Kyst- og havnekonferansen samlet ledere og fagpersoner fra blant annet PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Marinen, Kartverket, Norske Havner, Finnmark fylkeskommune og Kystverket i Honningsvåg 30. september og 1. oktober.
Her ble trusler langs kysten og maritim sikkerhet til totalforsvar, forsyningssikkerhet, bærekraftige havområder og framtidig verdiskaping i næringene omtalt. Fellesnevneren var behovet for samarbeid og motstandskraft i en tid preget av økt geopolitisk uro.
Økt oppmerksomhet i nord
Om lag 90 prosent av varene vi importerer kommer sjøveien, og havner, farleder og maritime tjenester er avgjørende for både forsyningssikkerhet, beredskap og verdiskaping. Samtidig peker flere sikkerhetsaktører på et skjerpet trusselbilde langs norskekysten og i nordområdene.
Under konferansen beskrev fagdirektør Jon Fitje Hoffmann i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder, og at det også forventes økt etterretningsaktivitet i Norge.
Ifølge PST er norske havområder, havner og kritisk infrastruktur av interesse for statlige aktører som ønsker mer kunnskap om norske forhold. Dette kan være knyttet til generell kartlegging, men også til aktiviteter som på sikt kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, som sabotasje. Han understreket at det derfor viktigheten av tilstedeværelse i nord - og ber også folk langs kysten være på vakt og melde fra om uvanlige situasjoner.
Fra trusler til motstandskraft
Fungerende seksjonsleder Linda Tang i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fortalte om Sikkerhetsloven og hvordan virksomheter kan styrke motstandskraften ved å beskytte verdiene samfunnet er avhengig av.
Hun understreket betydningen av å kjenne egne kritiske funksjoner og ha god kontroll på hvem som har tilgang til viktige områder, systemer og informasjon.
– Når vi sikrer viktige verdier, bygger vi også motstandskraft, var et sentralt budskap fra NSM.
Flere hendelser og endrede trafikkmønstre
Kystdirektør Einar Vik Arset viste til at Kystverket kjenner seg igjen i situasjonsbildet PST beskriver.
– Vi ser en tydelig økning i hendelser som meldes inn og som vi følger opp sammen med havnene. Mye handler om digitale trusler, men vi ser også aktivitet som gjør det nødvendig å være årvåkne og ha et bevisst forhold til sikkerhet langs kysten, sa Arset.
Trond Langemyr fra Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø (NOR VTS) beskrev flere utviklingstrekk i trafikken langs norskekysten. Blant annet registreres det flere tilfeller av forstyrrelser av navigasjonssystemer som GNSS/GPS-jamming og spoofing, flere fartøy som seiler uten AIS, og en økning i trafikk fra fartøy som er omfattet av internasjonale sanksjoner.
Kystverkets sjøtrafikksentraler rapporterer også om endringer i trafikkmønstrene. I Sør-Norge observeres flere fartøy som seiler nærmere kysten, mens trafikken i nord i større grad trekker lenger ut til havs.
Kysten som beredskapslinje
Betydningen av havner og sjøtransport sto sentralt gjennom hele konferansen.
Hele 90 prosent av varehandelen mellom Norge og utlandet går gjennom havnene. Samtidig er norske eksportvarer viktige innsatsfaktorer for industrien i mange allierte land.
– Vi snakker ofte om betydningen av import, men vi må heller ikke glemme hvor avhengige våre handelspartnere og allierte er av norske råvarer. At denne logistikken fungerer, er avgjørende både for verdiskaping og beredskap, understreket Arset.
Sjef for Marinen, flaggkommandør Kyrre Haugen, pekte på at sikre havner og sjøveier er en forutsetning både for daglig drift og for Norges evne til å motta allierte styrker og annen støtte i en krisesituasjon.
Han understreket samtidig at Norge må være forberedt på at havner og annen maritim infrastruktur kan bli utsatt for økt press og flere trusler i årene som kommer.
Se opptak med alle innlegg fra konferansen her
Et levende hav er også beredskap
Konferansen handlet også om å verne kysten og sikre bærekraftig utvikling – blant annet gjennom verneområder under vann og restaurerering av fjorder som har mistet både fisk og tareskoger.
Forsker Hans Kristian Strand fra Havforskningsinstituttet presenterte arbeidet med å restaurere tareskog i nordnorske fjorder, med tiltakene i Varangerfjorden som eksempel. Tiltakene kan bidra til å styrke marine økosystemer og gi bedre levevilkår for fiskebestander som sliter. Å sørge for at det finnes fisk i fjordene handler også om beredskap lokalt.
Deltakerne fikk også innblikk i arbeidet med Lopphavet, Norges største marine verneområde. Verneområdeforvalter Anita Holmgren fortalte om hvordan slike verneområder kan bidra til et sterkere havmiljø samtidig som de legger til rette for bærekraftig bruk av havområdene.
Godt samarbeid er avgjørende
Kystdirektør Einar Vik Arset understreket at Kystverkets samfunnsoppdrag ligger fast, selv om verden rundt oss er blitt mer uforutsigbar.
– Havnene og sjøveiene er blant Norges viktigste beredskapsressurser. I en tid med økt geopolitisk uro og et mer sammensatt trusselbilde er det avgjørende at aktører med ansvar for sikkerhet, beredskap og kritisk infrastruktur møtes og samarbeider. Det er nettopp det vi har gjort her i Honningsvåg, sa Arset.
Han pekte også på at det ikke er tilfeldig at konferansen gjennom mer enn 20 år har vært arrangert i Honningsvåg.
– Bosetting, næringsliv og aktivitet i våre nordligste fylker er viktig for hele Norge. Nordområdene er av stor strategisk betydning, og derfor er dette en naturlig arena for å diskutere både utfordringer og muligheter langs kysten, sa kystdirektøren.
Dette er Kyst- og havnekonferansen
På den tradisjonsrike og viktige Kyst- og havnekonferansen har Kystverket gjennom flere år samlet administrativ og politisk ledelse i kommuner, havnestyrer og havneledelse, næringsliv og organisasjoner med interesser og behov i maritim virksomhet og utviklingen i nord.
Konferansen tar for seg viktige temaer knyttet til sjøtransport, fiskerihavner, hav- og kystarealforvaltning, klima og bærekraft, miljøutfordringer, samfunnsikkerhet og maritim næringsutvikling.
På det som kanskje er årets viktigste kystkonferanse deler Kystverket, deltakere og foredragsholdere kunnskap og erfaringer, belyser utfordringer og problemstillinger, stiller spørsmål og lufter forventninger, på tvers av fag, forvaltning, næring og politikk.
