Hopp direkte til innhold

Kystverket søker Fartøy i Kystnær Beredskap

Tre menn på dekket til en båt.
Om bord: Ståle Amundsen, arbeidsleder Tønsberg Havn, Trond Brun, tjenesteleder Tønsberg Havn og Geir Ramberg, fagarbeider i Tønsberg Havn. Foto: Kystverket

Kystverket søker fartøy og eiere som vil bidra i arbeidet med å beskytte kysten ved akutt forurensning.

Fartøy i Kystnær Beredskap (FKB) har vært en del av Kystverkets beredskap på sjø siden 2012, og består i dag av 36 fartøy med kontrakter langs hele kysten. Fartøyene er stort sett slepebåter, fiskefartøy og oppdrettsfartøy, rundt 15 meters lengde. Ordningen ble igangsatt på bakgrunn av «Forskrift om bruk av fartøy i oljevern» som kom i 2011, og er i dag en høyt verdsatt ressurs, som sett i forhold til kapasiteten de representerer, koster relativt lite.

Nå søker vi egnede fartøy og eiere som er interessert i å delta i denne ordningen.

- Slipper det vi har i hendene

Et av fartøyene som har vært en del av ordningen siden starten, og til og med før det ble en ordning, er Ingeborg Platou fra Tønsberg. Den tidligere redningsskøyta er nå havnebåt i Tønsberg, og er en av båtene som kan bli tilkalt om det er behov.

- Vi var med på aksjonene etter forlisene av både Godafoss og Full City. Vi har også vært med på en del mindre hendelser, og sist vi ble brukt var da båten Brim Explorer brant utenfor Fredrikstad, forteller Ståle Amundsen. Han er arbeidsleder i Tønsberg havn.

Det er sjelden de blir kalt ut, men beredskapen er like fullt på plass.  - Når det først skjer noe, slipper vi det vi har i hendene og setter daglige oppgaver til side. Vi sørger alltid for å ha nok bunkers, og mat og drikke i kjøleskapet, sier han.

Mer trening og bedre utstyr

I starten ble mannskapet kastet litt ut i det, med oljevernutstyr de ikke helt kjente. Sånn er det ikke lenger. Siden 2012 har det blitt gjennomført øvelser for FKBene, og nå er det øvelser en gang i året, som går over tre dager.

- Nå kjenner vi utstyret godt, og vet akkurat hva vi skal gjøre. Utstyret har jo også blitt mye bedre på de årene vi har vært med, sier Amundsen.

Det trenes som regel annet hvert år på sjøgående og kystnære operasjoner, og hele flåten har i dag generelt sett et tilstrekkelig og godt kunnskapsnivå om sine arbeidsoppgaver og HMS i oljevernøvelser og aksjoner.

Fordeling av fartøy og tilgjengelighet

Fartøyene er knyttet til 13 av Kystverkets depoter langs kysten, de fleste er satt opp med tre fartøy. På enkelte kyststrekninger er det en del utveksling av fartøy på øvelser og aksjoner, mens det på andre strekninger er for langt imellom til at dette er praktisk.

I avtalene med eierne av fartøyene er det et minimumskrav at fartøyet er tilgjengelig for Kystverket i løpet av 24 timer, 10 måneder i året. Eierne angir imidlertid en responstid og en tilgjengelighetsgrad, og denne nedfelles i avtalen. Ved utveksling tolereres lenger responstid enn på det depotet de hører hjemme på. Som et slags gjennomsnitt er fartøyene tilgjengelige minst 90% av året, og sjelden med responstid over 12 timer.

Ingeborg Platous område går fra Kristiansand til svenskegrensa.

- Jeg er spesielt opptatt av Oslofjorden, og syns det føles meningsfullt å få bidra i dette området, og ha muligheten til å gjøre litt for å redde fjorden, sier Amundsen. – Det å få bidra ved en aksjon mot akutt forurensning er samfunnsnyttig, og noe vi syns er veldig fint å få være med på, legger Trond Brun, som jobber som tjenesteleder i Tønsberg havn, til.

Alle fartøyene som er en del av ordningen i dag må søke på nytt dersom de ønsker å fortsette å være med. – Vi kommer til å søke om å fortsette å være med, sier arbeidsleder Amundsen.  

Fartøyenes kapasiteter

Fartøyene har en relativt stor spennvidde i beskaffenhet og utstyr, men alle er valgt ut etter et sett kriterier som sørger for at de er egnet til formålet. Fartøyene kan være reketrålere, kystfiskebåter, slepebåter, oppdrettskatamaraner og andre arbeidsbåter. Felles for alle er at de har en viss fleksibilitet, er egnet til både slep av lenser og oljeopptak, men i varierende grad. Noen fartøy er mer egnet til den ene oppgaven enn den andre, og Kystverket har tilstrebet en viss sammensetning av fartøy ved de forskjellige lokasjonene fartøyene er sentrert rundt.

Standardutrustningen for en gruppe på tre fartøy er to høyhastighetslenser av typen Current Buster som trekkes av to av fartøyene, det siste fartøyet settes opp med en oljeopptaker tilpasset oljetype og andre forhold. Primært legges det opp til opptak av olje til såkalte IBC-containere, løse 1000-liters beholdere som er rimelige og lette å håndtere. Slik kan en gruppe på tre fartøy operere selvstendig med jakt på frittflytende olje og opptak.

Kontaktinfo

Spørsmål kan rettes til Ola K. Jordheim, senioringeniør i Kystverket miljøberedskap. Telefon: 905 14 475

E-post: ola.jordheim@kystverket.no

 

Her kan du søke.

 

 

 

 

 

 

 

.

Til toppen