitten lenger, forklarer Kleppe.

I dag har Norge fortsatt fire AIS-satellitter i drift. To nye har planlagt oppskyting i 2023 og 2024. I tillegg mottar Kystverket AIS-data fra andre satellittoperatører.

Viktig tjeneste for sikkerhet og beredskap

Det som den gang var et banebrytende prøveprosjekt for Kystverket er i dag blitt en viktig tjeneste innen maritim forvaltning og nasjonal beredskap. I dag brukes satellittbasert AIS-data bredt av norske maritime myndigheter, der Hovedredningssentralene, politiet, Tollvesenet, Forsvaret og Kystvakten er blant disse. For Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø er satellittbasert AIS et verktøy for å identifisere og overvåke risikofartøy, oppdage skip som har motorstans til havs, dirigere slepebåtberedskapen og å identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene.

AIS er også viktige grunnlagsdata for Kystverkets digitaliseringsarbeid. Gjennom BarentsWatch er det etablert en tjeneste som gir operative etater et samlet og felles situasjonsbilde av aktiviteten på havet og langs kysten, og som har bidratt til mer effektivt samarbeid mellom norske myndigheter under håndteringen av hendelser på havet. AIS-data er også gjort tilgjengelig for publikum gjennom Kystverkets nettjeneste NAIS og er søkbare for alle på kystdatahuset.no.

Fakta om AIS-satellitter

  • Kystverket har tre AIS-satellitter som kan observere fartøy over store havområder. Hver satellitt passerer over norske havområder med 90 minutters intervaller og gir trafikkinformasjon i en 5-10 minutters periode.
  • Mens landbasert AIS gir kontinuerlig oppdatert informasjon om skipsbevegelser, går AIS-satellittene i bane rundt jorden og registrerer skip hver gang de passerer over norske havområder. Data fra satellittene registreres i Kystverkets database og videreformidles til andre norske myndigheter.
  • Satellittbasert AIS-informasjon gjør det lettere og raskere for hovedredningssentralene å få oversikt over skipstrafikken, og finne posisjonen til skip som er i nød eller trenger assistanse, og lokalisere nærliggende fartøy som kan bistå. AIS-data brukes også av Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, politiet, Sysselmesteren på Svalbard og Forsvaret.
  • Utvikling av den satellittbaserte AIS-tjenesten gjøres i samarbeid med Norsk romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex. AIS-satellittene driftes av Statsat.
  • Les mer om Kystverkets AIS-tjeneste

Kontakt

Senioringeniør

Bjørnar Jon Kleppe /
Til toppen