– Vi har hatt en økning i vedlikeholdsaktiviteten i år. Ekstremvær som stormene Ingunn og Amy har ført til nye skader og har vist hvor sårbar deler av kystinfrastrukturen er for ekstremvær. Dette preger også planleggingen. Vi må tenke både sikkerhet, historie og bygningenes fremtidige robusthet når vi planlegger vedlikehold. I arbeidet med å utvikle oss for fremtiden legger vi ekstra vekt på å bruke materialer og tekniske løsninger som tåler et endret klima, sier seksjonssjef i planleggingsseksjonen Tatjana Eriksen.
Etterslep og krevende prioriteringer
Kystverket eier 115 fyrstasjoner. Samlet vedlikeholdsetterslep var ved forrige årsskifte beregnet til om lag 700 millioner kroner.
Midlene som brukes til vedlikehold inngår i Kystverkets ordinære budsjettrammer, uten å være øremerket gjennom statsbudsjettet. Når Kystverket planlegger vedlikehold, veier flere hensyn tungt og hvert tiltak må prioriteres nøye.
– Vi prioriterer ut fra flere kriterier – nautisk betydning, teknisk tilstand, kulturminneverdi, sikkerhet og tilgjengelighet for allmennheten. Det betyr at vi må gjøre vanskelige valg hvert år. Vi må prioritere midlene der behovet er størst, der konsekvensene av å vente er mest alvorlige, og der vi kan sikre aktiv bruk og kulturformidling, forklarer Røren.
De 69 fredede fyrstasjonene får særlig oppmerksomhet. De har i tillegg stor kulturhistorisk verdi, og det er utarbeidet egne forvaltningsplaner for disse.
Et lagarbeid på kysten
Vedlikeholdsarbeidet er en felles innsats som involverer mange aktører – både interne og eksterne. Gjennom såkalt vern gjennom bruk blir fyrene både vedlikeholdt og gjort tilgjengelige for publikum.
– Dette er et stort lagarbeid, der alle trekker i samme retning. Våre egne vedlikeholdslag og arbeidsfartøy har høy kompetanse på det maritime og tekniske, og utfører store deler av jobben, særlig på installasjonene som er i aktiv drift. I tillegg leier vi inn entreprenører som håndterer spesialoppgaver og større prosjekter, og så bidrar leietakere ved fyrene – alt fra lokale foreninger til frivillige stiftelser – med en imponerende innsats gjennom dugnad og løpende vedlikehold. Dette fellesløftet bidrar til å holde kostnadene nede og verdiene i hevd, forklarer Eriksen.
Vern gjennom bruk
Om lag 70 prosent av Kystverkets fyrstasjoner er åpne for allmennheten, og mange driftes av frivillige organisasjoner, stiftelser eller lokale foreninger. Mange av fyrene brukes aktivt til overnatting, kulturformidling og arrangementer. Gjennom denne ordningen får bygningene nytt liv samtidig som kulturarven holdes ved like.
– Når folk besøker og bruker fyrene, får de gamle bygningene en ny rolle. Det skaper liv, lokal stolthet og engasjement. Det er i seg selv en form for vern og gjør en stor forskjell. Når folk overnatter på fyrene, deltar på dugnader eller arrangerer aktiviteter, skaper de verdier som går langt utover vedlikeholdet i seg selv. De holder fyrene levende, forteller avdelingsleder Røren.
Om lag 80 fyrstasjoner er i dag leid ut til eksterne aktører, ofte uten ordinær husleie, men med vedlikehold som vederlag. Rundt 25 ligger så utsatt eller avsides til at alternativ bruk ikke er mulig. For disse mest utsatte og utilgjengelige fyrene, der alternativ bruk ikke er mulig, er Kystverket alene om ansvaret. Der må vedlikeholdet planlegges nøye og utføres i korte, væravhengige perioder med båt- eller helikoptertransport.
Et blikk fremover
Selv om utfordringene er store, ser Kystverket en positiv utvikling.
– Vi utvikler oss stadig, for å få bedre oversikt, bedre planverk og mer effektiv bruk av ressursene våre. Og da vil vi også gradvis redusere etterslepet. Samtidig må vi planlegge for at ekstremvær og klimaendringer vil stille større krav til både materialvalg og byggetekniske løsninger fremover. Det handler ikke bare om å bevare, men også om å gjøre fyrene klare for fremtiden, sier Røren.
Fyrene vil fortsatt kreve kontinuerlig innsats. Men med systematisk arbeid, samarbeid på tvers av fagmiljøer og innsats fra leietakerne, håper Kystverket å sikre at lyset langs kysten også vil skinne for kommende generasjoner.
– Fyrene er både symboler og nautiske sikkerhetstiltak. De representerer fasthet, orientering og beredskap – verdier vi kommer til å trenge også fremover, avslutter Trond Røren, avdelingsleder for rederi, fyr og sjømerking i Kystverket.
