Hopp direkte til innhold

Hangarskip besøker Oslo

USS Gerald R. Ford på vei inn til Oslo fredag morgen. Foto: Forsvaret.

Kystverket overvåker trafikken og har los om bord når verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, besøker Oslo fredag 12. september.

Kystverket sikrer en trygg og koordinert innseiling for den 333 meter lange, 76 meter høye og 78 meter brede giganten. Med ansvar for sikker og effektiv ferdsel i norske farvann er Kystverket tungt involvert i både planlegging og gjennomføring ved besøk av så store fartøy.

USS Gerald R. Ford sender ut AIS-signaler på sin seilas inn Oslofjorden følges gjennom tjenesten vår NAIS hos BarentsWatch. 

Det er mange ulike sikkerhetsmessige hensyn å ta når det som omtales som verdens største krigsskip kommer til Norge, og både Kystverkets lostjeneste og sjøtrafikksentraltjeneste bidrar til å få fartøyet trygt frem. Slike oppdrag krever god planlegging, lokal kunnskap og tett samarbeid med Forsvaret og andre maritime aktører.

Trygg navigering i krevende farvann

Hangarskip er blant de største fartøyene som kan operere i norske farvann. Når slike fartøy skal inn fjorder som Oslofjorden, er det Kystverkets lostjeneste som sørger for at navigeringen skjer på en sikker og kontrollert måte. Det er vanlig at to loser går om bord, og at innseilingen overvåkes og koordineres av sjøtrafikksentralen i Horten.

– Vi skal bidra til å lose fartøy trygt gjennom norske farvann, uansett størrelse. Og når fartøyene er så store som hangarskipet USS Gerald R. Ford, er det ekstra viktig med presisjon og god koordinering, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Dybdeforholdene i fjordene gjør nemlig slike oppdrag krevende. Hangarskipene har stor dyptgående, og marginene kan være små. Kystverket vurderer forholdene nøye i forkant, og loser med lokalkunnskap planlegger seilasen i detalj.

Teknologi og beredskap

Kystverket benytter moderne navigasjonsverktøy, men det er den menneskelige erfaringen – både til vanns og til lands – som er avgjørende. Losene har kompetanse til å håndtere uforutsette situasjoner på sjøen, og sjøtrafikksentralene bidrar til å holde området fritt for annen trafikk under innseilingen.

– Vår rolle er å bidra til sikker og effektiv sjøtransport – også når oppdragene er uvanlige eller krevende. Det handler om å bruke kompetansen vår der den trengs. Vi kombinerer teknologi med erfaring. Det gir trygghet både for fartøyet og for andre som ferdes på sjøen, sier Arset.

Ved slike besøk er også beredskapsapparatet aktivert. Slepebåter og støttefartøy er klare, og Kystverket har rutiner for håndtering av eventuelle hendelser.  

Hva gjør det ekstra utfordrende å seile et hangarskip inn til Oslo?

Det er flere faktorer som gjør dette ekstra utfordrende:

  • Dybdeforholdene i Oslofjorden: Hangarskipene har et dypgående på rundt 12 meter, og det er kun få meters klaring til bunnen i deler av Oslofjorden – særlig i Drøbaksundet. Dette gjør navigeringen svært presis og risikofylt.
  • Trangt farvann og svinger: Oslofjorden har flere smale partier og kurver som krever nøyaktig styring. Et fartøy på over 300 meter har begrenset manøvreringsevne i slike forhold.
  • Begrenset plass til støttefartøy: Slepebåter og eskortefartøy må ha plass til å operere rundt hangarskipet, noe som er krevende i trange områder.
  • Trafikkregulering og sikkerhet: Sjøtrafikksentralene sikrer koordinert sjøtrafikkavvikling og fri seilas. Området må ryddes for annen trafikk, og det opprettes restriksjonsområder både til sjøs og i luftrommet. Dette krever tett koordinering mellom Kystverket, Forsvaret og politiet.
  • Sikkerhetsvurderinger og beredskap: Det militære aspektet gjør at det må tas ekstra hensyn til sikkerhet, trusselbilde og skjerming. Dette gjelder både for mannskap og for publikum på land.

Artikler

NAIS

Følg skipstrafikken i sanntid via AIS-data.

Til toppen