Se regjeringens samtykkeproposisjon

‒ Vi vil få et nettverk av nasjonale rapporteringssystemer som er tilpasset et felleseuropeisk bruker- og tilgangsstyringssystem. Det betyr at vi må tilpasse dagens norske portal, SafeSeaNet Norway, til den europeiske løsningen som er blitt vedtatt i EU. Det vil få konsekvenser for måten skipsfarten melder ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter, forklarer sjefingeniør Jarle Hauge i Kystverket.

‒ Vi må uansett oppgradere dagens skipsrapporteringssystem, og med de store endringene vi skal innføre som følge av nytt europeisk regelverk, vil det være mest hensiktsmessig å bygge en helt ny portal, opplyser Hauge.

Den nye portalen vil inkludere automatisk rapportering fra system til system. Denne funksjonen finnes også i dagens norske rapporteringssystem, men må fra og med august 2025 være tilpasset den nye EU-standarden.

Ønsker mer harmonisert rapportering

Gjennom det nye regelverket, Regulation (EU) 2019/1239, skal EU innføre et felles harmonisert europeisk skipsrapporteringsregime for skipsrapportering i europeiske havner. EUs overordnede mål er at skip som går i trafikk til og mellom ulike europeiske land kun skal rapportere én gang, og rapporteringen skal være mest mulig harmonisert og enhetlig.

Det nye regelverket skal overholdes av alle EU/EØS-land, inkludert Norge. Det betyr at SafeSeaNet Norway må tilpasses for å oppfylle EUs fellesstandard.

Kystverket er nasjonal koordinator for SafeSeaNet Norway, løsningen hvor skip som anløper og avgår norske havner sender opplysninger om fartøy, ankomst og annen obligatorisk informasjon til ulike norske myndigheter. Systemet blir også brukt i blant annet forvaltningen av farledsbevis og ved bestilling av lostjenester.

En omfattende prosess

EUs harmoniseringsarbeid har pågått siden 2019, men det er først i senere tid at systemer, systembeskrivelser og annen dokumentasjon har begynt å komme på plass. 

‒ Vi er i startfasen av dette arbeidet og må gjøre oss erfaringer med vedtaket som er kommet fra EU.  Vi må i praksis gjennomføre omtrent den samme prosessen som EU nå har gjort, bare i en mindre skala. Vår ambisjon er å ha en ny norsk meldingsportal på plass før det nye regelverket settes i kraft i august 2025, og vi ønsker å involvere norsk maritim næring i utformingen av systemet.

Kystverket initierte det første skrittet ved å arrangere et virtuelt informasjonsmøte i februar med rundt 50 nøkkelaktører og interessenter fra norske agenter og rederier. På møtet presenterte Kystverket kommende endringer og informerte om implementeringsplanene fremover.

Inviterer brukere til å være med

Kystverket vil etter hvert arrangere flere informasjonsmøter for å sikre kontinuerlig informasjonsutveksling med næringen. Videre skal Kystverket etablere en fokusgruppe for å involvere systembrukere fra norsk maritim næring til å ta del i utformingen av den nye meldingsportalen.

‒ Fokusgruppen vil få muligheten til å komme med innspill og være med på å forme den nye norske meldingsportalen. Dette initiativet sikter mot å sikre at den nye portalen oppfyller behovene og kravene til de involverte aktørene på best mulig måte, opplyser Hauge.