Øvelsen Arctic REIHN (Radiation Exercise in the High North) arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) og finner sted i Bodø 9.-11. mai.
Tall fra Kystverket viser at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende.
– En ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Det kan få store konsekvenser, og det er derfor viktig at atomberedskapsorganisasjonen med Kriseutvalget får øvd på et slikt scenario, sier direktør Per Strand i DSA og leder av Kriseutvalget. Kriseutvalget for atomberedskap omfatter alle relevante sektorer og er et sivilt-militært samvirke med Statsforvalterne som regionalt ledd, og er etablert for å håndtere atomhendelser.
Finansiert av EU
Arctic REIHN er i hovedsak finansiert av EU. Hensikten er å øve beredskapen for en ulykke med radioaktiv forurensing i Nord-Norge. Sentrale elementer i øvelsen, er å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet. Totalt deltar rundt 300 personer fra sju land i øvelsen. I tillegg kommer observatører fra 31 land til å være på plass.
– Å øve sammen er avgjørende for å håndtere en alvorlig hendelse på en god måte. Å øve sammen gir oss svar på hva som fungerer, men også svar på hva som ikke fungerer og som vi må gjøre noe med. Dersom vi har en øvelse som ikke avdekker læringspunkt, har vi sannsynligvis ikke øvet realistisk. Det er alltid noe å lære, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i DSB.
Kan få store konsekvenser
Konsekvensene av en hendelse som det øves på i Arctic REIHN, vil påvirke mennesker, miljø, jordbruk, sjømatindustrien og andre samfunnsinteresser i Norge, men også over landegrensene.
Radioaktiv forurensning kan ha negativ innvirkning på matproduksjon i hele Europa, da andre deler av verden kan avstå fra europeiske varer på grunn av frykt for forurensning.
Lav risiko - men viktig å øve
Kystverket har ansvar for sjøveien og følger med på all skipstrafikk langs kysten vår. Vi overvåker skipsfarten gjennom sjøtrafikksentralene og AIS som gir en oversikt over trafikkbildet langs kysten og i havområder til enhver tid.– Kystverkets overvåkning er viktig for å forebygge ulykker i hav og kystområdene. Vi fanger opp og formidler varsler om risikotrafikk, som for eksempel radioaktiv last eller atomdrevne fartøy, og kan dermed forutsi eventuelle farlige situasjoner. På den måten kan tiltak settes inn tidlig, og uhell kan avverges. Vi bruker blant annet analyseverktøy basert på simuleringer. I tillegg gir en en løpende risikovurdering knyttet til trafikken av utvalgte skipskategorier dag-til-dag analyser. Et atomdrevet fartøy som her i dette scenariet, ville derfor blitt nøye overvåket av våre sjøtrafikksentraler, sier Hans Petter Mortensholm, direktør i virksomhetsområde for miljøberedskap i Kystverket.
Sannsynligheten for at det skjer en ulykke med et reaktordrevet fartøy som går langs kysten vår er lav, men vi kan ikke utelukke at det skjer.
– De siste årene, med alvorlige naturhendelser, pandemi og krige i Ukraina, har vist oss at vi må forberede oss på de verst tenkelige scenarioene. Det er ikke dermed sagt de skjer, men ved å øve på dem, settes vi bedre i stand til å håndtere det som måtte komme vår vei, sier Longva i DSB.
Globalt nettverk
Når det gjelder atomhendelser er Norge knyttet til et globalt nettverk gjennom konvensjonen om assistanse ved atomulykker.
Og skulle ulykken skje, står redningstjenesten klar for å trå til. For Hovedredningssentralen blir øvelsen viktig for å teste på hvordan man blant annet kan ivareta redningsmannskapenes egen sikkerhet.
– I en slik hendelse må vi gjøre andre risikovurderinger. Sammen med samvirkeaktører vi samarbeider tett med i det daglige skal vi øve på redningstjenestens evne til å løse redningsoppdrag under radioaktiv forurensing, sier Tore Hongset, redningsleder og øvingsplanlegger ved HRS Nord-Norge.
Mange deløvelser
Den store feltøvelsen som skal gjennomføres i Bodø 9.–11. mai er en av mange deløvelser under Arctic REIHN.ALARMEX er en varslingsøvelse som gjennomføres torsdag 27. april, hvor varsling ved denne type hendelser skal testes ut. Dette er varsling fra en havarist via kystradioen til blant andre Kystverket. Varsling fra Kystverket til andre etater og intern varsling i Kystverket vil være hovedfokus.
Table top skrivebordsøvelse hvor blant andre Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ((DSA), Kriseutvalget for atomberedskap og Kystverket er sentrale aktører. Tema er hvordan en skal håndtere et fartøy med atomfremdrift som får problemer og som til slutt slipper ut radioaktivt materiale. I denne øvelsen vil også deltakere fra Sverige og Danmark delta samt observatører fra flere departementer, EU, Storbritannia med flere.
Command Post Exercise gjennomføres 3. og 4. mai. Kystverket har hatt ansvar for å planlegge denne delen av øvelsen sammen med mange andre etater. 22 etater og 8 departementer deltar i denne delen av øvelsen. Her vil Kystverket blant annet teste ut intern samhandling, men også samarbeid med de andre aktørene og hvordan holde departementet oppdatert om situasjonen.
Arctic Reihn øvelsen er viktig for Kystverket for å identifisere hvordan denne type hendelser skal håndteres.
– Vi har gjennom planleggingen gjort oss mange nyttige erfaringer, og etter at øvelsen er gjennomført vil vi nok ha enda flere erfaringer som vi vil bruke til å forbedre vårt beredskapsplanverk, sier Hans Petter Mortensholm, direktør for miljøberedskap i Kystverket.
- I tillegg til de nevnte partnerne deltar en rekke andre aktører. Den fullstendige listen over deltakere og mer informasjon om øvelsen finnes på www.dsb.no/arctic-reihn
Kontaktpersoner:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Morten Harangen, presseansvarlig kommunikasjon Telefon: +47 41 29 37 70 e-post:
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
Hallfrid Simonsen, seniorrådgiver kommunikasjonsenheten Telefon: +47 915 81 135 e-post:
Kystverket
Lill Haugen, kommunikasjonsrådgiver Telefon: +47 47 50 50 60 e-post:
Hovedredningssentralen
Anja Kristin Bakken, seniorrådgiver kommunikasjon Telefon: +47 482 00 284 E-post: