Kystverket har på oppdrag fra departementet undersøkt om det er mulig å heve lasten fra vraket U-864, som ligger utenfor Fedje i Vestland (se faktaboks). Målet for oppdraget var å få bedre kunnskap om vraket og kvikksølvlasten, slik at usikkerheten rundt en eventuell heving av deler av kvikksølvet blir mindre. Resultatene har gitt grunnlag for Kystverkets anbefaling om hvordan vraket og forurensningen bør håndteres videre. Det legges særlig vekt på miljørisiko, i tillegg til sikkerhet og gjennomførbarhet. Oppdraget har ikke omfattet en ny vurdering av å heve selve vraket.
Alternativer og hovedfunn
Kystverket har vurdert to alternativer; å vurdere om det er mulig å hente opp kvikksølvbeholdere før tildekking, eller om man skal gå direkte til tildekking.
- Undersøkelsene viser at begge alternativer vil redusere miljørisikoen betydelig på lang sikt. Samtidig viser vurderingene at det å hente opp lasten innebærer større risiko for spredning av kvikksølv mens arbeidet pågår, og at dette alternativet er betydelig dyrere enn tildekking, sier Hans Petter Mortensholm, direktør for miljøberedskap i Kystverket.
Noen av funnene fra undersøkelsene er:
- Det er teknisk mulig å komme til kjølkassene og hente ut kvikksølvbeholderne ved hjelp av fjernstyrte undervannsfarkoster.
- I kjølkassene er det funnet både hele og rustskadde kvikksølvbeholdere, i tillegg til fritt flytende kvikksølv.
- Det er påvist fritt flytende kvikksølv både inne i kjølkassene og i havbunnen rundt vraket.
- Arbeid på og rundt vraket kan føre til at kvikksølv og forurensede sedimenter spres i området.
- Oppdaterte analyser viser at risikoen for en detonasjon er lav ved gjennomføring av tiltakene som inngår i Kystverkets oppdrag, så lenge vraket ikke utsettes for store mekaniske påkjenninger.
Anbefaling
På bakgrunn av undersøkelsene som er gjort i forbindelse med denne rapporten, anbefaler Kystverket å dekke til vraket og de forurensede sedimentene som et varig miljøtiltak ved U-864.
- Vurderingen bygger på kriteriene som er fastsatt i oppdraget fra regjeringen, der hensynet til miljørisiko skal veie tyngst, samtidig som tiltaket må være økonomisk forsvarlig, sier Mortensholm.
Forskjellen mellom alternativene som er vurdert ligger først og fremst i risikoen under gjennomføringen, hvor stor usikkerhet som er knyttet til arbeidet, og kostnadene ved tiltaket.
- Kystverket vurderer at tildekking gir den mest forutsigbare løsningen, den laveste miljørisikoen mens arbeidet pågår og den beste samlede måloppnåelsen når en ser miljørisiko og kostnader i sammenheng. Selv om det er teknisk mulig å hente opp deler av kvikksølvlasten, vurderes den samlede miljøgevinsten som begrenset. Dette skyldes at området uansett må dekkes til etterpå, samtidig som arbeidet med å hente opp lasten vil føre til økt risiko for spredning av kvikksølv i gjennomføringsfasen, avslutter Mortensholm.
Regjeringen arbeider videre
Kystverkets vurderinger og anbefalinger er nå oversendt til regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet. De skal ta stilling til veien videre og beslutte hvilket tiltak som skal gjennomføres ved U-864.