Hopp direkte til innhold

U-864: Ubåtvraket ved Fedje

Bilde av ubåtvraket U-864.

Det tyske ubåtvraket U-864 fra 2. verdenskrig ligger utenfor Fedje i Hordaland. Vraket ble funnet i mars 2003, og Kystverket har ansvaret for oppfølging av ubåtvraket på vegne av norske myndigheter.

Et område på 30 000 kvadratmeter rundt vrakdelene er forurenset av kvikksølv. Det har vært diskutert over lang tid hva som er det beste alternativet for å hindre videre forurensing, og en rekke utredninger og undersøkelser er gjennomført. 

Mer om U864

Spørsmål og svar

  • Hvorfor jobber Kystverket med forurensingen fra U-864?

    Da U-864 ble funnet mot slutten av 2003 ble det vurdert hvilken etat som skulle være ansvarlig for videre behandling. Kystverket er delegert myndighet i henhold til Forurensingsloven, og ivaretar Statens beredskap for akutt forurensning og skipsvrak. Det ble vurdert at forurensingen fra U-864 kunne bli akutt og Kystverket ble derfor tildelt denne oppgaven. Andre miljømyndigheter som Miljødirektoratet bistår Kystverket med sin kompetanse på forurensing.

  • Er det trygt å spise fisk og skalldyr som er fanget ved Fedje?

    Havforskningsinstituttet har fanget og analysert fisk og skalldyr i vrakposisjonen siden 2004. Disse resultatene viser at det er trygt å spise fisk og krabber. Innholdet av kvikksølv i fisk/skalldyr er på samme nivå som ellers i kyststrømmen på Vestlandet.

  • Kan forurensingen fra U-864 bli verre for miljøet?

    Dersom sjøbunnen tilføres karbon kan det bety mer omgjøring til metylkvikksølv. Dersom det tilføres et lag med rene masser vil dette forhindres. Det finnes heller ingen kjente kilder for karbon i nærheten til vrakdelene.

  • Hvordan kan kvikksølvet fra U-864 være farlig for mennesker?

    Kvikksølvet som ble transport i U-864 var metallisk kvikksølv. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det hoper seg opp i levende organismer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer. Metylkvikksølv er meget giftig og kan forårsake langtidsvirkninger i miljøet.

    Mennesker kan derfor være utsatt for kvikksølvet fra U-864 dersom fisk og skalldyr har høye verdier av metylkvikksølv. Siden det er lite karbon i sjøbunnen ved U-864, er det lite metylkvikksølv og det er derfor kvikksølvet i liten grad har påvirket miljøet.

  • Hvorfor er det utført så mange utredninger?

    Kystverket er underlagt Samferdselsdepartementet, og alle utredninger er utført på oppdrag fra de. I 2010 vedtok Regjeringen å legge utredningsarbeidet inn i Statens kvalitetssikringsordning. Dette innebærer at det skal gjennomføres Konseptvalgutredning og forprosjektering av politisk valgte alternativer. Dette arbeidet skal i tillegg kvalitetssikres eksternt. 

  • Hvorfor har Kystverket anbefalt å dekke til U-864?

    Kystverkets oppdrag har vært å anbefale et alternativ for å redusere miljørisikoen fra kvikksølvforurensingen, både på kort og lang sikt. Å dekke til U-864 betyr å isolere forurensingen der den er. Tildekking er vurdert av nasjonal og internasjonal ekspertise til å være et trygt alternativ på lang sikt, og er det tiltaket med minst risiko for å spre forurensing ut av tiltaksområdet under en operasjon. Kystverket har derfor anbefalt å dekke til forurensningen og kilden siden dette er et trygt alternativ på lang sikt, og det tiltaket med lavest risiko for å spre forurensede sedimenter på kort sikt.

  • Hvordan kan Kystverket være så sikre at tildekking er et trygt tiltak?

    Tildekking er en metode for å isolere forurensing, og benyttes i mange miljøtiltak både nasjonalt og internasjonalt. Kystverkets utredninger på tildekking er utført av ledende nasjonale og internasjonale eksperter. Det er i tillegg gjort lab-eksperimenter med sjøbunn fra vrakposisjonen med og uten tildekking for å analysere effekten.

  • Er tildekking trygt inn i fremtiden?

    Det er gjennomført omfattende arbeid for å spesifisere en tildekking som skal motstå ulike eksterne hendelser som jordskjelv, nødankring, fisketråler, korrosjon/kollaps av vraket. Disse og flere eksterne påvirkninger er utredet og presentert i utredningsdokumentene.

  • Vil ikke strømmen på sjøbunnen vaske vekk en tildekking?

    Kystverket har god kjennskap til strømforholdene på sjøbunnen og i vannvolumet ved U-864 siden strømmålere har vært utplassert i lang tid. En tildekkingen av vraket er dimensjonert til å bli å bli mellom 2 og 3 meter. Tildekkingen består av flere lag som skal beskytte mot erosjon, diffusjon, adveksjon.

  • Vil ikke eksplosivene gå av når vekten av en tildekking legges over vraket?

    Det er gjennomført omfattende vurdering av risiko for gjenværende eksplosiver både ved en evt. heving og tildekking. Disse vurderingene er utført med bistand fra Forsvarets eksperter. En tildekking vil ikke tilføre nok energi til at eksplosiver på sjøbunnen eller i vraket skal eksplodere.

  • Hvorfor kan ikke forurenset sjøbunnen bare fjernes?

    Sugemudring vil føre til en håndtering av store mengder vann, og stille store krav til vannbehandling. Dette vil medføre at det er store utfordringer å bruke sugemudring i tillegg til økt risiko for spredning av forurenset sjøbunn.

  • Hvorfor kan en ikke bare heve vraket?

    Dersom en enkel heving av U-864 kunne løst hele miljøutfordringen ville dette selvfølgelig ha vært det fortrukne tiltaket. Men virkeligheten er dessverre annerledes. Kvikksølvet ble lagret i beholdere i kjølen, og denne er begravd ca. 4,5 meter ned i sjøbunnen på det dypeste. I tillegg ble kjølen skadet og brukket opp under torpederingen i 1945. Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.

  • Hvordan er kostnader for de ulike miljøtiltakene estimert?

    Kystverkets kostnadsberegninger er gjennomført i henhold til Finansdepartementets veileder for usikkerhetsanalyse. Usikkerheter i alle prosjekter skal prises slik at våre politikere er kjent med den økonomiske risikoen i alle alternativer. Dette gjøres i alle store Statlige prosjekter. Heving av last er meget krevende og har større usikkerhet, dette medfører at det blir et betydelig dyrere alternativ uten at det gir noen miljøgevinst.

  • Hvorfor la Kystverket støttefylling i 2016?

    Kystverket la en støttefylling i vrakområdet i 2016 for å redusere risikoen for utrasing av sjøbunnen ved vraket av forskipet. Dette var basert på geotekniske analyser og denne risikoen måtte håndteres forut for alle senere miljøtiltak. En støttefylling på 7 meters høyde ble lagt i dalbunnen og vil ikke være til hinder for valg av miljøtiltak.

  • Hvorfor kan ikke norsk «subsea» kompetanse løse problemet?

    Vurderinger knyttet til vurdering av miljørisiko er utført av eksperter innen kjemi og geokjemi. Kompetansen i subsea-miljøet er benyttet av Kystverket i mulighetsstudier i de ulike alternativene for miljøtiltak.

  • Hva gjør Kystverket nå med U-864?

    Kystverket er en fagetat underlagt Samferdselsdepartementet. I Statsbudsjettet for 2018 fikk Kystverket i oppdrag å fortsette den årlige miljøovervåkingen av fisk og skalldyr. Dette arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet på vegne av Kystverket.

Rapporter og dokumenter

Konseptvalgutredning for håndtering av U864.pdf

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Kystverkets anbefaling (2014).pdf

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Styringsdokument for alternativ 1 - tildekking av vrak og forurenset havbunn.pdf

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Vedlegg til styringsdokument, alternativ 1.pdf

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Styringsdokument for alternativ 3 - Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn.pdf

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Vedlegg til styringsdokument, alternativ 3.pdf

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved U864.pdf

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Kvalitetssikring fase 1 (KS1 - Konseptutvalg) av Håndtering av.pdf

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

DNV-rapport 2008 - Vurdering av hevingskonsept.pdf

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Tilleggsstudier knyttet til DNVs rapport fra 2008.pdf

Last ned
Andre dokumenter Publisert Oppdatert

Kontakt

Seniorrådgiver

Knut Markus Arnhus /
Til toppen