Målet for «Nordic Exercise 2026» var å teste både utstyr, prosedyrer og det internasjonale samarbeidet som skal tre i kraft dersom et fartøy må losses i en nødsituasjon.
Øvelsen styrker den nordiske beredskapen mot akutt forurensning og deltakerne var med på workshop og teoretisk gjennomgang på den første dagen, deretter praktisk trening den påfølgende dagen.
Effektene av treningen er standardisering og interoperabilitet på tvers av landene som skaper en styrket felles beredskap. Og bakteppet for treningen er svært aktuelt:
─ Med tanke på økt trafikk med fartøy fra skyggeflåten langs kysten øker også sannsynligheten for at vi vi treffer rederier som ikke vil ta ansvar for nødlossing under en hendelse. Derfor er øvelsen meget viktig for beredskapen og samarbeidet mellom nasjonene, sier seniorrådgiver i Kystverket, Martin Loeng.
Et samarbeid med røtter tilbake til 1971
Det nordiske samarbeidet om bekjempelse av olje- og kjemikalieulykker har sine røtter i en avtale fra 1971. Avtalen har siden blitt revidert, og den gjeldende versjonen – Københavnavtalen – ble vedtatt i 1993.
Samarbeidets rolle i arbeidet med å bekjempe olje- og kjemikalieulykker har endret seg over tid, blant annet som følge av at flere større internasjonale fora har blitt etablert for å behandle lignende problemstillinger. Til tross for dette har det nordiske samarbeidet bevart sin egenart og betydning ved å opprettholde nære forbindelser mellom landene. Dette legger til rette for felles innsatser ved ulykker og styrker de nordiske landenes samlede innflytelse i det internasjonale arbeidet.
Nordiske arbeidsgrupper, regionale øvelser og større møter utgjør viktige arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling mellom landene – et samarbeid som har stor verdi både på strategisk og operativt nivå.
Skal sikre kvalitet
Gjennom øvelsen ønsket landene å sikre at både utstyret og prosedyrene som er beskrevet i den såkalte København-manualen faktisk fungerer i praksis, og at samarbeidet mellom nasjonene og andre relevante organisasjoner sitter når det virkelig gjelder.
Historisk har det vært en utfordring med ulike koblinger på ulike fartøy ved slike operasjoner. I 2025 vedtok man en standardisering av koblinger i rammen av Københavnavtalen. På årets øvelse fikk man verifisert at nasjonene hadde fulgt opp dette vedtaket.
I tillegg til partnere knyttet til Københavnavtalen var også andre relevante aktører med for å kunne gjøre dette selv. Eksterne bergingsfirmaer og Kystvakten trente derfor på nødlossing av en havarist på vegne av Kystverket.
─ Ved en større hendelse vil Kystverket måtte samarbeide med ulike aktører med spesiell fagkompetanse. På årets øvelse hadde man med seg personell fra både DNV ERS og SDIR som faglig støtte, samt personell fra flere bergingsfirmaer. De bidro med meget god fagkompetanse for oppdragsløsningen, presiserer Loeng.
Samtidig fikk en del deltakere opplæring i bruk av oljelenseutstyret Current Buster 2 og 4, både i teori og ved praktisk utsetting fra kai og videre øvelse til sjøs ved indre havn i Horten.
Årets deltakere:
- KBV 001, KBV 310 fra Sverige
- Gunnar Thorsen, MHV 911, MHV 912 fra Danmark
- KV Bergen, OV Ryvingen fra Norge
- Vingaren fra rederiet OljOla (en svensk bunkringstanker og oljeprodukttankskip som har kontrakt med European Maritime Safety Agency, EMSA)
- Personell fra bergingsselskapene BOA, FARMAR, Bukser og Berging
- Deltagere fra DNV ERS og Sjøfartsdirektoratet
- Observatører fra Island og Færøyene