Bølgevarsel er en tjeneste som gjør det enklere og tryggere for sjøfarende å navigere kystområdene. I 2024 startet BarentsWatch arbeidet med å oppgradere modellene for å inkludere bedre varsler for vindsjø i skjermede farvann. Ti modeller er oppgradert så langt, og den nye Oslofjord-modellen ble satt i produksjon 2. juni 2025.
En rekke nye brukere
I den gamle modellen var vindsjø med periode mindre enn 4 sekunder ikke lagt vekt på, det førte i praksis til at vindsjø under 0.5 meter ikke ble vist. Dette var uinteressant for den opprinnelige brukergruppen, som var større fartøy, men for de nye brukergruppene er dette svært interessant. Dette omhandler blant annet førere av fritidsbåt og seilere, men også surfere og kajakkpadlere.
- Når vi skal beregne bølger, deler vi først opp bølgefeltet i mange små komponenter. Dette er fordi et bølgefelt består av mange underliggende bølger med hver sin frekvens, hver sin bølgelengde og hver sin retning. Vi beregner så hva alle disse «småbølgene» ville gjort hver for seg hvis de var alene. Så setter vi det hele sammen igjen, rute for rute. Denne beregningen gjøres for hver 100 meter langs hele kysten, forklarer forskningsleder Torleif Lothe hos NORCE.
Han poengterer at jo flere komponenter man tar med dess mer nøyaktig blir resultatet.
- Nedsiden av dette er selvsagt at beregningen tar lenger tid, og hvis man overdriver kan det faktisk føre til at beregningene samlet sett blir mer unøyaktige. Det er ikke god bruk av ressurser å regne veldig nøyaktig på disse tingene for eksempel ved Stad når bølgehøyden er 5 eller 6 meter. Men inne i fjorder og annet skjermet farvann er det selvsagt interessant, for en fisker som skal trekke teiner og en lang rekke andre brukere av kystsonen kan vindsjø på 0.5 meter være begrensende. Ved 0.5 meter signifikant bølgehøyde er høyeste enkeltbølge nesten dobbelt så stor.
Når det nye varselet tar høyde for dette blir presisjon og oppløsning tilpasset det området som varsles for og det blir riktig oppløsning også inne i fjordene.
Kanskje vil noen tar en ekstra kikk på tjenesten i forkant av ukens store begivenhet på Oslofjorden - Færderseilasen.
Bølger og strøm
For en seiler gir et bølgevarsel kritisk informasjon om havforholdene man kan forvente til sjøs. Ved å vite bølgehøyde, retning og frekvens kan seilere bedre planlegge ruten sin for å unngå kritiske forhold. Det bidrar også til bedre beslutningstaking angående sikkerhet og komfort. Et nøyaktig bølgevarsel kan bidra til å forhindre ulykker, skader på fartøyet og sikre en mer behagelig seiltur.
I vår tjeneste kan også seilere sjekke strømforhold som en del av navigasjonsplanleggingen. Strømvarsler gir informasjon om havstrømmers hastighet og retning, som kan ha en betydelig innvirkning på en båtens hastighet og kurs. For å seile effektivt og trygt, er det viktig å ta strømmer i betraktning for å optimalisere seilruten, spare drivstoff, redusere reisetid og unngå potensielt farlige områder. Dette er spesielt kritisk i områder med sterke tidevannsstrømmer eller varierende sjøforhold.
Fjernsjø og nærsjø
Å varsle bølger langs kysten krever mer detaljerte beregninger enn på åpent hav. Modellene har beregningspunkter med 100 meters mellomrom, og det finnes 25 millioner slike punkter langs kysten. Det lages nye varsler fire ganger om dagen for tre dager fremover.
Det er NORCE som har jobbet sammen med Kystverket og BarentsWatch med et forbedret bølgevarsel for norskekysten. Lothe forklarer at det er to hovedkomponenter som må inn i beregningen av et slikt varsel; fjernsjø og nærsjø.
- Fjernsjøen skyldes fjerne værsystemer som skaper vind og bølger. Disse bølgene beregnes ved hjelp av data fra store modeller levert av Meteorologisk institutt. Disse dataene brukes som randverdier i vår kystmodell, som har høyere tetthet av beregningspunkter for å håndtere den komplekse norske kystlinjen.
- Nærsjøen, eller lokalgenerert vindsjø, beregnes basert på vindvarsler fra Meteorologisk institutt. Den avhenger av vindens varighet, strøklengde, retning og styrke.
For å utføre disse beregningene har NORCE utviklet en metodikk kalt COASTEX, som ligner maskinlæring. Denne metoden trener et datasett med alle mulige kombinasjoner av bølge- og vindforhold. Når varslene skal produseres, brukes en vektoriell interpoleringsmetode for rask beregning, ca. 20 minutter. Modellene justeres mot randverdier og harmoniseringspunkter for å unngå «kanter» mellom modellene. Vi har 22 modeller som dekker hele norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark.
For mer informasjon sjekk «Bølgeskolen» og NORCE sitt eget Kystvarslingssenter.
