Større og mindre fartøy frakter passasjerer og gods fra havn til havn nasjonalt og internasjonalt. Noen seiler i indre farvann, andre langs seilingsruter som går fra 20 til over 100 km fra kysten vår. I enkelte farvann representerer skipstrafikken en så høy risiko at området overvåkes fra Kystverkets sjøtrafikksentraler. Sentralene organiserer skipstrafikk, assisterer fartøy med navigering og varsler om farer for å forhindre at skipsulykker inntreffer.
Satellittovervåkning styrker sjøsikkerheten
Nært kysten overvåkes skipstrafikk ved hjelp av landbaserte sensorer som radarer og AIS basestasjoner. Landbaserte sensorer har ikke dekning til å overvåke skip som ferdes langs seilingsrutene lengre ut fra norskekysten. For å overvåke skipstrafikken lengre ut fra kysten og i norske havområder, etablerte Kystverket i 2010 overvåking ved på bruk av AIS-satellitter. Disse overvåkingssatellittene er planlagt, satt i bane og driftet i samarbeid med Norsk Romsenter og Forsvarets Forskningsinstitutt.
– I havområdene utenfor norskekysten seiler det store fartøy; mange med farlig eller forurensende last ombord. Overvåking av disse fartøyene er en viktig forutsetning for at vi tidlig skal kunne identifisere avvik og tidsnok iverksette tiltak for å avverge ulykker. Da er vi helt avhengig av satellittene våre, kommenterer sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket, Arve Dimmen.
Stor samfunnsnytte
I dag har Norge, ved Kystverket, fire små satellitter i såkalt lavpolar bane rundt jorda. Det vil si at de har god dekning i nordområdene der det er store havområder som må overvåkes, få steder å plassere bakkebasert utstyr og der beredskapen for redning og berging ikke er så god som langs norskekysten. I dag benyttes AIS-data fra Kystverket også av en rekke andre statlige etater med operativt ansvar i kyst- og havområdene. For eksempel brukes AIS-data av hovedredningssentralene og redningstjenesten samt til overvåking av fiskeriaktivitet. Vi deler satellittinformasjon med blant annet Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og Politiet.
Leverer på overtid
Små satellitter, som de norske AIS-satellittene, har begrenset levetid. Den eldste AIS-satellitten hadde en forventet levetid på tre år. Den fungerer fortsatt - ti år etter at den ble skutt opp. Men som alle de norske AIS-satellittene, leverer den nå på overtid. Det haster derfor med å sette i drift nye satellitter slik at Norge kan opprettholde en forsvarlig trafikkovervåking av havområdene våre. Nye satellitter er planlagt. Den første vil trolig skytes opp i januar 2021.
Øyeblikksbilde hver halvtime
– Med dagens fire satellitter får vi et oppdatert bilde av våre havområder omtrent en gang hver halvtime. Dette er en frekvens vi ønsker å forbedre. Med hyppigere dekning vil vi raskere kunne oppdage avvik og slik kunne iverksette tiltak tidsnok til å avverge ulykker. Hyppigere tilgang på satellittdata vil også ha stor gevinst for alle de etatene Kystverket deler informasjonen med, forteller Dimmen
Muligheter i småsatellitter
Satellittene, som ikke er større enn 20x20x40cm kan utstyres med ulike typer nyttelast for flere etater. Målet vårt er mest mulig nytte for Norge. Kystverket har et godt samarbeid med Norsk Romsenter og Forsvarets Forskningsinstitutt for stadig å utvikle konseptet for de norske AIS satellittene. Målet er å inkludere så mye som mulig av moderne sensorteknologi i fremtidige satellitter, inkludert flere typer sensorer – for eksempel sensorer som kan oppdage skip som ikke bruker AIS.
Foreslår økt satsning på satellitter
med sivile og militære gevinster
Der ligger store muligheter i satellittbasert teknologi for Norge. Sammen med Norsk Romsenter og Forsvaret foreslår Kystverket å etablere en større konstellasjon satellitter som kan tjene norske sivile og militære formål i mange år fremover. Det forberedes å skyte opp en ny AIS-satellitt (Norsat 3) i januar 2021. En annen (Norsat 4) ønskes etablert i 2023. Begge disse satellittene vil inkludere nye typer sensorer som vil gi ny funksjonalitet til alle de statlige myndighetene som mottar dataene fra dem. For eksempel vil Søk- og Redningstjenesten kunne få gode bilder med optisk kamera til bruk i sin oppgaveløsing.
Krever spleiselag
Kystverket ønsker å styrke sin evne til å overvåke sjøtrafikken. Bedre trafikkovervåkning gir mer eksakt kunnskap og bedre situasjonsforståelse. Målet er sikker seilas og rent miljø. Bedre sjøovervåkning vil ha flere gunstige ringvirkninger – som for eksempel at vi kan utnytte andre statlige overvåkningsressurser bedre. En fornyet satsning må på plass. Dette krever at Norge investerer i nye satellitter.
– Den sivile nytten er utvilsomt stor, men for å kunne forsvare en satsing på å øke antallet satellitter kreves et tett samarbeid med Forsvaret, kommenterer Arve Dimmen.
Kystverket foreslår derfor at de sivile myndighetene dekker en del av kostnaden ved nyinvesteringer; med en andel som står i forhold til nytten de kan skape innenfor de sivile samfunnssektorene, og at Forsvaret også bidrar proporsjonalt.
– Her gjør vi lurt i å løfte i flokk til felles beste, mener sjøsikkerhetsdirektøren.
Kystverket håper at Regjeringen ser nytten og mulighetene i satellittbasert overvåkning, og at de gjennom tildelingene i Nasjonal transportplan (NTP) vil støtte en fremtidig satsing innenfor området.